Hopp til hovedinnhold

Klimagassutslipp fra matkasting

Publisert 27. september 2022

Klimagassutslippene fra mat som ble kastet i Norge i 2020 tilsvarer årsforbruket til over 500 000 fossilbiler.

Samlet matsvinn var på 456 533 tonn i Norge i 2020, noe som tilsvarer 85 kilo matsvinn per innbygger. Matsvinnet tilsvarer klimagassutslipp på over 1 350 000 tonn CO21, noe som tilsvarer årsforbruket til over 500 000 bensin- og dieselbiler5.

Her har vi samlet alle tilgjengelige data for matsvinn fra jordbruket, sjømatnæringen, matvareindustrien, grossistleddet, dagligvarehandelen, serveringsbransjen, kiosk, bensin og servicehandel, offentlig sektor – herunder sykehjem, barnehager og grunnskoler inkludert AKS samt husholdninger.

Klimagassutslipp fra matkasting
Fordelt på ulike ledd i produksjon og handel for 2020
Sektor Kg matsvinn per person Tonn CO2 totalt Tonn Matsvinn Endring fra 2015 Tap i mrd kr
Husholdninger 40,30 803100 216100 -6 % 12,51
Matvareindustrien 16,00 235900 86000 -1 % 3,48
Dagligvarehandelen 12,56 154000 67400 -21 % 2,53
Serveringsbransjen 2,56 51200 14100 -27 % 0,87
Jordbruket 8,17 31237 43883 N/A N/A
Sjømatnæringen 2,31 27760 12400 N/A 0,53
Offentlig sektor 0,90 17650 5000 -12 % 0,30
Kiosk, bensin og service 1,00 14950 5200 -24 % 0,31
Grossistleddet 1,20 14250 6450 -25 % 0,24
Sum 85,05 1350036 456533 20,77

Flere former for matsvinn er imidlertid ikke inkludert i de offisielle matsvinntallene. Det gjelder 20 prosent oppdrettsfisk som dør i merdene, de fleste hann-kje som blir destruert rett etter fødsel, fordi vi her i landet holder geit først og fremst på grunn av melkeproduksjon til geitost, det gjelder verpehøns som blir gasset i hjel, når de ikke lenger verper nok egg, og det gjelder grønnsaker, korn og poteter som ikke blir høstet, men som pløyes ned i jorda. Gulrot, som er en stor produksjon her i landet, er heller ikke med i tallene for grønnsaker grunnet usikkerhet i datagrunnlaget. Vi har beregnet klimagassutslippene knyttet til matkasting for jordbruket under.

Klimagassutslipp fra matkasting i jordbruket
Tall for 2020
Produkt Kg matsvinn Kg CO2 per kg produkt Kg CO2 totalt
Storfe 147 759 22,00 3 250 698
Reinkjøtt 3 066 22,00 67 452
Sau/lam/villsau 17 462 18,70 326 539
Hest mm 1 000 11,00 11 000
Gris 279 204 4,50 1 256 418
Geit/kje 1 449 4,50 6 521
Egg 553 719 3,40 1 882 645
And 10 764 2,73 29 386
Høns 100 720 2,73 274 966
Kalkun 15 984 2,73 43 636
Kylling 1 007 508 2,73 2 750 497
Kumelk 1 917 749 1,53 2 934 156
Geitemelk 142 786 1,53 218 463
Hvete 8 632 072 0,53 4 574 998
Rug 1 514 037 0,53 802 440
Grønnsaker 2 997 921 0,50 1 498 961
Poteter 25 703 715 0,43 11 052 597
Frukt 756 106 0,30 226 832
Bær 80 353 0,22 17 678
Sum utslipp totalt 43 883 374 31 225 881

Noter:

1. Alle utslippstall er oppgitt i CO2-ekvivalenter, det vil si at alle klimagassutslipp er omregnet til et tilsvarende utslipp av karbondioksid.

