Rapporter

Rapporten ser på nordiske bankers investeringer i olje, gass og kull i årene etter Parisavtalen. Norske DNB er igjen en av de største investorene og utlånerne til olje. Investeringene bidrar til at selskapene utvinner mer olje, kull og gass enn vi kan for å nå de internasjonale klimamålene.

En kartlegging av hvordan en rekke store selskaper rapporterer om vurdering, forebygging og håndtering av menneskerettighetsbrudd. Studien er et samarbeid mellom Amnesty International Norge, LO og Framtiden i våre hender.

This follow-up report presents NBIM’s voting on key climate resolutions filed in the first half of 2024 at companies critical to the success of the Paris Agreement. We have looked at the twenty-one resolutions at 16 critical companies.

This report examines the oil fund’s voting patterns in 2023 at 19 major company AGMs, finding that, during the first year of its Climate Action Plan the fund is falling short of expectations. Despite its own climate commitments, the fund continues to support key blocking industries (such as fossil fuels) more than its peers, revealing a gap between its stated objectives and actions.

This study analyses how the lifestyles of average Norwegians impact the global climate. It assesses the country’s lifestyle carbon footprint, and how these impacts could be reduced in line with international commitments to limit global warming to well under 2 degrees Celsius (°C), aiming for 1.5°C. In contrast to the official statistics on greenhouse gas emissions, which include emissions only from domestic sources, the footprint perspective includes emissions related to imported goods.

Matproduksjon er verdens viktigste næring, men den fører også til store klimagassutslipp. I dettet notatet ser vi på hvilke politiske grep som vil gi oss en grønn matomstilling, samtidig som vi tar vare på landbruket.

Framtiden i våre hender dro til Spania for å undersøke grønnsaksdrivhus i Almería som produserer tomater for leverandørene til de norske grossistene Bama og Coop.

Framtiden i våre hender viser i en ny kartlegging at kleskjedene setter store mengder syntetiske, plastbasertes fibre på markedet hvert år, og at dette fører til betydelige utslipp av mikroplast. Likevel er kun én av kjedene villig til å redusere sin bruk av plastbaserte fibre. Med mindre det kommer bindende reguleringer på plass, kan moteindustrien fortsette sin «business as usual» og slippe ut tonnevis med mikroplast årlig, uten at dette får noen konsekvenser.

Hvor lett er det å få informasjon om hvordan jeansene i butikken er produsert? I denne rapporten har vi vurdert åtte ulike kleskjeder både gjennom å bruke informasjonsretten i åpenhetsloven og gjennom å se hva de åpent sier om produksjonen sin. 

Samlet inntekt er en av de viktigste faktorene som påvirker hvor mye klimagasser vi slipper ut, både som individer og som land. I denne rapporten ser vi nærmere på utslippsulikhet innad i Norge. Vi har fått hjelp av Asplan Viak til å estimere hvordan Norges totale klimafotavtrykk, ofte også kalt forbruksbaserte utslipp, er fordelt blant norske husholdninger etter inntekt og formue

Nordmenn er på verdenstoppen i overforbruk og livsstilen vår er langt fra bærekraftig. Skal vi lykkes i å bremse klimaendringene, trenger vi politikk som tar tak i dette. Denne rapporten ser på noen ulike politiske grep og virkemidler som kan få ned nordmenns forbruksbaserte utslipp.

60 prosent av import av kull til Norge kommer fra Colombia. Gruvedriften her er kritisert for svært problematiske sosiale og miljømessige forhold. På grunn av hemmelighold og manglende innsyn kan det ikke utelukkes at det problematiske kullet havner i Norge.

En veileder med 300 forslag til politiske, juridiske og maktstrukturelle endringer som må til for at vi skal stoppe og reversere tapet av natur i Norge.

Blir fotballer på norske baner blir produsert under anstendige forhold i Pakistan og Vietnam? Svaret vil ikke sportsselskapene gi oss, viser denne undersøkelsen gjort av Framtiden i våre hender.

Flytrafikk er en voksende kilde til klimagassutslipp i Norge. Dersom vi skal nå klimamålene i Parisavtalen, må vi omstille både luftfartsbransjen og våre egne reisevaner.

