Hopp til hovedinnhold
  • Klær

Fem plagg i året - tar du utfordringen?

Publisert 07. august 2023
Hvert femte plagg i norske klesskap blir ikke brukt, har forskere i Norge funnet ut. I lang tid har brukthandelen vært en løsning på vårt overforbruk.

Morsomt og miljøvennlig. Her er min lille protest mot klessøppelet.

Blir du preget av dystre nyheter? For å ikke snakke om nye klimarapporter, klimamål og løfter om at politikerne skal gjøre noe med problemet. En gang i framtiden, bare ikke akkurat nå.

Når ubehaget trenger på, tenker du kanskje: Hva kan jeg gjøre? Ikke minst: Hva kan jeg gjøre, som gjør at de som faktisk er ansvarlige, gjør mer?

Svenske Aftonbladet har avslørt at millioner av gamle Hennes & Mauritz-plagg havner som søppel i elver, berg og strender i Ghana. Samtidig markedsfører klesgiganten seg som bærekraftig:

«De eneste trendene det er verdt å følge? Resirkulering og reparering», skriver H&M på sine nettsider. «Det er på tide å gjøre moten bedre for både mennesker og miljøet», fortsetter de.

Så viser det seg altså at Hennes & Mauritz sender klærne til afrikanske land og overlater ansvaret til dem.

“Å sette en stopper for en klesindustri på speed er bransjens og politikernes ansvar.”

Klimagassutslipp fra klesindustrien er større enn utslippene fra flytrafikk. Halvparten av klærne laget av fast fashion-industrien er kastet under ett år etter at det er kjøpt.

Årsaken er kleskjedenes overproduksjon. Et vanvittig reklamemaskineri, rå utnytting av arbeidskraft, mer billig plast i klærne og dårligere kvalitet, har gjort at industrien doblet klesproduksjonen mellom 2000 og 2014, ifølge FN.

Du har ikke ansvaret for kleskjedenes overproduksjon. Volumet av klær på markedet må ned, og kleskjedene må ta ansvar for søppelet de produserer.

Men du har en stemme, og din stemme er viktig. Hva om vi laget en liten protest mot alt dette?

Så la oss gå inn i kjernen av problemet, nemlig påvirkningen på klima og miljø. Tyske forskere har laget et regnestykke på hvor mye klær som faktisk er nok klær.

Med det mener de et klesforbruk som dekker behovene i vinterlige land, og et klesforbruk som holder oss innenfor Paris-avtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grad.

Fem nye plagg i året var deres konklusjon. Brukte klær kommer i tillegg. Det gjør også sko, truser og sokker.

Mer enn nok for noen. En stor omstilling for andre. Men uansett en morsom utfordring? Du klarer deg faktisk med fem nye plagg i året.

Hva med å byttelåne klær med venner eller kollegaer? Eller kjøpe noe du er sikker på at virkelig vil skinne fra klesskapet om morgenen? Kan du bli mer fornøyd med hvert kjøp, og kanskje til og med få orden i klesskapet?

Forslaget om fem plagg i året kommer etter grundige undersøkelser av andre måter å redusere miljøkonsekvensene av klesforbruket på. Å øke brukstiden per plagg, redusere vask og tromling, kjøpe brukt og ansvarlig innlevering, ble også undersøkt.

Forskerne så nærmere på effekten av disse tiltakene i de 20 rikeste landene i verden. Resultatet var slående. Redusert forbruk var mer enn dobbelt så effektivt som alle de andre tiltakene til sammen.

Hvert femte plagg i norske klesskap blir ikke brukt, har forskere i Norge funnet ut. I lang tid har brukthandelen vært en løsning på vårt overforbruk.

Hvert år importerer Norge i snitt 15 kilo nye tekstiler per person, hvor 13 kilo er til privat bruk. Samtidig donerer hver av oss 12 kilo brukte klær i året. 97 prosent av de donerte klærne sendes ut av landet. Gjennomtrekket er stort, og historiene fra land som Ghana forteller oss hvor klærne kan havne.

Å sette en stopper for en klesindustri på speed er bransjens og politikernes ansvar. Sammen kan vi likevel finne måter å si ifra på.

Ta utfordringen, og send den videre til andre. Da vil vi kanskje nå opp til toppen av næringskjeden. Der hvor politikerne sitter, sammen med klesgiganter som Hennes & Mauritz.