Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Økernveien 94, 0579 Oslo

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Stopp sløsepolitikken!
Skal vi bekjempe klima- og naturkrisa må vi bekjempe overforbruket!
Støtt kravene!

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Vi er for lite opptatt av penger! Storkapitalen kan redde miljøet! Dette påstår økopsykologen Per Espen Stoknes, som følgelig er førstelektor ved BI. I høst utgir han boka Penger og sjel.
Den tredje verdens nye vekstøkonomier har blitt shoppingindustriens gullkantede satsingsområde. Sterkest er veksten i Asia med Kina i front. Nye gigantiske handlesentre bygges i et tempo som kan ta pusten fra de fleste.
KOMMENTAR: Verden er ikke bra nok, slår min ene datter på fire fast fra tid til annen. Heldigvis vet hun ikke hvor rett hun har. Og det er ikke mangelen på ketchup eller rene, rosa kjoler som er det største problemet. Det er det alt for mange andre barn som vet.
Utflyttingstruede Sokndal var i ferd med å bli en livløs spøkelseskommune. Noe måtte gjøres. Sokndølingene fant inspirasjon i den italienske Cittaslow-bevegelsen. Nå tuftes det gode liv i Sokndal på å dyrke fram livsgnisten i lokal tilhørighet og kulturelt særpreg. Sokndal vil bli et sakte fristed fra homogen massekultur og storbyjag.
LEDER: Takket være Slowfood og Cittaslowbevegelsen (langsomme byer) har lokal matkultur og lokale tradisjoner fått sin renessanse. Bevegelsen tok for alvor form i Italia i 1999. Siden den gangen har et femtitalls europeiske byer med innbyggerantall under femtitusen fått lov til å pryde seg med Cittaslow-merket.
– Jeg trengte penger selvsagt, jeg hadde ingen penger. Jeg måtte dra til utlandet for at familien min skulle overleve, forteller Bimla Karka fra Nepal. Flere og flere kvinner reiser ut av lutfattige Nepal for å tjene til en bedre framtid.
Rachel Carson skrev boka som rystet sekstitallets USA og som bidro til å drive fram den moderne internasjonale miljøbevegelsen. Men «Den tause våren» var langt mer enn et angrep mot DDT og hemningløs bruk av kjemiske sprøytemidler. Den varslet et nytt perspektiv på naturen og skapningene som bebor planeten sammen med oss.
Restene av den norske eventyrskogen meies ned av hogstmaskinene. Bare en prosent av den produktive barskogen er vernet. Derfor trues over 1400 arter av utryddelse i Norge. Skylden for det ligger ikke hos Gjermund Andersen fra Naturvernforbundet i Oslo og Akershus. Ingen har plaget industriskogbrukets folk mer enn ham.
Camilla Mørk Røstvik er skoleeleven fra Stavanger som av og til skriver brev til statsministeren. Da tar Aftenposten henne med på kontoret hans til en prat. Hun er ikke overbevist om at klimaproblemene lar seg løse ved at statsministeren erklærer seg som optimist, for så å montere et renseanlegg på toppen av et evig voksende energiforbruk.
Føler stadig flere mennesker at livet går for fort? Betyr industrialisering og økonomisk logikk at det blir for lite rom for livsglede? Spiser vi dårligere og mer standarisert mat etterhvert som vi blir rikere? Den internasjonale Slow Food-bevegelsen protesterer ikke bare mot matvareindustrien, men mot en livsform.
LEDER: Kan kjernekraft redde oss fra klimakrisen? Flere og flere regjeringer og tunge innflytelsesrike politiske organisasjoner mener det. Atom-renessansen er i full gang, hevder industrien selv.
Det eksisterer et merkelig og nesten uforståelig misforhold mellom de alvorlige truslene som klimaendringene utgjør og de puslete politiske tiltakene som regjeringene i mange land – inkludert Norge – har vedtatt så langt.
FNs klimapanel med over to tusen forskere i ryggen har talt: Den globale oppvarmingen kommer raskere og blir mer ødeleggende enn tidligere antatt. Det er meget sannsynlig at klimakrisen skyldes menneskelig virksomhet.
USA våkner til klimakamp, tror et økende antall politiske eksperter. Det anerkjente britiske tidsskriftet «The Economist» mener supermakten kan bli den ledende nasjonen i kampen mot global oppvarming.
Ledende eksperter advarer om at klimakrisen hurtig utvikler seg mot en alvorlig utviklingskrise for fattige land. De frykter at global oppvarming på toppen av gamle uløste kriser vil kunne skape en ny superkrise i sør.