Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Økernveien 94, 0579 Oslo

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Stopp sløsepolitikken!
Skal vi bekjempe klima- og naturkrisa må vi bekjempe overforbruket!
Støtt kravene!

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Jonas Gahr Støre på talerstolen

Statsbudsjettet må nå klimamålet

Med det nye statsbudsjettet, legger regjeringen opp til at vi ikke skal nå klimamålet for 2023. Det er altfor dårlig. Klimakrisen er her nå og vi kan ikke ha enda flere år hvor klimamålene våre ikke blir nådd. Vi kan ikke løse hele klimakrisa eller redde all natur i ett budsjettår, men statsbudsjettet gir en mulighet til å ta store steg i riktig retning.

Foto: Arbeiderpartiet (CC BY-ND 2.0)
Foto: Arbeiderpartiet (CC BY-ND 2.0)

Med det nye statsbudsjettet, legger regjeringen opp til at vi ikke skal nå klimamålet for 2023. Det er altfor dårlig. Klimakrisen er her nå og vi kan ikke ha enda flere år hvor klimamålene våre ikke blir nådd. Vi kan ikke løse hele klimakrisa eller redde all natur i ett budsjettår, men statsbudsjettet gir en mulighet til å ta store steg i riktig retning.

Dagen statsbudsjettet lanseres er en dag for stolte tradisjoner. På kontorer over hele Norge dukker folk opp tidlig for å ta imot nøkkeltallene som kommer kl. 8, budsjettdokumentene som kommer kl. 10 og Finanstalen som følger. Ansatte og representanter på Stortinget venter urolig på å få fatt i sine utgaver av de tunge dokumentene. Organisasjoner, bedrifter og andre som håper at sine saker er prioritert i budsjettet har gjort et sterkt forarbeid, vet akkurat hvor de skal lese, og håper å være først ute med å sende sin pressemelding. Journalister prøver å finne det største scoopet og forbrukere klikker iherdig på sakene om hvilke konsekvenser budsjettet får for dem.

I år ble en ny tradisjon for statsbudsjettdagen født: Klima- og miljødepartementet leverte ikke bare sin sedvanlige budsjettproposisjon for sine ansvarsområder. De leverte også hva klima- og miljøministeren selv har kalt en “grønn bok” eller et “klimabudsjett”, nemlig sin egen Klimastatus og –plan.

For oss som lenge har etterspurt at klima må bli førende for norsk økonomi er dette i utgangspunktet oppløftende. På samme måte som at vi ikke kan bruke mer penger enn vi har, kan vi heller ikke slippe ut mer klimagasser enn vi tåler. Vi har ventet lenge på både verktøyet klimastatus og –plan utgjør, og på informasjonen som beregningene av utslipp vil gi oss.

Likevel hjelper det ikke med en ny plan, når planen er langt fra ambisiøs nok. Ministerens nye grønne bok legger faktisk ikke opp til å nå Norges klimamål. Vi forventer mye mer av denne regjeringa, og vil gjerne hjelpe dem på veien til å bli grønnere. Derfor gir vi dem her noen tips på vei inn i budsjettforhandlingene.

Disse samlede innspillene viser ikke alle pengene vi har lyst til å flytte, og gjenspeiler ikke alle sakene vi jobber med. Dette er en samling av våre prioriterte innspill – de er få nok til at de alle er godt mulige å gjennomføre på ett budsjettår, og de er kraftfulle nok til å gi et solid retningsskifte for statsbudsjettet. Med disse endringene vil Norge rigge seg langt bedre for å nå klimamålet. Vi kaller det 23 grep for et bedre statsbudsjett i 2023.

Slik kan vi nå klimamålet for 2023

I krisetid skal man ikke bare slukke branner. Man må også rigge seg til å bli bedre rustet for kommende kriser. Det gjør vi når vi foreslår å gi en milliard til Klimasats for å sikre utslippskutt ute i kommunene, si nei til oljeboring på Wisting-feltet, sikre nok penger til å følge opp Åpenhetsloven, styrke Bionova for å kutte utslipp i jordbruket og de andre bionæringene, nedskalere motorveiprosjekter for å heller utvikle jernbanen, og sørge for at vi utdanner nok reparatører som kan gjøre at tingene våre varer lengre.

Les mer om disse grepene og mange andre i vårt budsjettinnspill.