Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til matkastelov!

361 000 tonn spiselig mat kastes årlig i Norge.
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Ny undersøkelse fra Framtiden i våre hender viser at bare 48 prosent av norske dagligvarebutikker har en avtale om å donere spiselig mat de ikke får solgt til veldedige organisasjoner.

Om 15 sekunder kommer Ove til å bestille en vegetarburger. Ny film fleiper med konsekvensene av å velge vegetar.

Hver dag konsumerer vi mat- og drikkevarer som krever 4400 liter vann å produsere. Mye av dette vannforbruket skjer i andre land, fordi vi importerer mye mat og dyrefôr.

Norske fôrråvarer kan erstatte brasiliansk soya.  Teknologien tar nå form og kan skape mange arbeidsplasser.

6 av 10 REMA 1000-annonser var for kjøtt i fjor, på tross av massivt økt interesse for vegetarmat. 

Norsk oppdrettslaks spiser store mengder soya fra Brasil. En rapport fra Regnskogfondet og Framtiden i våre hender viser at produksjonen av soya bidrar til avskoging og store helseproblemer for lokalbefolkningen.

Opplysningskontoret for egg og kjøtt er ute av takt med samfunnets behov for trygg, sunn og miljøvennlig mat, mener Framtiden i våre hender.
Vi støtter helhjertet landbruksministerens ønske om å avvikle Opplysningskontoret for egg og kjøtt, skriver Christoffer Ringnes Klyve, konstituert leder i Framtiden i våre hender, i denne kommentaren.

I prosjektet MatVinn går Framtiden i våre hender sammen med kommunene for å redusere matkastingen og fremme en bærekraftig matkultur i Norge.  Asker, Fredrikstad og Ski er allerede i gang. Ønsker din kommune å bli Matvinn-kommune?

Miljødirektoratet foreslår at utsortering av mat- og plastavfall bør bli obligatorisk i hele landet, både for privatpersoner og næringsdrivende. Viktig for å få redusert matkastingen, mener Framtiden i våre hender.

Matsentraler som gir overskuddsmat fra butikkene til de som trenger den mest, er nå på trappene i Bodø, Tromsø, Trondheim og Bergen.

Reduserer vi matsvinnet til null, gir det samme klimaeffekt som å fjerne mer enn 400.000 biler fra veiene. 

En enstemmig næringskomite har vedtatt å utrede behovet for en matkastelov.

Hadde alle spist som nordmenn, ville verden trengt 67 prosent mer jordbruksareal enn det som er tilgjengelig.

Kutt i kjøttkonsum, og omlegging av landbruket til å produsere mer fôr og grønt, vil gi økt selvforsyning og mindre klimagassutslipp. 

Vi kaster 12 % mindre mat enn i 2010. Dessverre går utviklingen for sakte, og klimaavtrykket fra matkasting er om lag det samme som for fem år siden.