This report investigates the strategies and the processes that banks use to implement their environmental policies. It assesses five selected Norwegian banks on a selection of practical actions, based on the best available science and standards on what is expected from responsible financial institutions.

Etisk bankguide kartlegger og poengsetter bankers arbeid med samfunnsansvar, etikk og bærekraft, med fokus på hvilke krav banker stiller til selskapene de finansierer og investerer i.

Plastkrisen er et av verdens raskest voksende miljøproblemer, og vi mangler konkrete tiltak og virkemidler som kan håndtere problemet før det er for sent. En samlet miljøbevegelse krever nå at Norge skal gå fra ord til handling i kampen mot plastforsøpling- og forurensning.

Framtiden i våre hender, WWF Verdens naturfond og Naturvernforbundet ønsker seg sterkere lut i møte med plastkrisen og lanserer nå rapporten «Fra strategi til handling – plastkrisen krever handling nå».

Norske og tyske investeringer i selskaper med virksomhet i hotell og byggebransjen i Qatar.

Rapporten er bestilt av Fair Finance International og skrevet av Profundo.

Framtiden i våre hender og Amnesty Norge lanserer rapporten i Norge.

Nordiske bankers investeringer i olje, gass og kull i årene etter Parisavtalen. Rapporten dokumenterer hvordan norske DNB er en av de største investorene og utlånerne til olje i Norden. Investeringene bidrar til at selskapene utvinner mer olje, kull og gass enn vi kan for å nå de internasjonale klimamålene.

Landene Norge kjøper mest klær fra i Asia – Kina, Bangladesh og Malaysia – er i bunnen av International Trade Union Confederation (ITUC) sin Global Rights Index, som rangerer hvilke land i verden det er verst å være arbeider i. Samlet produserte disse tre landene 43 937 tonn klær for det norske markedet i 2020, eller 56 prosent av alt tøy importert det året.

Denne rapporten setter søkelys på de største klesaktørene i Norge, og tar utgangspunkt i selskapenes omsetning i 2020.

Denne rapporten viser at omfanget av usolgte varer er større enn tidligere anslått, og bekrefter at klesbransjen driver med klima- og naturfiendtlig overproduksjon.

Kleskjeder i Norge kvittet seg i fjor med minst 825 tonn med usolgte klær, anslår Samfunnsøkonomisk Analyse, som har gjennomført kartleggingen på vegne av Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet.

En utredning av forslag til matkastelov fra Advokatfirmaet Schjødt AS på oppdrag fra Framtiden i våre hender

Denne rapporten adresserer at det er eit aukande samfunnsbehov for å ikkje sløse med etande matressursar, av omsyn til klima, natur og ressursknappheit, av omsyn til sjølvforsyning og matsikkerheit, og av omsyn til økonomien - ikkje minst for bonden.

Rapporten er skrevet av Green House i samarbeid med Framtiden i våre hender, Plateful og Nortura

I dag finnes det ikke effektive miljøreguleringer for tekstiler i Norge. En produsentansvarsordning for tekstiler vil være et stort steg i retning av en mer sirkulær tekstilbransje.

Denne rapporten inneholder en fullstendig analyse av Norges forbruksbaserte klimaregnskap. Rapporten viser hvordan transport, bolig og mat står for de største utslippene fra norske husholdninger.

Rapporten er utarbeidet av Asplan Viak

Rapporten utreder innretninger på skatter og avgifter som kan bidrar til store klimakutt i Norge. En sentral del av prosjektet er å vurdere støtten fra befolkning og næringsliv og hvilke av de effektive virkemidlene som kan gjennomføres i praksis.

Forfattere: Annegrete Bruvoll og Henrik Lindhjem, Menon Economics

Nye økonomiske modeller for norsk jordbruk viser at det er mulig å redusere det norske kjøttforbruket med 30 prosent, som er i tråd med Helsedirektoratets kostholdsråd. Samtidig kan produksjonen av korn, frukt og grønt øke med opptil 30 prosent.

Rapporten er skrevet av Institutt for rural- og regionalforskning i samarbeid med Framtiden i våre hender

Framtiden i våre hender har i lang tid rettet søkelyset mot de problematiske sidene av den brasilianske soyaindustrien og forbruket av brasiliansk soya i norsk fiske- og husdyrfôr. Dette notatet er en statusoppdatering om soyaforbruket til norsk fôr.

