Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Utenlandske bioteknologi- selskaper stjeler tradisjonell kunnskap og frarøver mennesker sine livsgrunnlag, skriver Vandana Shiva i denne kommentaren.

En aktivist i FIVH kommer lett opp i smertefulle dilemmaer: Du er på besøk hos svigermor. Hun serverer kaffe. Kaffe er et produkt som styrker de flernasjonale selskapenes makt, og utbytter u-landene. Du drikker bare urtete. Skal du plage svigermor med en politisk belæring eller u-landene med utbytting?

Vi lærer å gå i løpet av noen måneder. Snakke gjør vi også tidlig. Lese gjør mange av oss før første skoledag. Verre er det å lære å se. Naturen har spesielt mange overraskelser for de oppmerksomme med gluggene åpne.

– Hva gjorde du med den? spør vi. Minerydderen fra Norsk Folkehjelp har vært på befaring og funnet en udetonert antipersonellmine.
– Ingenting, det er nesten ikke folk der, svarer han. Da får vi øye på en saueflokk og gjetere på vei rett inn i mineområdet. Folkehjelpa tjener millioner på å rydde miner for Norsk Hydro i Iran.

Etter et voldsomt underskudd i 2000 befant Norsk Folkehjelp seg på konkursens rand. I april året etter inngikk de avtalen om minerydding for Norsk Hydro i Iran. – Den svake egenkapitalen var et viktig argument for at vi tok oppdraget, innrømmer informasjonssjef Ivar Christiansen.

Ingen bruker mer elektrisk energi enn nordmenn, i følge det internasjonale energibyrået (IEA). Det er foreløpig lite som tyder på at det bildet vil endre seg.

Slagordene mot verdens bestående orden hagler fra tusenvis. En annen verden er mulig er mantraet som går igjen og igjen på Verdens sosiale forum. På en strand noen drøye steinkast unna toppmøtet i motstand har Pusba og familien hennes nok med å kjempe om smulene i verden slik den er.

Nike, GAP, Adidas og andre store internasjonale merkevarenavn i konfeksjonsindustrien sliter med å sikre arbeiderne grunnleggende rettigheter ved sin produksjon i Sør. Nå har Thailandske fabrikk- arbeidere tatt saken i egne hender – og lansert merkevarenavnet ”Dignity Return”.

Myndigheter så forskjellige som Washington og Beijing håner bevegelsens krav og selskapene hater det. De multilaterale institusjonene føler seg tvunget til å ta til seg deres syn på rettigheter, skriver Walden Bello om motstanderne mot det neo-liberalistiske verdenssystemet i denne kommentaren.

I flere år har Steinar Lem i denne spalten plaget makt- mennesker – og stimulert ressurs- mennesker – med sunne, verdipropre spørsmål. Er det ikke grenser for sunnhet og verdimessighet?

Skiene knirker, stavene dirrer, termosen klunker. I ti kuldegrader glir jeg inn til et bortgjemt tjern i Oslo-marka for å nyte vinterkvelden.

– Dere er høflige, og kan ikke være amerikanere. De snakker aldri med vanlige folk. Vi ble nøye vurdert av en eldre, rakrygget mann med turban midt ute i en åker i Pakistans bomullsbelte. Sola stekte, og vi slapp gjennom nåløyet. Lokalbefolkningen hadde godtatt oss.

En rekke urfolk i Sør står bak kravet om at det opprettes en uavhengig kommisjon for å granske historiske overgrep knyttet til opprettingen av flere nasjonalparker. Målet er anerkjennelse av rettigheter og tilbakebetaling.

Det er gått ti år siden Norge vedtok å gjenoppta hvalfangsten. Det skapte et rabalder uten like. Siden har Norge fanget stadig mer hval, til stadig svakere protester. I dag er det bare propaganda, halvsannheter og enighet tilbake.

For rettssosiolog Thomas Mathiesen er problemet at vi oppfatter oss selv som frie når vi ikke er det. Da har disiplineringen nådd sitt høydepunkt.