Vår historie

Dammanns bok Fremtiden i våre hender (1972) ble raskt en bestselger. Den store leserinteressen lå bak opprettelsen av folkeaksjonen. Dammann beskrev forskjellene mellom fattige mennesker i u-land og overfloden i land som Norge. Han reagerte på at det hver dag døde mer enn 30 000 barn av unødvendig fattigdom, unødvendig fordi det fantes nok mat og ressurser til alle. En viktig tanke var å overføre ressurser fra nord til sør. Dammann fremhevet at et samfunn med lavere produksjon og forbruk ville bli et mer menneskelig samfunn.

Framtiden i våre hender traff en stemning i opinionen, en tverrpolitisk stemning, fra Unge Høyre til SVs ungdom. Einar Gerhardsen, Norges statsminister gjennom i alt 16 år, meldte seg på 70-tallet inn i Framtiden i våre hender.

Forandringsarbeid

Framtiden i våre hender drev informasjon og politisk påvirkning. Et virkemiddel var å vise politikerne at de hadde oppslutning i befolkningen for nødvendige samfunnsendringer. Flere tusen mennesker støttet etter kort tid aksjonens informasjonssentret i Oslo med en kontingent. Lokale grupper oppsto over det meste av Norge, og også i andre land etter at boka Fremtiden i våre hender ble utgitt på engelsk.

Bokutgivelser ble en viktig del av informasjonsvirksomheten. I 1976 kom Ny livsstil – og hva så?. I 1979 Revolusjon i velstandssamfunnet og i 1989 Pengene eller livet.

Fra starten av ga Framtiden i våre hender ut avisen Ny livsstil. Den ble spredt til medlemmer, abonnenter og gjennom salg i Narvesen. I 1979 ble den omgjort til magasinet Folkevett som nå er blitt til Framtiden i våre hender magasin. Opplaget er på 20 200 (2016).

I 1978 startet Framtiden i våre hender Utviklingsfondet. Formålet var å gi hjelp til selvhjelp i fattige land – og å drive informasjon om hva som kunne skape utvikling.

Framtiden i våre hender tok på 80-tallet initiativet, og fikk støtte fra en rekke organisasjoner, til forskningsprogrammet Alternativ Framtid. Formålet var å utrede et samfunn der sosiale og miljømessige hensyn var overordnet målet om økonomisk vekst. Programmet ble ført videre som en del av norsk offentlig miljøforskning i ProSus, nå innlemmet i Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.

I 1995 ble Norwatch startet. En nyhetstjeneste som med journalistiske metoder så på, og avslørte, hvordan norske økonomiske interesser oppførte seg i fattige land. Arbeidet videreføres i dag av Framtiden i våre henders avdeling for «Etikk og næringsliv».

Framtiden i våre hender var i 1995 fødselshjelper for Bilkollektivet i Oslo. En bildelingsordning som senere har bredt om seg i Norge.

I 2006 var Framtiden i våre hender med på å starte Besteforeldrenes klimaaksjon. Aksjonens krav er en klimapolitikk som gir våre barn en trygg framtid.

Samme år etablerte Framtiden i våre hender en norsk utgave av Myclimate (stiftet i Sveits), for å informere om klimagassutslippene fra flytrafikk, og for å tilby reisende en klima-billett som veier opp for flyreisens utslipp ved at inntekten går til prosjekter som reduserer utslipp i fattige land. Nettstedet drives nå av zeromission.

Framtiden i våre hender startet, med støtte fra Handel og Kontor og Changemaker, kampanjen Rene klær, den norske avdelingen av den internasjonale Clean Clothes Campaign. Formålet er å forbedre arbeidsforholdene til de som produserer våre klær og sko.

Framtiden i våre hender i dag

Formålet er stadig det samme: «Framtiden i våre hender arbeider for etisk forsvarlig og miljøvennlig forbruk, og en rettferdig fordeling av jordas ressurser.»

Vi har over 45 000 medlemmer, og er med det den størst miljøorganisasjonen i Norge. Vi har lokal- og studentlag over hele landet. Framtiden i våre hender blir av mange oppfattet som den eneste norske organisasjonen som konsekvent retter et kritisk søkelys på det høye, miljøskadelige norske forbruket.

Andres syn på Framtiden i våre hender

I 1982 ble Erik Dammann og Framtiden i våre hender tildelt den Den alternative nobelprisen «for challenging Western values and lifestyles in order to promote a more responsible attitude to the environment and the third world». Framtiden i våre hender ble av priskomiteen beskrevet som «den mest inspirerende bevegelse i den industrialiserte verden».

1994: Yngve Haagensen (daværende LO-sjef): «Jeg tror dere har innvirkning på de vedtak som fattes, langt utover det dere er klar over. Vekstfilosofien hadde hatt atskillig bedre grobunn i Norge hvis ikke flere og flere hadde stilt spørsmålstegn ved den.»

1996: Kåre Willoch (H): «Jeg er blitt påvirket av miljøbevegelsen…Det er veldig viktig med sterke miljøorganisasjoner…Framtiden i våre hender er ett blant flere eksempler på vellykket opinionspåvirkning».

2006: Siv Jensen (FrP): «Dere har mange fryktelige og ufyselige standpunkter. Men dere er fantastisk flinke til å være synlige, til å delta i den offentlige debatt, og fremføre de tingene dere brenner for. Det har jeg dyp respekt for.»