Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Økernveien 94, 0579 Oslo

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Stopp sløsepolitikken!
Skal vi bekjempe klima- og naturkrisa må vi bekjempe overforbruket!
Støtt kravene!

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Viggo Ree: Talsmann for Foreningen Våre Rovdyr, biolog – og en av Europas mest anerkjente naturkunstnere.
Kan hende står det «Welcome to Zia Inter­national Airport» på bengali over inngangs­porten til flyplassen, hva vet jeg? Det er fem minutters gange til flyterminalen for innenlands  flytrafikk og tre minutter til flyet til Chittagong går. Etter ruta. Ingenting går etter ruta sør for alpene, tenker jeg og regner med å ha god tid.
– Du er ikke ønsket i India. Jeg sender deg tilbake med neste fly, sa offiseren fra immigrasjonspolitiet. Hva nå, tenkte jeg, og begynte å diskutere Gandhis ikkevoldsfilosofi med ham.
Kan tradisjonell religion bli en alliert i kampen for naturen? Jordens venner (Friends of the Earth – FoE) i Ghana mener det. Organisasjonen har nå satt i gang det første prosjektet hvor tradisjonell religiøs tro og andre stamme­tradisjoner er sentrale elementer i arbeidet for biologisk mangfold og bære­kraftig utvikling. Prosjektet omfatter lunder og skogområder fra fem til 15000 mål. Dette er «hellige» steder som er – eller har vært – gravplasser for kongelige personer eller tilholdssteder for tradisjonelle guder eller fetisjer.
I 1972 utga Erik Dammann boka Fremtiden i våre hender. I 1974 stiftet han organisasjonen som i dag har (nesten) samme navn. Hvorfor? Fordi det den gang døde nærmere 40 000 barn daglig og unødvendig av fattigdom.
Mari Boine uttrykker seg ikke bare gjennom musikk og sangtekster. Hun har også mye på hjertet som kan sies i dagligspråket.
Hun er ikke mer enn 23 år, men likevel i ferd med å klare noe som er nesten umulig i Norge: slå igjennom som designer. Men Leila Hafzi vil noe mer enn å kaste seg på motekarusellen. Klesproduksjonen gir arbeid til fattige kvinner i u-land.
Yanomami-folket forener bærekraftig ressursbruk med livskvalitet, ro og humor. De lever under natur- og kulturforhold totalt forskjellige fra våre. Kan vi likevel lære noe av dem? Ja, dersom vi lar være å romantisere urfolkets livsstil, mener utenforstående som har lært dem å kjenne.
– Det estetiske og det kulturelle blir oversett i de fleste beskrivelser av bærekraftige samfunn. Men det skjønne har alltid vært undervurdert, mener Nina Witoszek, forfatter, kulturhistoriker og forsker, engasjert ved Senter for Utvikling og Miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo.
– Skjønnhet er et kjennetegn ved det bærekraftige samfunn, uttalte den amerikanske forfatteren Elias Amidon på en konferanse om alternativer til forbrukssamfunnet for noen år tilbake. Han siktet ikke til vår tids overflatiske estetiske idealer, slik de kommer til uttrykk i for eksempel reklame. Derimot mener han at vi framelsker skjønnhet når vi dyrker det unike framfor det masseproduserte, nærvær framfor distanse og harmoni framfor disharmoni.
En rolig morgen i Tibets nest største by Shigatse. Få biler i gatene. Tanker om et Shangri-La slipper til over den første koppen med kaffe, men viker så snart det offisielle propagandanettverket fyrer løs mot byen gjennom­ et skurrende høyttaleranlegg. Budskapet treffer morgenidyllens hjerte. Skjærer det i biter og får nervenettet­ til å dirre. «Dette har vi hatt over oss hver morgen i ti år», hviskes det fra et sted.
Sosiologiprofessor Sigurd Skirbekk har med boka «Myte, ideologi og tro ved slutten av et århundre» tatt et enestående oppgjør med nyliberalismen. Men han provoserer også. Redaktøren av Ny Tid ble så provosert at hun ville fjerne Skirbekk fra stillingen ved UiO.
Dagbladets nye kulturredaktør var i årevis en dyktig journalist i Dagsrevyen. Som fjernsynsoverført «Bokbademester» for mange av våre fremste forfattere ble hun nesten folkekjær. Men hva gjør hun med kulturstoffet i løssalgsavisen Dagbladet?
Vi ble lovet en papirløs framtid da PCen gjorde sitt inntog tidlig på 80-tallet. Men ryktene om papirets død var sterkt overdrevet. Folkevett har tallene som viser at forbruket av skrive- og  trykke­papir har gått til værs parallelt med PC-boomen.
Livet byr på noen få, men bunnløse gleder. En av dem er å gå tur. Kanskje bare en rusletur i nabolaget: Du puster dypt, musklene­ arbeider, du blir roligere og ser på alle ting med et klart overblikk som lenestolen ikke kan gi deg. Kanskje treffer du et dyr? Selv i utkanten av skogen kan det vise seg en rev eller til og med en hel elg. Et mirakel, et glimt av evigheten. I menneskenes boområder vil det iallfall finnes fugler som prøver å bli hørt, kan hende treffer du en vennlig hund eller katt.