2. Matsvinn i landbrukssektoren måles fra det tidspunktet dyr slaktes og planter høstes. Tallet inkluderer ikke hann-kje som destrueres ved fødsel, verpehøns som gasses i hjel og grønnsaker, korn og poteter som ikke høstes, men som pløyes ned i jorda av forskjellige årsaker.

3. Tall for svinn under produksjonen av sjømat, og mesteparten av sjømatsvinnet er fisk som faller på gulvet, råstoff og kvalitet som ikke tilfredsstiller kravene, bifangst som ikke selges som mat, innmat, rogn og lever (for noen fiskeslag), melke mm. Opplæring – og manglende erfaring hos personell, planlegging, tidspress og bemanning, design/utforming av produksjonsutstyr, lagring og logistikk. Oppdrettsfisk som dør i merdene er ikke inkludert i svinnet. Over 20 prosent av oppdrettsfisken dør i merdene. Klimagassutslipp per innbygger er hentet fra Sjømatnæringens egne rapporter.

4. Sykehjem, barnehager og grunnskoler inkludert AKS.

5. LCA-utslipp (livsløpsutslippene) fra medium store personbiler (bensin/diesel) i 2021 i Europa i var ifølge The international council on clean transportation (ICCT) på 0,245 kg CO2 per km. Ifølge Statistisk Sentralbyrå var gjennomsnittlig kjørelengde for personbiler her i landet i 2021 – 10 738 kilometer vektet fordelt på diesel- og bensinbiler. Gjennomsnittlig CO2-utslipp fra kjøring med bensin- og dieselbiler inkludert produksjon og utslipp fra hele verdikjeden lå i 2021 på 2 631 kilogram CO2 per år i Norge. Samlet tilsvarer klimagassutslippene fra maten som kastes i Norge, et årlig utslipp fra forbruk og produksjon i hele verdikjeden til over 500 000 fossilbiler. Dette tilsvarer nesten 25% av den totale fossilbilparken her i landet som i 2021 var på 1 204 097 dieselbiler og 891 950 bensinbiler, til sammen 2 096 047. Antall el-biler var i 2021 på 460 734 og hybrider 324 320 biler. Veksten i antall el-biler øker hvert år, og i 2021 økte antallet med over 120 000 el-biler. Fra 2019 til 2020 økte det med 80 000 el-biler.

6. Der tall er tilgjengelig gjelder utslippstallene fra vugge til gårdsport. Gulrot som er en stor produksjon her i landet er ikke med i beregningene, det er heller ikke alt som ikke blir høstet eller slaktet. Mat, eller matråvare defineres fra det tidspunktet planter er høstet og dyr er slaktet o.l., og så lenge råvaren går videre i en verdikjede for matvarer. Korn, grønnsaker og poteter som ikke er høstet men som blir pløyd ned igjen i jorda regnes ikke med. Hann-kje som destrueres ved fødsel (fordi vi her i landet primært holder geiter pga. melken), og verpehøns som gasses ihjel, når de ikke lenger verper nok, regnes ikke som matsvinn, fordi dette ikke defineres som mat. Matsvinn er definert når maten ikke går videre i matkjeden, uavhengig av årsak til at den tas ut av matkjeden. Det regnes som matsvinn hvis matråvaren går til dyrefôr, biobrensel, grønngjødsling, Av mangel på spesifikke data for klimagassutslippene fra en del vare, er følgende gjort i tabellen "Klimagassutslipp fra matkasting fordelt på ulike ledd i produksjon og handel for 2020": Grønnsaker er satt lik "cabbage and roots", siden det ikke er spesifisert i kilden, Frukt er satt lik epler, Bær er satt lik jordbær. Geitemelk er satt lik kumelk. Alle hønsefugler er satt lik kylling, Rug er satt lik hvete, og Rein er satt lik storfe. Dersom man hadde tatt utgangspunkt i total kornproduksjon her i landet, ville matsvinnet blitt rundt 80 prosent, fordi det meste av det norske kornet alltid ender opp som fôr.

Kilder: