Hopp til hovedinnhold
  • Klær

Hva skjer egentlig med det butikkene ikke får solgt?

Publisert 14. februar 2022

Kleskjedene sitter igjen med minst 700 tonn ikke-solgte tekstiler årlig.

100 milliarder klær produseres hvert år. Klær og sko står for åtte prosent av verdens klimagassutslipp – mer enn fly og skipsfart til sammen!

To av tre nye plagg lages i syntetiske fibre, altså plast, fordi det er billigere å lage og kjøpe. I januar viste NRK hvordan enorme mengde brukte klær dumpes på søppelplasser i andre land, som Atacamaørkenen i Chile.

Store mørketall

Det er ikke bare de brukte klærne som skaper en avfallskrise i verden, også de store overskuddslagrene kjedene sitter igjen med hvert år er en utfordring. 

Det er per i dag helt frivillig for kjedene å føre oversikt over hva som skjer med plaggene de ikke får solgt, så det er store mørketall på hvor store volum det er snakk om, og vi kan ikke vite hvor mye som destrueres av kjedene ved forbrenning og hvor mye som doneres.

Fra kartlegginger vet man at 97 prosent av innsamlede brukte tekstiler og tekstilavfall sendes til andre land. Bare tre prosent går til gjenbruk, gjenvinning eller brennes her i Norge.

Ifølge Østfoldsforskning sitter kleskjedene igjen med minst 700 tonn ikke-solgte tekstiler årlig, og potensielt mye mer. Kjedene oppgir selv at de sender 95 tonn til forbrenning årlig, men tallet kan være mye høyere siden de største kjedene ikke ville eller kunne oppgi tall på dette.

Donert i Norge, sendt til utlandet

I rapporten oppga 45 prosent av de spurte kleskjedene at de donerte minst noe av overskuddsklærne sine til inn til veldedige innsamlere. I 2018 oppga innsamlere at de mottok 600 tonn ikke-solgte tekstiler fra kjedene, vanligvis med en avtale om at dette ikke kan selges eller doneres til et land der merkevaren er representert.

Det betyr at klærne kjedene donerer ikke selges i Norge, men sendes ut av landet.

Klærne sendes gjerne først til sortering i et land, før de ender opp på bruktmarkeder i et annet. Ofte er dette fattigere land i sør. Det er lite informasjon om hva som skjer med klærne når de havner her. Mange av landene har manglende avfallshåndtering og klærne ender derfor til slutt på søppeldynger.

Butikker ødelegger overflødige varer

Framtiden i våre hender har mottatt tips fra våre følgere som jobber i butikk om at noen butikker ødelegger overflødige varer. Noen melder om at reklamasjonsvarer ødelegges før de kastes, eller at de ødelegger varene for å forhindre dumpster-diving.

Flere av følgerne våre understreker at varene de har blitt bedt om å ødelegge på jobb var helt plettfrie returvarer. De rapporterer også om at sesongvarer blir kastet etter endt sesong.

Mye returvarer, lite informasjon

Det er også lite informasjon om hva som skjer med returvarer. For eksempel shoppet nordmenn for rundt to milliarder kroner hos Zalando og Boozt i 2018. De to nettbutikkene hadde en returandel på henholdsvis 50 og 40 prosent samme år.

Netthandelen har også økt under korona. Dette gir store transportkostnader og emballasjebruk som kommer på toppen av utslippene fra produksjonen av klærne.

Billigere å ødelegge enn å gi bort

I dag er det er billigere for virksomheter å destruere usolgte varer enn å gi dem bort. Butikker kan nemlig skrive av ødelagte varer på skatten, men må betale skatt og merverdiavgift for å gi bort varer til andre som kan bruke dem – som for eksempel en bruktbutikk. I 2019 avdekket Aftonbladet at helt nye varer ble destruert på et XXL-varehus i Sverige.

I 2021 ønsket Framtiden i våre hender å finne mer ut av hva som skjer med de overflødige varene fra butikkjeder i Norge. Vi sendte derfor ut en undersøkelse til 32 merkevarer som selger sportsklær og utstyr, moteklær, interiør og møbler, og elektronikk.

Kun 11 aktører svarte. Vi spurte hvor mange varer som er overflødige i løpet av et år, hva de gjør med de overflødige varene, hvilke gjenbruksaktør de donerer varene til og om det har skjedd endringer i tallene over tid. Svarene vi fikk var kort oppsummert: vage og mangelfulle.

Dette mener Framtiden i våre hender understreker behovet for en produsentansvarsordning, som blant annet stiller krav til åpenhet rundt volum og håndtering av overskudds- og returvarer.

I dag slutter kjedenes ansvar straks klærne er kastet eller donert bort. Fast fashion-modellen med overproduksjon av klær går hardt utover både folk og miljø. Det vil vi endre på!