Da koronakrisen rammet i 2020, var det nok en gang verdens fattige og mest utsatte som bar den tyngste børen. For hele tekstilsektoren innebar koronakrisen enorme omveltninger, i alle ledd av produksjonen.

Denne rapporten omhandler finansnæringen og hvilke verktøy finansinstitusjonene tar i bruk når krisen rammer og de eksterne forutsetningene raskt endrer seg. Finansnæringen er viktig i tekstilindustrien fordi den er tungt eksponert mot de store kleskjedene.

Forfatter: Embla Husby Jørgensen

This study analyses the voting behaviour of nine of the largest investors included in the Fair Bank Guide Norway (‘’Etisk bankguide Norge’’) on a selection of 43 shareholder resolutions proposed by investors during the Annual General Meetings of companies active in the fossil fuels, energy, banking, mining, agribusiness, food and manufacturing sectors worldwide.

This report has been commissioned by Fair Finance International, and is part of a research project conducted simultaneously by three Fair Finance coalitions: Framtiden i våre hender (Fair finace Norway), FF Germany, and FF Japan.

Landene Norge kjøper mest klær fra i Asia – Kina, Bangladesh og Malaysia – er i bunnen av International Trade Union Confederation (ITUC) sin Global Rights Index, som rangerer hvilke land i verden det er verst å være arbeider i. Samlet produserte disse tre landene 43 937 tonn klær for det norske markedet i 2020, eller 56 prosent av alt tøy importert det året.

Verdens fiskeri- og oppdrettsnæring har betydelige utfordringer med bærekraft og etikk på flere områder. Ett viktig felt gjelder innsatsfaktorene i de store mengdene med fôr som oppdrettsnæringen krever. Innsatsfaktorene er del av internasjonale leverandørkjeder hvor sporing og åpenhet, arbeidsforhold og eierskap i seg selv er uoversiktlig og hvor store mengder proteiner sluses fra jord og hav inn til oppdrett av fisk og sjømat.

Blant de over 9000 selskapene i Oljefondet, finnes et stort antall selskaper som bidrar til uakseptable klimagassutslipp, og som mangler reelle planer for å kutte tilstrekkelige klimautslipp til å nå Parisavtalen.

I denne rapporten har Framtiden i våre hender undersøkt aksjeinvesteringer og obligasjoner til selskapene fra norske finansaktører koblet til avskoging i Brasil.

Utviklingen av forbruksvarer i Norge i perioden 1989-2018.

Rapporten presenterer en visjon for hva slags økonomi vi bør jobbe mot og viser til konkrete eksempler på hva som allerede gjøres. Den diskuterer også hva som bør være målet med en sirkulær økonomi. Et det fortsatt økonomisk vekst? Økt livskvalitet? En økonomi som holder seg innenfor jordens bæreevne?

Denne rapporten gjennomgår tilgjengelig vitenskapelig litteratur om den kjemiske belastningen for arbeidere og nærmiljø ved bruk av miljøgiftige per-og polyfluoralkylstoffer (PFAS-er) i tekstilproduksjon.

I Oljefondets etiske retningslinjer har politikerne satt noen grenser for hva det er greit å tjene penger på. De har allerede sørget for at den felles oljeformuen ikke er investert selskaper som er involvert i produksjon av atomvåpen, landminer eller klasevåpen. Andre våpenselskaper er imidlertid tillatt,

Short term contracts and gender issues in the Myanmar and Camdodian garment industries.

The Norwegian salmon industry is highly dependent on soy cultivation in Brazil. This study reveals instances where soy suppliers have been found to practise illegal deforestation and use slave labour. It also presents evidence of land conflicts, irregularities in pesticide use and the advance of soy cultivation over indigenous lands. All these problems are directly or indirectly related to the soy business network that links Brazil to the Norwegian market.

Norsk oppdrettslaks spiser fem ganger mer menneskemat enn den gir oss.

Kan en bærekraftig laks fly til Kina?

Hvor mye fulldyrket jordbruksareal trengs for å dyrke maten i 5 forskjellige middagsretter? 

Slik kan all soya i norsk laksefôr erstattast med berekraftige fôrråvarer.