Ekstrem klimaulikhet

Det viser Oxfams nye rapport «Disaster Divide», som avdekker hvor skjevt fordelt ansvaret for klimakrisen er mellom verdens rike og fattige.

Rapporten estimerer at vi som tilhører de 10 % rikeste i verden er ansvarlig for nesten 60 % av den globale oppvarmingen som har skjedd siden 1990, mens den fattigste halvparten kun har bidratt med rundt 9 % til sammen.

Jo nærmere toppen av inntektsstigen man kommer, desto mer ekstreme blir utslippene. Oxfam estimerer at:

• En person blant de rikeste 0,1 prosentene har bidratt nesten 400 ganger mer til dagens ekstreme hetebølger enn en person i den fattigste halvdelen av verdens befolkning.
• Den rikeste 1 prosenten har stått for nesten 20 % av den globale oppvarmingen siden 1990. Per person er det 100 ganger mer enn en person i den fattigste halvdelen av menneskeheten.

I rapporten benyttes det et forbruksbasert klimaregnskap, som betyr at ansvaret for utslippene allokeres til de som etterspør og kjøper varene og tjenestene, uavhengig av hvor i verden disse varene er produsert.

Tjener på klimakrisen

Luksusforbruk som private jetfly, store yachter, flere biler og overdimensjonerte boliger, er noe av grunnen til at superrike som oftest også har et så enormt klimafotavtrykk. Én tur med privatfly slipper i snitt ut like mye klimagasser som det en gjennomsnittlig verdensborger slipper ut fra alt sitt forbruk i løpet av et helt år.

Oxfams nye «Destroy & Rebuild» Indeks viser også hvordan superrike investorer tjener store penger på klimakrisen, fordi mange investerer både i svært utslippsintensive næringer – som fossile energiselskaper – så vel som i private selskaper som driver katastrofehåndtering og reparasjon av bygg og infrastruktur etter at ekstremværhendelser har inntruffet. De får dermed «dobbel profitt».

Verdens fattige betaler regningen

Til tross for at de har bidratt marginalt til klimakrisen, er det verdens fattige – hovedsakelig i det globale sør – som rammes hardest av klimaendringene.

Fattige mennesker bor ofte i mer værutsatte områder, har mindre sparepenger og kapital til å forsikre seg eller håndtere katastrofer, og jobber i større grad i næringer som er svært sårbare for ustabilt klima, som jordbruk, eller fiske.

Rapporten viser at opptil én milliard mennesker kan bli drevet på flukt innen 2050 på grunn av klimakrisen.

Redusert matproduksjon og økte priser

Klimaendringene forventes å redusere den globale matproduksjonen, og øke matvareprisene. En ny studie viser at temperaturøkningen som er anslått for 2035, vil kunne øke den globale matvareinflasjonen med mellom 0,92 og 3,23 prosentpoeng per år, såkalt klimaflasjon.

For fattige husholdninger som allerede bruker størsteparten av inntekten sin på mat kan dette få katastrofale konsekvenser, og skyve enda flere ut i ekstrem fattigdom.

Rapporten viser også at mer og mer av verdens landbruksjord kjøpes opp og kontrolleres av noen få svært rike personer, selskaper og finansielle aktører, og at flere har benyttet ekstremvær og kriser til å skru opp matvareprisene mer enn de økte produksjonskostnadene skulle tilsi.

Rike forurensere må betale

Oxfam etterlyser blant annet høyere skatter på ekstrem rikdom, private jetfly, og forurensende selskaper for å kutte utslippene på en rask og rettferdig måte. I tillegg krever organisasjonen økte bevilgninger til klimafinansiering til det globale sør og at politikerne setter en stopper for private selskapers mulighet til å profitere på klimakatastrofer.