Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Økernveien 94, 0579 Oslo

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Stopp sløsepolitikken!
Skal vi bekjempe klima- og naturkrisa må vi bekjempe overforbruket!
Støtt kravene!

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Hva skjer egentlig med det butikkene ikke får solgt?

Kleskjedene sitter igjen med minst 700 tonn ikke-solgte tekstiler årlig.

Kleskjedene sitter igjen med minst 700 tonn ikke-solgte tekstiler årlig.

100 milliarder klær produseres hvert år. Klær og sko står for åtte prosent av verdens klimagassutslipp – mer enn fly og skipsfart til sammen!

To av tre nye plagg lages i syntetiske fibre, altså plast, fordi det er billigere å lage og kjøpe. I januar viste NRK hvordan enorme mengde brukte klær dumpes på søppelplasser i andre land, som Atacamaørkenen i Chile.

Store mørketall

Det er ikke bare de brukte klærne som skaper en avfallskrise i verden, også de store overskuddslagrene kjedene sitter igjen med hvert år er en utfordring. 

Det er per i dag helt frivillig for kjedene å føre oversikt over hva som skjer med plaggene de ikke får solgt, så det er store mørketall på hvor store volum det er snakk om, og vi kan ikke vite hvor mye som destrueres av kjedene ved forbrenning og hvor mye som doneres.

Fra kartlegginger vet man at 97 prosent av innsamlede brukte tekstiler og tekstilavfall sendes til andre land. Bare tre prosent går til gjenbruk, gjenvinning eller brennes her i Norge.

Ifølge Østfoldsforskning sitter kleskjedene igjen med minst 700 tonn ikke-solgte tekstiler årlig, og potensielt mye mer. Kjedene oppgir selv at de sender 95 tonn til forbrenning årlig, men tallet kan være mye høyere siden de største kjedene ikke ville eller kunne oppgi tall på dette.

Donert i Norge, sendt til utlandet

I rapporten oppga 45 prosent av de spurte kleskjedene at de donerte minst noe av overskuddsklærne sine til inn til veldedige innsamlere. I 2018 oppga innsamlere at de mottok 600 tonn ikke-solgte tekstiler fra kjedene, vanligvis med en avtale om at dette ikke kan selges eller doneres til et land der merkevaren er representert.

Det betyr at klærne kjedene donerer ikke selges i Norge, men sendes ut av landet.

Klærne sendes gjerne først til sortering i et land, før de ender opp på bruktmarkeder i et annet. Ofte er dette fattigere land i sør. Det er lite informasjon om hva som skjer med klærne når de havner her. Mange av landene har manglende avfallshåndtering og klærne ender derfor til slutt på søppeldynger.

Butikker ødelegger overflødige varer

Framtiden i våre hender har mottatt tips fra våre følgere som jobber i butikk om at noen butikker ødelegger overflødige varer. Noen melder om at reklamasjonsvarer ødelegges før de kastes, eller at de ødelegger varene for å forhindre dumpster-diving.

Flere av følgerne våre understreker at varene de har blitt bedt om å ødelegge på jobb var helt plettfrie returvarer. De rapporterer også om at sesongvarer blir kastet etter endt sesong.

Mye returvarer, lite informasjon

Det er også lite informasjon om hva som skjer med returvarer. For eksempel shoppet nordmenn for rundt to milliarder kroner hos Zalando og Boozt i 2018. De to nettbutikkene hadde en returandel på henholdsvis 50 og 40 prosent samme år.

Netthandelen har også økt under korona. Dette gir store transportkostnader og emballasjebruk som kommer på toppen av utslippene fra produksjonen av klærne.

Billigere å ødelegge enn å gi bort

I dag er det er billigere for virksomheter å destruere usolgte varer enn å gi dem bort. Butikker kan nemlig skrive av ødelagte varer på skatten, men må betale skatt og merverdiavgift for å gi bort varer til andre som kan bruke dem – som for eksempel en bruktbutikk. I 2019 avdekket Aftonbladet at helt nye varer ble destruert på et XXL-varehus i Sverige.

I 2021 ønsket Framtiden i våre hender å finne mer ut av hva som skjer med de overflødige varene fra butikkjeder i Norge. Vi sendte derfor ut en undersøkelse til 32 merkevarer som selger sportsklær og utstyr, moteklær, interiør og møbler, og elektronikk.

Kun 11 aktører svarte. Vi spurte hvor mange varer som er overflødige i løpet av et år, hva de gjør med de overflødige varene, hvilke gjenbruksaktør de donerer varene til og om det har skjedd endringer i tallene over tid. Svarene vi fikk var kort oppsummert: vage og mangelfulle.

Dette mener Framtiden i våre hender understreker behovet for en produsentansvarsordning, som blant annet stiller krav til åpenhet rundt volum og håndtering av overskudds- og returvarer.

I dag slutter kjedenes ansvar straks klærne er kastet eller donert bort. Fast fashion-modellen med overproduksjon av klær går hardt utover både folk og miljø. Det vil vi endre på!

Framtiden i våre hender jobber for:

  • At Norge må gjøre som flere andre land, som Frankrike og Danmark, og gir kleskjedene mer ansvar for det som skjer med klærne deres, fra produksjon til de eventuelt kastes (en såkalt produsentansvarsordning). Med en slik ordning må kjedene for eksempel være åpne om hvor mye klær som blir returnert eller de ikke for solgt, og jobbe systematisk for å redusere overskuddsvolumet hvert år. I tillegg bør det stilles krav om at kjedene legger mer om til reparasjon, utleie og gjenbruk.
  • Levetidsmerking, som viser hvor lenge det er forventet at klærne skal vare og hvor enkelt det er å reparere. Garantien på plagget må vare like lenge som forventet levetid.
  • Dyrt å kaste, billig å gjenbruke. Skatte- og avgiftsreglene bør endres så det ikke lønner seg for kjedene å kaste det de ikke får solgt. Vi vil fjerne momsen på donasjon av overskuddsvarer til gjenbruk.
  • Miljøavgift på klær. I dag er klær kunstig billige, fordi prisen ikke reflekterer klima- og miljøpåvirkningen klærne har, og arbeidsinnsatsen som ligger bak. En miljøavgift, for eksempel på plastinnhold og CO2-utslipp, vil gjøre det dyrere for kjedene å lage miljøfiendtlige klær, slik at det lønner seg å produsere mindre volum, i bedre kvalitet.
  • Slutt på fast-fashion. Det må produseres mindre klær av bedre kvalitet, og de som produserer klærne våre må få skikkelig lønn og arbeidsforhold.
  • Skikkelig arbeidsforhold og en lønn å leve av for tekstilarbeiderne. Kjedene kan tilby kunstig billige klær fordi de bestiller enorme volum av klær (mer enn de noen gang får solgt) og produserer klærne i land hvor miljøreguleringer og arbeiderrettigheter står svakt.

Har du et hjerte for en grønn framtid?
Vi arbeider for miljøvennlig og etisk forbruk. Målet vårt er en rettferdig verden i økologisk balanse.
Bli medlem!