Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Økernveien 94, 0579 Oslo

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Stopp sløsepolitikken!
Skal vi bekjempe klima- og naturkrisa må vi bekjempe overforbruket!
Støtt kravene!

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Slik bør en lov mot matkasting se ut!

Vi kaster enorme mengder mat, og er nødt til å få på plass en matkastelov! Men hvordan skal den se ut?

Matkasting er sløsing med dyrebare ressurser. Vi trenger en matkastelov! Foto: Jim West / Alamy Stock Photo
Matkasting er sløsing med dyrebare ressurser. Vi trenger en matkastelov! Foto: Jim West / Alamy Stock Photo

Vi kaster enorme mengder mat, og er nødt til å få på plass en matkastelov! Men hvordan skal den se ut?

Skriv under for en matkastelov her!

Vi jobber iherdig for å få på plass en matkastelov i Norge! En slik lov vil sette fart på reduksjonen av det store matsvinnet som skjer hele veien fra hav og jord til bord her i landet.

Dette er viktig fordi kasting av store mengder spiselig mat har betydelige miljømessige konsekvenser,i og er uansvarlig når mange folk sliter med å skaffe nok å spise.

Vi har tidligere samlet over 25 600 underskrifter fra nordmenn som støtter en matkastelov! Og 84 prosent av forbrukere sier ønsker seg en slik lov ifølge en ny spørreundersøkelse.

Reduksjon av matsvinnet er også et av de billigste og mest effektive klimatiltakene vi har, og er til og med vurdert som samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Hvordan burde en norsk matkastelov se ut?

Regjeringa lover i Hurdalsplatformen at de skal utarbeide en matkastelov, men hvordan burde denne se ut for å være effektiv? Og hvilke problemer bør den løse?

Framtiden i våre hender jobber for at den norske matkasteloven skal bli en helhetlig løsning som omfatter håndtering og forebygging av matsvinn i hele verdikjeden. Altså fra bonden eller fiskeren, hele veien til dagligvarebutikken, og til spisebordet hjemme.

Det viktigste er at en lov vil forplikte og motivere dagligvarebutikkene, matvareprodusentene og grossistene til å forebygge matsvinn. Dette inkluderer tiltak som gjør det lettere for deg og meg å ikke kaste maten som allerede ligger i kjøleskapet, og for bonden å få levert større deler av avlingene sine som per i dag ikke treffer form- og skjønnhetsstandardene som kreves for at maten skal havne i butikken.

Det må også tilrettelegges for at det skal lønne seg for aktørene i matbransjen, som dagligvarebutikker og restauranter, å bestille riktig mengde mat basert på hva de faktisk selger heller enn å bestille for mye for å så kaste. I tillegg burde tilbudet tilpasses mer til hva de som skal spise maten ønsker, som for eksempel i matbutikkene burde bety å tilby:

  • pakningsstørrelser som passer alle typer husholdninger.
  • mer salg av snåle frukt og grønt på fast basis.
  • flere ting som selges i løsvekt,
  • gode tilbud også til de som kjøper i små volum.

Til slutt blir det viktig at en matkastelov pålegger aktører i matbransjen å gi videre overskuddsmaten som allikevel oppstår på tross av tiltakene over.

Denne maten burde fortrinnsvis gis til veldedige formål, enten gjennom Matsentralen eller direkte til organisasjoner som Kirkens Bymisjon som kan bruke denne til å servere varme måltider til folk som trenger det.

Hvis mengden uunngåelig overskuddsmat er større enn det som trengs av veldedige organisasjoner bør det oppfordres til annen omfordeling, som gjennom avtaler mellom grossister eller bønder og kantiner på skoler eller arbeidsplasser.

Menyer som inkluderer overskuddsvarer fra bonden for å sikre matredding kan bli en spennende utfordring for kokker, som allerede skjer på enkelte kantiner i Norge!

Hvordan burde loven formes for å løse disse problemene?

Målet om halvvering av matsvinnet innen 2030 burde lovfestes på lik linje som de generelle målene om reduksjon av utslipp i klimaloven. Dette vil sikre at myndighetene forplikter seg til å følge opp arbeidet mot målet.

I tillegg vil vi få på plass en forskrift for opprettelsen av en helhetlig ordning som sikrer både forebygging av matsvinn i hele verdikjeden samt omfordeling av overskuddsmat, fortrinnsvis til veldedige formål.

Vi mener det kan være naturlig å se produsentansvarsordningene vi har i Norge i dag for hvordan dette kan gjøres, slik at vi kan hente inspirasjon fra blant annet panteordningen, der drikkevareprodusenter finansierer både returordning og holdningsskapende informasjonsarbeid.

Produsentansvar er en type ordning som har vært brukt i Norge i over tjue år og som følger «forurenser betaler»-prinsippet, der de som selger produkter ansvarlige for å forebygge avfall og betale for dette arbeidet.

På samme måte kan matbransjen få retningslinjer for hvordan de burde redusere matsvinn, samt være med på å finansiere både logistikkapparatet rundt håndtering av overskuddsmat og informasjonsarbeid som gir oss forbrukere mer kunnskap om hvordan å unngå matsvinn hjemme.

Andre land har lignende lover

Det er etter hvert flere land som har fått på plass ulike former for matkastelover. Disse kan vi også tjene på å hente inspirasjon fra når det skal utformes en matkastelov i Norge:

  • Frankrike: Loven i Frankrike fra 2016 – den såkalte Garot-loven etter tidligere matminister Guillaume Garot)– var tidlig ute og har vært inspirerende for oss her i Norge. Den påla større matbutikker å inngå samarbeid med veldedige organisasjoner for å sikre donering av overskuddsmat. Loven har siden blir bygget videre på, og det er nå lover som også dekker tidligere ledd i verdikjeden for mat.
  • Italia: Italia innførte også en matkastelov i 2016, hvor matbedrifter insentiveres gjennom reduksjon i avfallsavgifter dersom de er flinke på reduksjon av matsvinn.
  • Japan: I 2019 fikk Japan en matkastelov som spesifikt adresserer matsvinn som oppstår blant næringsaktører før maten når fram til sluttforbruker.
  • California, USA: Fra januar 2022 har delstaten California også fått en matkastelov, som både omhandler svinn i bransjen og sikrer bedre returordninger for husholdninger.

Nå haster det å også få på plass en lov i Norge! Vi ligger bak skjema for reduksjon i matsvinn, med en nedgang på kun 9,5% fram til 2020. Nå krever vi handling.

Vi har brukt over én tredjedel av perioden 2015-2030 der vi skal oppnå halvering av matsvinnet, og har bare kommet én femtedel av veien!

Skriv under for en matkastelov her!

Les mer om hvorfor matsvinn er et problem her.