-
Klær
Hvordan havner et brukt Bik Bok-skjørt opp i Kenya?
Her er historien om hvordan et plagg du leverer i innsamlingsdunken, kan bidra til klessøppel i land langt borte.
Vi festet sporingsbrikker på 14 klesplagg.
Så leverte vi dem i innsamlingsbokser rundt om i landet for å finne ut hva som skjer med våre brukte klær.
Dermed kunne vi følge plaggenes bevegelser på ulike kart.
Ett plagg fikk ny eier her i Norge og seks sporingsbrikker mistet vi kontakten med.
Sju av plaggene ble sendt ut til Øst-Europa og så ut til å stoppe der.
Så ble det stille.
Et par måneder senere begynte plaggene å bevege seg.
16500 km reisevei
En stund senere fikk vi inn nye signaler. Skjørtet fra Bik-Bok som vi leverte i en boks i Oslo, hadde reist 16 500 kilometer fra Norge, via Polen, til Kenya og havnet nå på Gikomba-markedet i Nairobi. Det siste plagget er fortsatt i bevegelse og er sist sett i Pakistan.
Plaggene reiste langt – hva så?
En av de som har fulgt reisen til plaggene er tekstilrådgiver Åsa Paaske Gulbrandsen i Framtiden i våre hender. Hun løfter frem at det bare det siste året har kommet mange rapporter og medieavsløringer om brukte klær på avveie i land i sør.
Spesielt relevant er en rapport fra Changing markets som beskriver hvordan storstilt eksporten av brukte klær fra Europa blir fører til et avfallsproblem i land som f.eks Kenya.
“Markedet skjørtet havnet på har store avfallsproblemer. I Kenya rapporteres det om at over 40 prosent av de brukte klærne som kommer inn ender som søppel.”
Usikkert hva som skjedde med plaggene
Åsa understreker at det er usikkert hva som har skjedde med plaggene som havnet i Guinea, Yemen og Kenya. – Vi har prøvd å komme i kontakt med selgere i nærheten av de spesifikke plaggene uten hell. Klær som havner på dette eller lignende markeder i Afrika har vi ikke kontroll på. De kan bli brukt, omsydd, kastet eller brent. Det vi vet helt sikkert er at det er store utfordringer med volumene og avfallshåndteringen, sier Gulbrandsen.
Bekymret over utviklingen
Leder i Framtiden i våre hender Anja Bakken Riise synes det er bekymringsverdig hvordan de økenede volumene fører til problemer i mottaksland.
“De som samler inn klær, må ha bedre kontroll og vise mer åpenhet om hva som skjer med klærne.”
Hun mener at selv om en del av klærne får nye eiere, eller gir inntekter til frivillige organisasjoner, så er volumene er for store og kvaliteten for lav.
Kleskjedene er hovedansvarlig
Anja understreker at det er kleskjedene som må sørge for å bremse overproduksjonen og betale for alle klærne som til slutt blir søppel. Både Norge og i utlandet. Det kan regjeringen gjøre noe med hvis de innfører strengere miljøkrav på tekstiler.