Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Økernveien 94, 0579 Oslo

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Stopp sløsepolitikken!
Skal vi bekjempe klima- og naturkrisa må vi bekjempe overforbruket!
Støtt kravene!

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Klimagassutslipp fra matkasting

Klimagassutslippene fra mat som ble kastet i Norge i 2020 tilsvarer årsforbruket til over 500 000 fossilbiler.
Klimagassutslippene fra mat som ble kastet i Norge i 2020 tilsvarer årsforbruket til over 500 000 fossilbiler.

Samlet matsvinn var på 456 533 tonn i Norge i 2020, noe som tilsvarer 85 kilo matsvinn per innbygger. Matsvinnet tilsvarer klimagassutslipp på over 1 350 000 tonn CO21, noe som tilsvarer årsforbruket til over 500 000 bensin- og dieselbiler5.

Her har vi samlet alle tilgjengelige data for matsvinn fra jordbruket, sjømatnæringen, matvareindustrien, grossistleddet, dagligvarehandelen, serveringsbransjen, kiosk, bensin og servicehandel, offentlig sektor – herunder sykehjem, barnehager og grunnskoler inkludert AKS samt husholdninger.

Klimagassutslipp fra matkasting fordelt på ulike ledd i produksjon og handel for 2020 6

SektorKg matsvinn per personTonn CO2 totaltTonn matsvinnEndring fra 2015Tap i milliarder kr
Jordbruket28,1731 23743 883N/AN/A
Sjømatnæringen32,3127 76012 400N/A0,53
Matvareindustrien16,00235 90086 000-1 %3,48
Grossistleddet1,2014 2506 450-25 %0,24
Dagligvarehandelen12,56154 00067 400-21 %2,53
Serveringsbransjen2,5651 20014 100-27 %0,87
Kiosk, bensin og servicehandel1,0014 9505 200-24 %0,31
Offentlig sektor40,9017 6505 000-12 %0,30
Husholdninger40,30803 100216 100-6 %12,51
Sum alle sektorer85,051 350 036456 53320,77

Flere former for matsvinn er imidlertid ikke inkludert i de offisielle matsvinntallene. Det gjelder 20 prosent oppdrettsfisk som dør i merdene, de fleste hann-kje som blir destruert rett etter fødsel, fordi vi her i landet holder geit først og fremst på grunn av melkeproduksjon til geitost, det gjelder verpehøns som blir gasset i hjel, når de ikke lenger verper nok egg, og det gjelder grønnsaker, korn og poteter som ikke blir høstet, men som pløyes ned i jorda. Gulrot, som er en stor produksjon her i landet, er heller ikke med i tallene for grønnsaker grunnet usikkerhet i datagrunnlaget. Vi har beregnet klimagassutslippene knyttet til matkasting for jordbruket under.

Klimagassutslipp fra matkasting for jordbruket i 2020

ProduktKg matsvinnKg CO2 per kg produktKg CO2 totalt
Kumelk1 917 7491,532 934 156
Geitemelk142 7861,53218 463
Storfe147 75922,003 250 698
Gris279 2044,501 256 418
Sau/lam/villsau17 46218,70326 539
Geit/kje1 4494,506 521
And10 7642,7329 386
Høns100 7202,73274 966
Kalkun15 9842,7343 636
Kylling1 007 5082,732 750 497
Reinkjøtt3 06622,0067 452
Hest mm1 00011,0011 000
Egg553 7193,401 882 645
Hvete8 632 0720,534 574 998
Rug1 514 0370,53802 440
Frukt756 1060,30226 832
Bær80 3530,2217 678
Grønnsaker2 997 9210,501 498 961
Poteter25 703 7150,4311 052 597
Sum utslipp totalt43 883 37431 225 881

Noter:

1. Alle utslippstall er oppgitt i CO2-ekvivalenter, det vil si at alle klimagassutslipp er omregnet til et tilsvarende utslipp av karbondioksid.

