Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Økernveien 94, 0579 Oslo

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Stopp sløsepolitikken!
Skal vi bekjempe klima- og naturkrisa må vi bekjempe overforbruket!
Støtt kravene!

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Vi står midt i en matkrise, en klimakrise, en naturkrise og en energikrise. Vi kan rett og slett ikke fortsette denne enorme sløsingen med spiselig mat. Det er usolidarisk og unødvendig.  (Foto: Anne Kristin Hjukse/Statsministerens kontor)
Regjeringen må gi oss mat på bordet, ikke mat i søpla.
Hvite høner

Ny rapport avdekker at det skjulte matsvinnet er minst like stort som det enorme matsvinnet vi allerede kjenner til. Vi må få underutnytta matressurser på menyen!   

Klimagassutslippene fra mat som ble kastet i Norge i 2020 tilsvarer årsforbruket til over 500 000 fossilbiler.
Bilde av hender som kaster mat fra take away-bokser i søpla.

Vi må kutte drastisk i matsvinnet. Matbransjen må oppfordres og forpliktes til å ta grep.

Maten vi kaster kunne mettet en million mennesker. Tiden er overmoden for matkastelov!

Vi trenger å få på plass en matkastelov, og det kjapt. Den skyhøye mengden mat som kastes i Norge er absurd.

Vi kaster enorme mengder mat, og er nødt til å få på plass en matkastelov! Men hvordan skal den se ut?

Maten vi kaster i Norge alene, kunne gitt mat til mer enn én million mennesker og har en verdi på over 20 milliarder kroner.

Det høye tallet på matkasting i Norge er helt absurd. Derfor trenger vi at regjeringen får opp dampen med en matkastelov.

Bildebeskrivelse: Hånd som holder i høsteklar hvetekorn i en åker

Matsikkerhet er mer enn bare kornlagre.

Barn som holder gulrøtter

Det er veldig mange gode grunner til å spise kortreist mat. Klima er ikke nødvendigvis en av dem.

Tre kantiner i Viken fylkesadministrasjon har satt bærekraft på menyen. 

Norsk laks spiser store mengder soya, og forbruket øker. I en ny rapport viser Framtiden i våre hender at norsk oppdrettsnæring bruker stadig mer soya fra Brasil.

Illustrasjonsfoto av laksemerder i en norsk fjord

Stadig mer soya importeres for å fôre norsk oppdrettsfisk, avdekkes i vår nye rapport.

Sprøytemidler fra intensiv soyaproduksjon truer Pantanal, verdens største våtmark. Elvene som renner inn i våtmarken bærer med seg rester fra den regionen i Brasil som bruker aller mest plantevernmidler. Norge kjøper hvert år flere hundre tusen tonn soya fra delstaten Mato Grosso, hjemmet til regionen hvor de ødeleggende sprøytemidlene regjerer.