Hopp til hovedinnhold
  • Forbruk

En feiring av fråtsing og forbruk

Publisert 26. november 2021
Den svarte fredagen vokste først til å bli en hel uke, og har i år eskalert til en hel, svart måned i enkelte butikker. Foto: Alexandros Michailidis / istockphoto

Skal vi løse klima og naturkrisa, må det klima- og miljøfiendtlige forbruket vårt ned. Hvordan skal vi lykkes med det når handelsstanden roper ut, i en hel måned, at vi skal kjøpe og forbruke mer?

Så var det Black Friday igjen, den årlige feiringen av fråtsing og forbruk. Til dere som bruker Black Friday til å gjøre nødvendige innkjøp litt billigere sier vi: Vær så god, dette er ikke et angrep på dere.

Det er heller ikke et angrep på det flertallet av befolkningen som mener de selv har et ansvar for å gjøre endringer i egen livsstil, i møte med miljø- og klimaproblemer. Dere vil vi heller applaudere. Mange sier de også prøver aktivt i hverdagen. 64 % svarer at de er villige til å redusere eget forbruk av klima- og miljøhensyn. Dette er svar vi har fått på vår egen befolkningsundersøkelse (Opinion, juni 2021).

Men dette er helt klart et angrep på handelsstanden, som gjennom Black Friday pusher et vanvittig overforbruk, ene og alene for å øke egen fortjeneste. Butikkene nøyer seg heller ikke lenger med denne ene dagen i året. Den svarte fredagen vokste først til å bli en hel uke, og har i år eskalert til en hel, svart måned i enkelte butikker.

Virke, som organiserer handelsstanden, forventer at vi i år vil bruke 3,3 milliarder på selve Black Friday, 25 % mer enn i fjor, men 11 % mindre enn toppåret i 2019, fordi salgene nå spres utover flere “svarte dager”. 3,3 milliarder er mye penger, brukt på tusenvis av varer, de fleste produsert med kullkraft i Asia.

Nordmenns overforbruk av varer og tjenester har et enormt miljøfotavtrykk. I en verden hvor vi må løse klima- og miljøkrisa er det ikke rom for salgshysteriet som Black Friday representerer. Vi håper den norske handelsstanden også snart skjønner det.