Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Økernveien 94, 0579 Oslo

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Stopp sløsepolitikken!
Skal vi bekjempe klima- og naturkrisa må vi bekjempe overforbruket!
Støtt kravene!

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

KOMMENTAR: I Groruddalen samlet beboere seg i sorg til lysseremoni med røkelse og indianertromme da de fikk beskjed om at nærskogen skulle ofres til fordel for kommunal utbygging.
REPLIKK: Tradisjonen tro bekrefter regjeringen Norges rolle som pådriver for miljøet <EM>utenfor</EM> landets grenser i forslaget til statsbudsjett.
LEDER: Utviklingen av en global forbrukskultur etter vestlig- og amerikansk mønster stiller verdens nasjoner overfor store utfordringer. En vesentlig del av miljø- og klimatruslene på kloden kan tilbakeføres til et akselererende, ikke-bærekraftig forbruk.
LEDER: Har den stadig mer urbant orienterte norske miljøbevegelsen glemt kampen for matjord og sikring av bærekraftig matproduksjon?
Aril Edvardsen er mer kjent i mange fattige land enn han er i Norge. Gjennom Troens Bevis – «en profetisk røst som setter fokus på misjon og unådde folkeslag» – styrer han et verdensomspennende, religiøst rike.
Har jeg dispensasjon fra himmelen? Jeg lurer på det her jeg sitter på huk og plukker blåbær. Søt saft spruter i munnen. Fluer surrer rundt hodet. Ringdua synger fra grantreet: «dooh-doo, dåå-dåå…do.»
– Idealist? Jeg? – Dette er ren og skjær egoisme, sier John Hille og titter med varmt blikk ut på sin frodige og regnvåte økologiske hage.
KOMMENTAR: Vi trenger en økt etisk debatt om bruk av genetiske undersøkelser- og fokus på hvilke virkninger genteknologien vil kunne få for samfunnsutviklingen og samfunnets normer og verdier, skriver Lars Ødegård, leder av Bioteknologinemda i denne kommentaren.
Ukrainas enorme, fruktbare svartjordsbelte utgjør en unik matjordsressurs. Så å si hele landet – Europas nest største – er åker. Mens arbeidsløsheten i Ukraina er stor, og millioner av fattige verden over mangler mat, ligger deler av svartjorda brakk. Utenlandske selskaper betaler stadig flere bønder for å dyrke raps – til drivstoff for biler.

Det går ikke an å påstå at akademikere ikke deltar i miljødebatten. Ikke så lenge Dag O. Hessen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo.

Flyktninger farer forbi på begge sider. Jeg ser fargerike fellesskap gjennom bussvinduet. Veikantene har sjenerøst tatt i mot blomster som har rømt fra vanskelige kår. Kantklippere sørger for lys og luft til konkurransesvake arter. Vegvesenet driver flyktninghjelp.

Den nybakte bestefaren Halfdan Wiik vil bekjempe maktesløshet og trangen til flukt i møte med klimatrusselen. – Det er uverdig at vi bidrar til å undergrave framtiden til våre barnebarn, mener han. Wiik vil ha flere besteforeldre med på laget i en aksjon for en ansvarlig klimapolitikk.

KOMMENTAR: I USA har verdikonservative republikanere startet en ny verdidebatt. De føler seg ikke hjemme i det markedsøkonomiske kappløpet og mener det sterke fokuset på makt, penger og profitt bryter med grunnleggende konservative idealer.
LEDER: Da den moderne miljøbevegelsen tok form tidlig på 60-tallet, var det kampen for dyreliv og biologisk mangfold som var blant de aller viktigste drivkreftene. Nesten 45 år seinere er artsmangfoldet truet i en grad som ville ha rystet de første miljøpionerene.
Vi vet at de er her sammen med oss. Vi vet at de er mange, at de ofte jages, drepes, de utryddes – og vi vet at de er enestående vakre. Vil de oss noe også?