Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til matkastelov!

361 000 tonn spiselig mat kastes årlig i Norge.
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

MACHYNLLETH: Fra bunnen av dalen tar en vanndrevet taubane oss opp til inngangen. Her – i et nedlagt skiferbrudd i Wales – ligger Europas best besøkte økosenter – Centre for Alternative Technology (CAT). Det som startet med en gjeng hippier på flukt fra samfunnet, endte som en suksessrik opplevelsespark for miljøinteresserte.
SV-leder Kristin Halvorsen er en kraftfull og fornybar energikilde – kan hende med et større kraftpotensial enn Øvre Otta. Ble hun temmet, hadde dessuten Ap. og regjeringen kunnet leve fredelig­ere. Men ikke alle fornybare energikilder er aldeles miljøvennlige…
Sola er en god oppvarmingskilde – også midt på vinteren i Finnmark. Det gjelder bare å ha pumpeutstyret i orden.
– Jeg håper Folkevetts spørreundersøkelse blir brukt til å puste politikerne i nakken med, sier systemdebatta­nt Aina Edelmann. Men hverken hun, stortingsrepresentant Trond Giske, eller maktforsk­er Øyvind Østerud er overrasket over tallene­ i Folkevetts spørreunder­søke­lse. Hvorfor skulle vi være optimister, egentlig?
Vi ser mørkt på framtiden ved utgangen av årtusenet. Folkevetts spørreundersøkelse viser at et stort flertall av den norske befolkning tror at fattigdoms- og miljøproblemene bare kommer til å øke. Vi har heller ingen tro på at problemene kan løses med vårt nåværende politiske og økonomiske system. Derimot mener flertallet at forbruket i de rike land må gå ned, dersom vi skal få orden på kloden. Men at dette vil skje er lite sannsynlig. Flertallet mener nemlig at vi alle vil bli mer opptatt av materielle verdier.
Kjell Dahle lever av å se inn i framtiden. Til alle tider, i alle kulturer, har man hatt profesjonelle framtidstittere. Noen har brukt krystallkuler og kort, andre stjernebilder eller kaffegrut. Kjell Dahle bruker bare hodet, og her er det han ser.
GÖTEBORG: Møøøøøø! Gressklipperens rauting gjaller mellom de fargesprakende høyblokkene. Men raut blir til klynk når kommunens rapsdrevne bil bråbremser like ved snuta for å plukke opp en nyprodusert ruke. Det må nemlig gjødsles i borettslagets urtehage. – Vi flyttet landet inn til byen, sier lokal­politiker Arnar Sigurdsson og ønsker velkommen til framtidsbyen Bergsjön.
– Avsløringer om hva som egentlig foregår i et gjennomkapitalisert Norge er viktigere­ enn noen gang. Det må presses inn over politikerne­,­ mener historik­eren Tore Linné Eriksen.
Vil du ha en banan, spør Heljar Mjøen. Han er gått tom for Operamint. Jeg takker ja, og setter meg på en pinnestol inne i hans lille sommerhus. Det er helt stille, kun en selskapssyk­ katt krafser på leggen min. – Det er en fantastisk glede når været klarner, sier 96-åringen, og begynner å fremsi et av sine mange små dikt.
En aprildag for 25 år siden la han ut på fottur til Bærum utenfor Oslo. Da han nærmet seg Nadderudhallen, ble han gående i en stim av mennesker. Selv skulle han på et møte om nedsatt­ forbruk. Han måtte smile av Erik Dammann som hadde leid en av landets største haller til møtet. Midt i materialismens høyborg. Men jo nærmere han kom, desto tettere av folk ble det. Arne Næss måtte avblåse teorien om fotballkamp og konstatere at folke­aksjonen «Fremtiden­ i våre hender» ville komme til å slå an.
«Skal vi redde planeten må vi ikke bare omfavne treet, men også teknologien, « skriver framtidsforskeren Walter Truett Anderson, som tror at bare et samarbeid mellom natur, menneske og teknologi vil føre verden fremover. Industriell økologi kan være svaret på hvordan vi skal få til dette samarbeidet.
Sosial respekt er et av FNs velferdskriterier. I India er nær tredjeparten av befolkningen frarøve­t muligheten til slik velferd. De kasteløse er landets paria. Nå trues også livsgrunnlaget ved at multinasjonale selskaper kjøper opp landjorda de lever av.
Sist høst sto Vetle Lid Larssen alene foran en overfylt Aula og avkledde tidens sexfiksering, med sjelden retorisk kraft og utstråling. Mange har fått med seg at mannen er et umoderne menneske – som likevel kan gjøre suksess på Oslos utesteder. Mange ser at han er modig. Men ikke alle har fått med seg at hans samtidskritikk egentlig inneholder et seigt forsvar for menneskets verdighet.
Teknologien utvikler seg med rasende fart. Det skal lite til for å merke det. Politiske endringer er de fleste av oss heller ikke blinde for. Men hva med oss? Menneskene? Er det noe som tyder på at vi utvikler oss? Og i så fall i hvilken retning?
Vil du ha en banan, spør Heljar Mjøen. Han er gått tom for Operamint. Jeg takker ja, og setter meg på en pinnestol inne i hans lille sommerhus. Det er helt stille, kun en selskapssyk katt krafser på leggen min. - Det er en fantastisk glede når været klarner, sier 96-åringen, og begynner å fremsi et av sine mange små dikt.