Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Kan tradisjonell religion bli en alliert i kampen for naturen? Jordens venner (Friends of the Earth – FoE) i Ghana mener det. Organisasjonen har nå satt i gang det første prosjektet hvor tradisjonell religiøs tro og andre stamme­tradisjoner er sentrale elementer i arbeidet for biologisk mangfold og bære­kraftig utvikling. Prosjektet omfatter lunder og skogområder fra fem til 15000 mål. Dette er «hellige» steder som er – eller har vært – gravplasser for kongelige personer eller tilholdssteder for tradisjonelle guder eller fetisjer.
I 1972 utga Erik Dammann boka Fremtiden i våre hender. I 1974 stiftet han organisasjonen som i dag har (nesten) samme navn. Hvorfor? Fordi det den gang døde nærmere 40 000 barn daglig og unødvendig av fattigdom.
Viggo Ree: Talsmann for Foreningen Våre Rovdyr, biolog – og en av Europas mest anerkjente naturkunstnere.
– Det estetiske og det kulturelle blir oversett i de fleste beskrivelser av bærekraftige samfunn. Men det skjønne har alltid vært undervurdert, mener Nina Witoszek, forfatter, kulturhistoriker og forsker, engasjert ved Senter for Utvikling og Miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo.
– Skjønnhet er et kjennetegn ved det bærekraftige samfunn, uttalte den amerikanske forfatteren Elias Amidon på en konferanse om alternativer til forbrukssamfunnet for noen år tilbake. Han siktet ikke til vår tids overflatiske estetiske idealer, slik de kommer til uttrykk i for eksempel reklame. Derimot mener han at vi framelsker skjønnhet når vi dyrker det unike framfor det masseproduserte, nærvær framfor distanse og harmoni framfor disharmoni.
Hun er ikke mer enn 23 år, men likevel i ferd med å klare noe som er nesten umulig i Norge: slå igjennom som designer. Men Leila Hafzi vil noe mer enn å kaste seg på motekarusellen. Klesproduksjonen gir arbeid til fattige kvinner i u-land.
Yanomami-folket forener bærekraftig ressursbruk med livskvalitet, ro og humor. De lever under natur- og kulturforhold totalt forskjellige fra våre. Kan vi likevel lære noe av dem? Ja, dersom vi lar være å romantisere urfolkets livsstil, mener utenforstående som har lært dem å kjenne.
Mari Boine uttrykker seg ikke bare gjennom musikk og sangtekster. Hun har også mye på hjertet som kan sies i dagligspråket.
Livet byr på noen få, men bunnløse gleder. En av dem er å gå tur. Kanskje bare en rusletur i nabolaget: Du puster dypt, musklene­ arbeider, du blir roligere og ser på alle ting med et klart overblikk som lenestolen ikke kan gi deg. Kanskje treffer du et dyr? Selv i utkanten av skogen kan det vise seg en rev eller til og med en hel elg. Et mirakel, et glimt av evigheten. I menneskenes boområder vil det iallfall finnes fugler som prøver å bli hørt, kan hende treffer du en vennlig hund eller katt.
Rachel Carsons bok om forurensning, «Den tause våren», skapte så mye bråk på begynnelsen av 70-tallet at kjemikalie-produsentene Du Pont, Dow Chemicals, Monsanto og Shell måtte søke krisehjelp. PR-rådgiver E. Bruce Harrison ble tilkalt og fikk oppgaven med å snu opinion­en. Dette klarte han ikke – til tross for iherdige forsøk på å svartmale Carson og boken. Miljøbevisstheten bare fortsatte å vokse, og Harrison skiftet strategi.
– Selskapene forteller oss at de kjemper mot miljø­problemene, og at vi gjør en miljøinnsats ved å kjøpe produktene­ deres. I virkeligheten er vekstalliansen mellom oss forbrukere og næringslivet den aller største miljøfienden, sier økonomiprofessor Richard Welford.
«You can check out any time you like, but you can never leave». Siste strofe i Eagles-låta «Hotel California» skurrer ut av bilradioen i det drosjen svinger inn foran strandhotellet. Gitarsoloen tar over mens jeg betaler drosjeregningen og speider etter betjeningen. En turist døser i en fluktstol under den tropiske sola. I det turkise havet snorkler andre over korallrev og fargerike fisker. «Welcome to Club Kon Tiki» proklamerer et skilt.
En rolig morgen i Tibets nest største by Shigatse. Få biler i gatene. Tanker om et Shangri-La slipper til over den første koppen med kaffe, men viker så snart det offisielle propagandanettverket fyrer løs mot byen gjennom­ et skurrende høyttaleranlegg. Budskapet treffer morgenidyllens hjerte. Skjærer det i biter og får nervenettet­ til å dirre. «Dette har vi hatt over oss hver morgen i ti år», hviskes det fra et sted.
Vi ble lovet en papirløs framtid da PCen gjorde sitt inntog tidlig på 80-tallet. Men ryktene om papirets død var sterkt overdrevet. Folkevett har tallene som viser at forbruket av skrive- og  trykke­papir har gått til værs parallelt med PC-boomen.
Vi lever i spennet mellom to motstridende påstander: 1. Det vil alltid være fattige. 2. Fattigdommen kan utryddes.  Den første påstanden uttrykker en eldgammel forestilling om at fattigdom er skjebnebestemt, «naturgitt» – ofte knyttet til klasse­ eller religion­, men alltid med samme resultat: Noen må nøye seg med å være fattige.