2. Matsvinn i landbrukssektoren måles fra det tidspunktet dyr slaktes og planter høstes. Tallet inkluderer ikke hann-kje som destrueres ved fødsel, verpehøns som gasses i hjel og grønnsaker, korn og poteter som ikke høstes, men som pløyes ned i jorda av forskjellige årsaker.

3. Tall for svinn under produksjonen av sjømat, og mesteparten av sjømatsvinnet er fisk som faller på gulvet, råstoff og kvalitet som ikke tilfredsstiller kravene, bifangst som ikke selges som mat, innmat, rogn og lever (for noen fiskeslag), melke mm. Opplæring – og manglende erfaring hos personell, planlegging, tidspress og bemanning, design/utforming av produksjonsutstyr, lagring og logistikk. Oppdrettsfisk som dør i merdene er ikke inkludert i svinnet. Over 20 prosent av oppdrettsfisken dør i merdene. Klimagassutslipp per innbygger er hentet fra Sjømatnæringens egne rapporter.

4. Sykehjem, barnehager og grunnskoler inkludert AKS.

5. LCA-utslipp (livsløpsutslippene) fra medium store personbiler (bensin/diesel) i 2021 i Europa i var ifølge The international council on clean transportation (ICCT) på 0,245 kg CO2 per km. Ifølge Statistisk Sentralbyrå var gjennomsnittlig kjørelengde for personbiler her i landet i 2021 – 10 738 kilometer vektet fordelt på diesel- og bensinbiler. Gjennomsnittlig CO2-utslipp fra kjøring med bensin- og dieselbiler inkludert produksjon og utslipp fra hele verdikjeden lå i 2021 på 2 631 kilogram CO2 per år i Norge. Samlet tilsvarer klimagassutslippene fra maten som kastes i Norge, et årlig utslipp fra forbruk og produksjon i hele verdikjeden til over 500 000 fossilbiler. Dette tilsvarer nesten 25% av den totale fossilbilparken her i landet som i 2021 var på 1 204 097 dieselbiler og 891 950 bensinbiler, til sammen 2 096 047. Antall el-biler var i 2021 på 460 734 og hybrider 324 320 biler. Veksten i antall el-biler øker hvert år, og i 2021 økte antallet med over 120 000 el-biler. Fra 2019 til 2020 økte det med 80 000 el-biler.

6. Der tall er tilgjengelig gjelder utslippstallene fra vugge til gårdsport. Gulrot som er en stor produksjon her i landet er ikke med i beregningene, det er heller ikke alt som ikke blir høstet eller slaktet. Mat, eller matråvare defineres fra det tidspunktet planter er høstet og dyr er slaktet o.l., og så lenge råvaren går videre i en verdikjede for matvarer. Korn, grønnsaker og poteter som ikke er høstet men som blir pløyd ned igjen i jorda regnes ikke med. Hann-kje som destrueres ved fødsel (fordi vi her i landet primært holder geiter pga. melken), og verpehøns som gasses ihjel, når de ikke lenger verper nok, regnes ikke som matsvinn, fordi dette ikke defineres som mat. Matsvinn er definert når maten ikke går videre i matkjeden, uavhengig av årsak til at den tas ut av matkjeden. Det regnes som matsvinn hvis matråvaren går til dyrefôr, biobrensel, grønngjødsling, Av mangel på spesifikke data for klimagassutslippene fra en del vare, er følgende gjort i tabellen "Klimagassutslipp fra matkasting fordelt på ulike ledd i produksjon og handel for 2020": Grønnsaker er satt lik "cabbage and roots", siden det ikke er spesifisert i kilden, Frukt er satt lik epler, Bær er satt lik jordbær. Geitemelk er satt lik kumelk. Alle hønsefugler er satt lik kylling, Rug er satt lik hvete, og Rein er satt lik storfe. Dersom man hadde tatt utgangspunkt i total kornproduksjon her i landet, ville matsvinnet blitt rundt 80 prosent, fordi det meste av det norske kornet alltid ender opp som fôr.

Kilder: