Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Økernveien 94, 0579 Oslo

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Stopp sløsepolitikken!
Skal vi bekjempe klima- og naturkrisa må vi bekjempe overforbruket!
Støtt kravene!

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Vil du ha en banan, spør Heljar Mjøen. Han er gått tom for Operamint. Jeg takker ja, og setter meg på en pinnestol inne i hans lille sommerhus. Det er helt stille, kun en selskapssyk­ katt krafser på leggen min. – Det er en fantastisk glede når været klarner, sier 96-åringen, og begynner å fremsi et av sine mange små dikt.
En aprildag for 25 år siden la han ut på fottur til Bærum utenfor Oslo. Da han nærmet seg Nadderudhallen, ble han gående i en stim av mennesker. Selv skulle han på et møte om nedsatt­ forbruk. Han måtte smile av Erik Dammann som hadde leid en av landets største haller til møtet. Midt i materialismens høyborg. Men jo nærmere han kom, desto tettere av folk ble det. Arne Næss måtte avblåse teorien om fotballkamp og konstatere at folke­aksjonen «Fremtiden­ i våre hender» ville komme til å slå an.
«Skal vi redde planeten må vi ikke bare omfavne treet, men også teknologien, « skriver framtidsforskeren Walter Truett Anderson, som tror at bare et samarbeid mellom natur, menneske og teknologi vil føre verden fremover. Industriell økologi kan være svaret på hvordan vi skal få til dette samarbeidet.
Sosial respekt er et av FNs velferdskriterier. I India er nær tredjeparten av befolkningen frarøve­t muligheten til slik velferd. De kasteløse er landets paria. Nå trues også livsgrunnlaget ved at multinasjonale selskaper kjøper opp landjorda de lever av.
Vil du ha en banan, spør Heljar Mjøen. Han er gått tom for Operamint. Jeg takker ja, og setter meg på en pinnestol inne i hans lille sommerhus. Det er helt stille, kun en selskapssyk katt krafser på leggen min. - Det er en fantastisk glede når været klarner, sier 96-åringen, og begynner å fremsi et av sine mange små dikt.
Teknologien utvikler seg med rasende fart. Det skal lite til for å merke det. Politiske endringer er de fleste av oss heller ikke blinde for. Men hva med oss? Menneskene? Er det noe som tyder på at vi utvikler oss? Og i så fall i hvilken retning?