Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til matkastelov!

361 000 tonn spiselig mat kastes årlig i Norge.
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Kasting av mat i rike land har utviklet seg til det som med rette kan karakteriseres som en internasjonal matskandale. Norge er intet unntak. Ikke noe søppelberg har vokst raskere de siste årene enn haugen av fullt ut spiselig mat som vrakes av private husholdninger, matkjeder og restauranter. De private husholdningene står for 80 prosent av matkastingen her i landet.
«Det viktigste spisestedet som er åpnet i London de siste 200 årene», skrev ledende britiske matskribent fra prestisjetunge The Times etter å ha besøkt restauranten som tar mål av seg å revolusjonere den internasjonale serveringsbransjen.
En tredjedel av maten som produseres og selges i Norge og andre vestlige land havner i søppelbøtta. Private husholdninger står for 80 prosent av matkastingen. Ingen avfallstyper har vokst så kraftig som spiselig mat. Politikere og forskere slår alarm om en global matskandale.
Når du fyller bensin på tanken i Norge, kan du være med å støtte ett av Afrikas verste diktaturer. Norsk næringsliv er tungt inne i tabu-landet Ekvatorial-Guinea.
Fiskeriaktivisten Margaret Curole har lagt seg ut med noen av de sterkeste kreftene i det amerikanske samfunnet. Derfor har hun blitt kvinnen BP og oljeindustrien i Mexicogulfen hater.
Ideen om redusert kjøpekraft – og mer fritid – er overmoden for utprøving i det norske samfunnet.
Når Leif Ole Torske Husfest reiste hjem etter prestevikariat i Lofoten og Folkefest mot oljeboring gjorde han det grønnere enn de fleste.
Kjære Merete, I går kveld tenkte jeg på Edvard Munch. Han ble fylt av angst av en blodig solnedgang – og malte ”Skrik”. Jeg blir fylt av en slags ærefrykt når jeg ser sola gå ned i havet. Vi sykler ofte bort til Obrestad fyr for å overvære det skuespillet jordas snurrebassaktige bevegelse har sørget for i millioner av år.
Arbeiderne skifter på arbeidsoppgavene ved Solidaritetskollektivet. (Foto: Knut-Erik Helle)
Blodslit, utnytting og uholdbare arbeidsvilkår er historie for kvinnene ved Asias mest arbeidervennlige tekstilfabrikk. Kvinnene driver sin egen fabrikk midt i Bangkok. Drømmen deres er å lansere sin egen rettferdige kleskolleksjon.
− Strand Fjordhotell, god dag! Hallo? Ja. Fra Japan? Avbestille! Ja vel … Greit.
− Hvem var det?
− Fjerde avbestillingen denne uka. Fortsetter det slik, må vi permittere personalet.
Jeg gjetter på at hun er omkring 85 år. Hun patter på en lang, tykk sigar, lener hodet bakover og blåser røyk ut av munnen. Vi holder begge til ute på dekket til M/S «Margrete Læsø». Skipsskroget vibrerer og avsetter krusninger på overflaten til damens brune drikke i et plastglass. Jeg nyter sigarlukten der jeg sitter og leser en bok om den danske humoristen Storm P.
Det er ikke bare naturen og klimaet som har vist seg sårbart den senere tid. Enda mer det menneskelige samfunn og mennesket selv.
Den danske vindkraftpioneren Preben Maegaard forstår ikke motstanden i den norske miljøbevegelsen mot vindkraft. – Naturfundamentalisme, hevder 75-åringen som regnes blant de fremste drivkreftene bak utviklingen av dansk vindkraft.
Vi dyrerettighetsaktivister er kjent for å prate om det vi er imot. Men hvilke rettigheter er det vi er for? La oss begynne med hvorfor vi bruker betegnelsen  «rettigheter» i det hele tatt.
I de siste timene av klimatoppmøtet i København befant jeg meg i en hotell-lobby i nærheten av Kastrup flyplass. Stemningen var uvirkelige og nesten surrealistisk.