Hopp til hovedinnhold
  • Transport

Reis klimavennlig til jobben

Publisert 27. august 2020
Å bruke kroppen til jobb kutter utslipp, sparer miljøet og bedrer helsen. Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen

Nordmenns personbiltrafikk utgjør ni prosent av de offisielle norske klimagassutslippene, og har økt med 26 prosent siden 1990. Å redusere biltrafikk bidrar til både klimakutt, bedre miljø og helse.

20 til 30 prosent av hverdagsreisene våre er til og fra jobben. Det er disse reisene som i størst grad påvirker hvor store veier vi trenger, og kapasiteten på kollektivtransporten.

60 prosent av oss bruker bilen til og fra jobb. 8 prosent sykler, 11 prosent går, 16 prosent reiser kollektivt, og 4 prosent sitter på med andre i bil.

Store utslipp

I 2013 reiste folk i gjennomsnitt ca 16 km for å komme til jobben, noe som er 50 prosent lengre enn i 1985. Det er de som bor rundt Oslo som i snitt har de lengste reisene til og fra jobb.

Hvis du reiser 16 km hver vei til og fra jobb med fossilbil, har du i løpet av 21 dager (15 arbeidsdager) sluppet ut mellom 60 og 150 kg CO2. Dette er utslipp fra drivstoffet ditt. Hvis du kjører elbil er utslippene dine mellom 6 og 12 kg CO2, med nordisk strøm.

I tillegg kommer utslippene fra produksjonen av bilen, og byggingen av veiene du kjører på.

Ved å begrense bilbruken, og å velge kollektivtransport, sykkel og gange, bidrar du til å kutte utslippene fra reisene dine, og til å senke presset på veikapasiteten. Det kan bli avgjørende når politikerne skal velge mellom å bygge ut en ny vei eller å forbedre kollektivtilbudet.

Luftforurensning og mikroplast

Men det er ikke bare klimagassutslippene som er problemet. Veitrafikken som helhet er den største kilden til lokal luftforurensning i byene og tettstedene våre. Dette skyldes både eksospartikler, men også svevestøv fra vei- og dekkslitasje. Luftforurensning forårsaker over 4 millioner dødsfall årlig. I Norge fører luftforurensning til tap av 14.000 leveår, og over 1000 dødsfall årlig.

Vei- og dekkslitasje bidrar også til utslipp av mikroplast. Veitrafikk er faktisk den største kilden til utslipp av mikroplast i Norge. Hele 5.000 tonn mikroplast fra veitrafikken havner årlig i jord, elver, hav og fjorder.

Støy og folkehelse

Veitrafikk er den største kilden til støy i Norge, noe som påvirker folkehelsen i stor grad. Over 1,9 millioner nordmenn har støy utenfor boligen sin, som er over myndighetenes grenseverdi for støy.

Bilbruk fører også til mindre fysisk aktivitet i hverdagen. I et folkehelseperspektiv er det svært gunstig for å ha en viss andel fysisk aktivitet hver dag. For mye stillesitting, kan bidra til alvorlige helsekonsekvenser, som økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Folkehelseinstituttet anbefaler minimum 30 minutter moderat fysisk aktivitet hver dag. Et bevisst valg av transportform i hverdagen som involverer noe mer fysisk aktivitet, som for eksempel sykkel eller gange i jobbreisen, kan gi deg den nødvendige aktiviteten i hverdagen.

På samfunnsnivå vil økt fysisk aktivitet gi redusert sykefravær og mindre behov for helsetjenester.

Bilreiser tar mye plass

Alle transportformer krever infrastruktur, som krever landarealer. Vi endrer arealer i høy hastighet, som presser det biologiske mangfoldet i verden. Det reduserer jordas evne til å absorbere CO2, som ville bidratt til å dempe effektene av klimautslippene våre.

Miljødirektoratet beregner årlig utslipp fra arealbruksendringer i Norge til ca 2 millioner tonn CO2-e, og utbygging av infrastruktur er en viktig del av dette. Selv om alle transportformer krever arealer og infrastruktur så utpeker personbilen seg som en svært arealkrevende transportform. De tar stor plass både når de er i bruk og når de ikke er i bruk.

I tillegg til klimakutt, handler nullvekstmålet for personbiltrafikk i byområdene våre om at det ikke er plass til alle bilene verken på veiene våre eller inne i byene. Ved å prioritere arealeffektive transportformer slik som kollektivtransport, sykkel og gange, får vi plass til andre aktiviteter og behov enn bare transport, slik som grøntområder og økosystemtjenester, og sosiale møteplasser.

Bilreiser og ressursutvinning

Det krever innsats av både energi og naturressurser å produsere en bil. En gjennomsnittlig bensinbil besto i 2008 av 742 kg stål og jern, 68 kg aluminium, 40 kg glass, 36 kg maling, 9 kg bly, over 100 kg plast, div væsker og oljer og tekstiler.

Vi kjøper stadig større og flere biler, og med flere elbiler vil vi få en enda større kompleksitet i mineraler og kjemikalier som inngår i bilene.

I en verden med voksende befolkning og et økende velstandsnivå vil flere og flere eie sin egen bil. Men det er likevel begrenset hvor mange biler vi har ressurser nok til å produsere.

Vi må planlegge for et samfunn hvor ikke alle trenger å eie sin egen bil, men hvor det finnes kollektive og smarte løsninger som kan passe for alle. Det innebærer at flere kan bruke kollektivtransport, flere velger sykkel og gange, og flere kan benytte seg av deleordninger og smarte transportløsninger.

Hva er en klimavennlig til jobbreise?

Å reise klimavennlig betyr å velge alternativer til bilen. Du kan kjøre buss, trikk, tog, t-bane eller ferge. Du kan gå, jogge, sykle, sparkesykle, kjøre rullebrett, gå på ski, rulleskøyter eller rulleski hvis du skulle ønske det.

Hvis du ikke har tilgang på kollektivtransport er det et godt alternativ å velge å samkjøre på vei til jobb. Undersøk om du har naboer i nærheten eller på reiseruten din til jobben som skal samme vei som deg, og som kan tenke seg å dele bil. Kanskje kan dere bytte på eller dere kan avtale en form for betaling.

Velger du en litt mer klimavennlig reise til jobben, så bidrar du på en verdifull måte til å redusere presset på veikapasiteten akkurat når det er mest kritisk, nemlig i rushtiden.