Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Økernveien 94, 0579 Oslo

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Stopp sløsepolitikken!
Skal vi bekjempe klima- og naturkrisa må vi bekjempe overforbruket!
Støtt kravene!

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Foto: Arne Storrønningen

Folk flest støtter strengere klima- og miljøtiltak

Folk flest kan tåle både strengere regulering og høyere kostnader for å bidra til et mer rettferdig og bærekraftig samfunn. Det viser både vår egen og andre befolkningsundersøkelser.

Foto: Arne Storrønningen
Foto: Arne Storrønningen

Folk flest kan tåle både strengere regulering og høyere kostnader for å bidra til et mer rettferdig og bærekraftig samfunn. Det viser både vår egen og andre befolkningsundersøkelser.

Hva mener det norske folk om global rettferdighet, klima og miljø, og hvilke reguleringstiltak er vi villige til å innføre for å redde kloden? Framtiden i våre hender har gjort et dypdykk i flere store spørreundersøkelser på temaet, og har i tillegg foretatt en ny representativ befolkningsundersøkelse med 1014 respondenter, gjennomført av Opinion i juni 2021. Under presenterer vi noen av funnene fra denne.

Norge må kutte på hjemmebane

Hvorvidt Norges klimagassutslipp har noen særlig betydning i et globalt perspektiv, er stadig gjenstand for diskusjon. 7 av 10 mener det er viktig at Norge kutter egne klimagassutslipp selv om vi er et lite land, og at rike og industrialiserte land må ta mer ansvar for utslippsreduksjonen. Det er liten støtte (kun 15%) for at Norges utslippskutt først og fremst skal gjøres gjennom å betale for kutt i andre land, dvs. gjennom ordninger som kvotekjøp, grønne utviklingsmekanismer o.l.

Rettferdighet viktigere enn økonomisk vekst

På spørsmål om hva som er viktigst for å nå FNs bærekraftmål om at all fattigdom skal utryddes innen 2030, svarer 6 av 10 at det er viktigere med rettferdig fordeling av allerede eksisterende ressurser, enn økonomisk vekst. Kun 3 av 10 mener vekst er viktigst. Det er signifikant flere under 60 år, menn og personer med over 1 million i husstandsinntekt som mener dette.

Ja til lavere forbruk

Folk flest tror ikke at grønnere teknologi kan løse miljø- og klimaproblemene alene, men mener de selv også har ansvar for å gjøre endringer i sin livsstil. Mange prøver også aktivt i hverdagen. I vår undersøkelse sier 64% at de er villige til å redusere sitt forbruk av klima- og miljøhensyn. Bare 15 % sier seg uenig, mens 21% er nøytrale. Tilsvarende mener kun 24% at det er mulig å løse klima- og miljøproblemene uten å redusere vårt materielle forbruk.

45% mener også at et liv med lavere forbruk vil oppleves som mer meningsfullt, i tillegg til at det vil være positivt for deres egen økonomi (52%). Til sammenligning er det under 24% som mener at lavere forbruk hadde vært vanskelig for dem, negativt for norsk økonomi, eller urealistisk. Det er i størst grad menn som er bekymret for konsekvensene av lavere forbruk, mens kvinner er mer positive.

Det er også ca. 38 % som mener de selv allerede har et lavere forbruk enn gjennomsnittet. Bruker ikke så mange ting og økonomiske grunner oppgis som de to største årsakene til at folk mener de har et lavt forbruk. Klima- og miljøhensyn nevnes først på tredje plass som en årsak, sammen med et ønske om å ikke eie så mange ting.

Høy betalingsvilje for bærekraft og etikk

Over 6 av 10 sier de er villige til å betale mer for klær, mat og varer laget under etisk forsvarlig produksjon, uten miljøgifter og for en rettferdig pris for bonden. At det er høy betalingsvilje for mer bærekraftige varer bekreftes også av andre befolkningsundersøkelser. Betalingsviljen for økologiske matvarer syntes imidlertid å være lavere, hvor 53% sier at prisen på matvarer er viktigere for dem enn om de er økologiske.

