Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Lorentzen-selskapet Aracruz Celulose i Brasil møter sterk motbør mot selskapets forsøk på å få deler av sine eukalyptus-plantasjer miljøsertifisert. En bred allianse av organisasjoner og personer fra alle samfunnslag i delstatene hvor Aracruz Celulose driver plantasjene, har i første omgang klart å utsette prosessen med miljøsertifiseringen.
Årets julepresang heter "Handlingsplan for menneskerettigheter". Den er fra regjeringen, og den er adressert til NHO.
Den første og eneste norskproduserte dykkerklokken skulle ha befunnet seg på utstilling hos Norsk Oljemuseum. Den kunne utgjort et midtpunkt i en illustrasjon over de vanskelige arbeidsforholdene til nordsjø-dykkerne i årene før det ble stilt helse- og sikkerhetskrav til denne farlige virksomheten. I dag befinner klokken seg på havbunnen utenfor kysten av Bombay i India. Det som skulle vært en gave til Norsk Oljemuseum, ble i stedet "dumpet" i et fattig land med slappere sikkerhetskrav.
Tupinikim- og Guarani-indianerne har offentliggjort et brev hvor de slår fast at kampen for å få tilbake landområder fra Lorentzen-selskapet Aracruz Celulose ikke er over. I brevet erklærer de at avtalen de inngikk med selskapet i 1998 ble tvunget på dem i en situasjon hvor tungt bevæpnet brasiliansk politi hadde omringet deres landsbyer. Indianerne har brukt deler av erstatningssummen som Aracruz Celulose måtte ut med til selvbergingsaktiviteter. Men inflasjonen har spist opp mye av pengene og indianerne krever reforhandlinger av avtalen.
Det norskeide ferieparadiset Club KonTiki på den lille øya Mactan i Filippinene har i tre år nektet å underskrive den kollektive tariffavtalen som arbeiderne og ledelsens advokat forhandlet fram i 1996. Ifølge fagforeningen svarer ikke ledelsen en gang på henvendelser, og arbeiderne har tatt ut varsel om streik.
Filippinske representanter for en bredt sammensatt allianse mot gruveselskapet Mindex sitt planlagte nikkelprosjekt på den filippinske øya Mindoro, utfordret under sitt Norgesbesøk aksjonærer til å trekke seg ut av det norske selskapet. Filippinerne hadde også en rekke møter med fagorganisasjoner, kirken, pressen og miljøbevegelsen for å samle støtte til sitt krav om at Mindex skal skrinlegge prosjektet, som møter massiv motstand lokalt.
Nærings- og handelsdepartementet reiser på tur til Iran i november for å se om de kan åpne noen dører for næringslivet. Statens egne gullgutter, Statoil, Norsk Hydro og Telenor har meldt seg på for en guidet tur, i det som kan synes som et jomfruelig og fruktbart marked.
Gruveselskapet Mindex hevdet nylig at 100.000 underskrifter er samlet inn til støtte for selskapets nikkelprosjekt på den filippinske øya Mindoro. Nå viser det seg at mange ga sin underskrift til det de trodde var en protest mot det norske gruveselskapets planer eller til helt andre formål. Nylig vedtok ordførerne fra samtlige kommuner i provinsen en felles resolusjon som krever at prosjektet skrinlegges. Rapporter om demonstrasjoner mot Mindex kommer stadig, mens en Mindex-finansiert urbefolkningsorganisasjon har inngått en avtale med det norske gruveselskapet til fordel for gruveprosjektet.
Strømmestiftelsen og Framtiden i våre hender utfordret i august næringsminister Lars Sponheim til å reise til India, for å besøke prosjektområdet hvor Norsk Hydro planlegger sitt alumina-raffineri.
Kvaerner R.J Brown i Singapore fikk i 1997 en kontrakt for britiske Premier Oil, som er operatør på det burmesiske gassfeltet Yetagun, i et joint venture med blant andre militærdiktaturets eget oljeselskap. Norske myndigheter oppfordret allerede i 1996 norske selskaper til ikke å ha økonomisk samkvem med Burma, og i fjor opplyste Kværner Energy at de ikke ønsket å involvere seg i landet, altså samtidig med at en annen del av konsernet arbeidet med Yetagun-utbyggingen. Kværner prioriterte det gode forholdet til kontraktøren, framfor å følge myndighetenes boikottoppfordring.
De siste årene har Mustads fiskeutstyrsfabrikk i Filippinene hatt dalende salg, noe ledelsen har brukt som argument for masseoppsigelser. Samtidig gjør selskapet utstrakt bruk av underkontraktører, som betaler arbeiderne langt under lovbestemt minstelønn. Eieren av to av underkontraktørene er kona til tidligere administrerende direktør hos Mustad gjennom en årrekke. Hun la likegodt ned produksjonen ved en av fabrikkene da arbeiderne fagorganiserte seg. Mustad-arbeiderne selv frykter ytterligere oppsigelser, og har skrevet brev om problemene til ledelsen i Norge - uten å få svar.
Mustad fiskeutstyrsfabrikk i Filippinene har i flere år trukket trygdepenger fra arbeidernes lønninger og stukket dem i egen lomme, ifølge fagforeningen. Trygdevesenet i landet har på grunn av dette nektet å betale arbeiderne sykepenger, svangerskapspermisjon og andre sosiale ytelser. Mustad-ledelsen i Norge innrømmer sommel med innbetalingene og skylder på likviditetsproblemer.