Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Snart flyr gjessene i plog på himmelen - sørover. Jeg står jordfast og drømmer om å få være med. Våren kommer ikke med drypp fra taket, sykkeltur eller utepils, den kommer med vinger. Høstfølelsen likeså. Den kommernå som fuglene drar.

På platået over Mandalay står en ung munk og drømmer. I en mørk restaurant lenger nede i byen sitter en eks-bokser og gråter. Ved bredden av den store Irrawaddy-floden står en liten jente og speider etter turister. I Burma lever femti millioner mennesker under et av verdens mest brutale og voldelige regimer.

På grunn av massive statlige subsidier kan franskmenn skilte med verdens billigste råtobakk. På den måten utkonkurrerer franske tobakksbønder allerede lutfattige landbruksarbeidere i Sør. En av de som tjener på dette er norske Tiedemann.

I den burmesiske hovedstaden Yangon sitter i skrivende stund verdens kanskje mest berømte fange.

De få skogfolkene som er igjen kjemper alle for retten til å leve i balanse med naturen. For Raute-folket er kampen nesten tapt. Men den siste nomadiske stammen i Nepal vil heller dø enn å bli bofast.

Hilde Haugsgjerd var lenge en av Dagbladets mest respekterte politiske journalister. Så dukket hun opp som redaktør i Dagsavisen. Til stillingen som ny sjefsredaktør i Dagbladet ble hun sett på som en av to favoritter.

På 90-tallet skulle vi helst ikke kalle oss turister i det hele tatt, men fly billig til ubesudlede strender i det fjerne Østen, kun bevæpnet med en minimalistisk utstyrt ryggsekk. Virus, kriger og terror har imidlertid gjort reisevanene våre litt mindre liberale. Det er ikke sikkert det er så dumt.

Det politiske substantivet konservatisme kommer av verbet å konservere, å bevare. Så skulle en tro at for konservative partier ville naturvern være et grunnleggende kjennetegn, spesielt i tider da naturen mer enn noen gang er truet av menneskelig overmot og teknologisk tenkning.

I et bølgende, mykt åkerlandskap noen timers togtur fra Paris ligger Verdun. Utenfor den lille byen dyrkes det druer og grønnsaker, man kjøper ferskt brød hos bakeren og drikker vin på vertshuset om kvelden. Men Verdun er ingen vanlig fransk småby. Verdun er verdens ukjente fredshovedstad.

Flere aviser og tidsskrifter har i de seneste månedene avsatt betydelig spalteplass til et "svensk varsku mot vannbåren gulvvarme". Varskuet har dessverre blitt misoppfattet i enkelte norske miljøer. Den norske politikken på dette området ligger fast.

Et nytt verneinitiativ fra Verdens naturfond (WWF) skal skape «en himmel for dyrelivet i Himalayas skygge» og gi optimale forhold for elefanter, store kattedyr og neshorn. Kritikere mener dette vil skje på bekostning av flere millioner fattige.

Mens hytte-Norge driver massiv utbygging i den norske fjellheimen, fortrenges den folkesky villreinen til stadig mindre områder med et stadig skrinnere livsgrunnlag. FN gir Norge strykkarakter for hvordan vi skjøtter vårt ansvar for å bevare villreinens leveområder.

Tretti mil øst for Paris ligger verdens ukjente fredshovedstad, Verdun. Her døde over 800 000 soldater i historiens mest blodige slag, i en meningsløs kamp om det militære herredømmet over en fransk åskam på knappe ti kvadratkilometer.

Om Carl I. Hagen kan det sies mye. Det er da også gjort. Men det kan ikke sies at han er energiløs, kunnskapsløs, debattsvak, innflytelsesløs eller feig. Likevel frykter han for muligheten for å bli stilt for en Nürnbergdomstol – i himmelen.

Du legger merke til havbrak, torden og fossedur – og myggen selvfølgelig. Men hva med fuglesangene? De forlokkende tonene fra trærne som hver vår kaller på hunnene? Hører du dem?