Ved statlige innkjøp mener også 69% at man må velge de mest bærekraftige varene og tjenestene, selv om de er dyrere. De samme oppfatningene ser ut til å gjelde for statlige investeringer, hvor 63% mener at norske statlige investeringer må vektlegge hensynet til natur, miljø og klima minst like mye som økonomisk avkastning.

Mer politisk handling og vennligsinnet «tvang»

I Opinions forbruker og bærekraftrapport fra 2021 sier 6 av 10 at de mener myndighetene er nødt til å innføre strengere reguleringer for å tvinge folk og bedrifter til å leve mer bærekraftig. 4 av 10 mener det bør innføres like kraftige tiltak for å stoppe klimaendringene, som vi har hatt for å stoppe korona. Så er spørsmålet, hvor mye vennligsinnet «tvang» tåler vi?

Kanskje som forventet viser undersøkelsen vår at det er størst oppslutning rundt de minst inngripende tiltakene. Et solid flertall på 63% mener politikerne må øke innsatsen for å skape nye grønne arbeidsplasser i Norge, og i større grad bruke økonomiske virkemidler som miljøavgifter og støtteordninger (58%).

1 av 4 mener også at det trengs mer direkte regulering som forbud, påbud og kvoter for å sikre at individer og selskaper handler på en bærekraftig måte. Spesielt er det en signifikant større andel av de unge mellom 15-29 år som mener dette. Kun 8% mener at politikerne ikke skal innføre noen tiltak i det hele tatt for å nå klimamålene.

Holdninger til konkrete tiltak

Både vår og andre befolkningsundersøkelser viser at det ikke er én felles oppfatning om hvilke politiske tiltak som er best. Vi prøver likevel å oppsummere noen tiltak som har større og mindre oppslutning.

69% mener regjeringen bør innføre en matkastelov som hindrer at butikker og produsenter kaster mat som blir til overs. Det har Framtiden i våre hender kjempet for i mange år, og nå ser det endelig ut til å bli en realitet. Like mange er for å innføre politiske tiltak for å begrense klima- og miljøbelastningen fra klesproduksjon, mens 66% mener at norske politikere må innføre tiltak som faser ut miljøgifter fra forbrukervarer som tekstiler og elektronikk.

Når det gjelder regulering av kjøttforbruk er bildet mer polarisert. Kun 41% mener at kjøttforbruket må reduseres av hensyn til klima- og miljø, mens enda færre sier seg enig i at den statlige støtten til landbruket bør dreies fra kjøttproduksjon til økt planteproduksjon.

Når det gjelder tiltak for å redusere utslippene fra flytrafikken er det størst oppslutning om å begrense mengden arbeidsreiser til et minimum, og erstatte disse med digitale møter, samt å bygge ut mer jernbaner. Ca. halvparten har også troen på elektriske fly, og mer bruk av biodrivstoff. 32% er for miljøavgifter som øker med antall flyvninger, mens 19% mener vi godt kan innføre forbud mot kortdistanseflyvninger på strekninger der det allerede finnes et godt kollektivtilbud.

Oppslutningen om konkrete tiltak vil naturligvis kunne variere, for eksempel over tid, etter hvor mye man selv vil påvirkes i hverdagen, og de erfaringene man gjør seg på lenger sikt når endringene har fått virke en stund. Befolkningsundersøkelser gir kanskje bare øyeblikksbilder, men det er nå såpass mange slike som peker i samme retning.

Kilder:
Framtiden i våre henders befolkningsundersøkelse
Opinions forbruker og bærekraftrapport 2021
Rapport fra Ciceros ACT-prosjekt 

Har du et hjerte for en grønn framtid?
Vi arbeider for miljøvennlig og etisk forbruk. Målet vårt er en rettferdig verden i økologisk balanse.
Bli medlem!