Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Valgte emner: {tags}

Viser dokumenter med emne Jordbruk, Mat, Matsikkerhet, Matsvinn. Vis alle

Høy pris for billig kjøtt Populær

1966 nedlastninger

Høy pris for billig kjøtt

Forbruk, prisutvikling og klimagassutslipp fra matvarer 1979 – 2016. Rapporten viser prisutvikling og endring i det norske folks forbruk av våre viktigste matvarer de siste 37 årene, og utviklingen er hverken i samsvar med Norges offisielle kostholdsråd eller mål om reduserte klimagassutslipp.

Vår vannkrevende mat Populær

4836 nedlastninger

Vår vannkrevende mat

Framtiden i våre hender viser i denne rapporten hvor mye Kari og Olas gjennomsnittlige vannforbruk (også kalt vannfotavtrykk) er for forskjellige matvarer, og at hver av oss i gjennomsnitt forbruker ca. 4 400 liter
vann daglig på mat. Det er imidlertid store individuelle forskjeller. Først og fremst går skillet mellom de som spiser mye og de som spiser lite - eller avstår fra kjøtt og melkeprodukter. I tillegg spiser generelt menn mer enn kvinner og voksne mer enn barn.

Hvem er Norges største kjøttpusher? Populær

1567 nedlastninger

På tross av økende interesse for vegetarmat, velger REMA 1000 å prioritere kjøttmarkedsføring i sine egne kanaler og nedprioritere markedsføring av frukt, grønt og sjømat. Konkurrenten Coop Extra satser betydelig mer på å markedsføre sunnere og grønnere alternativer. Det viser en gjennomgang Framtiden i våre hender har gjennomført.

Fra brasiliansk jord til norske middagsbord Populær

2430 nedlastninger

Fra brasiliansk jord til norske middagsbord

Framtiden i våre hender og Regnskogfondet viser i rapporten «Fra brasiliansk jord til norsk middagsbord» at en slik vekst vil bidra til økt avskoging, mer bruk av sprøytemidler og flere konflikter med lokalsamfunn. Organisasjonene krever derfor at soyaforbruket i norsk oppdrettsindustri reduseres.

Slik spiser vi opp jorda Populær

4508 nedlastninger

Så mye jordbruksareal krever nordmenns matvaner

Tre for prisen av en Populær

4228 nedlastninger

Kutt i kjøttproduksjon hjelper miljø, selvforsyning og matsikkerhet

Miljø- og etikkonsekvenser av norsk matsvinn Populær

4712 nedlastninger

Beregner klimagassutslipp, energiinnhold og arealbeslag fra norsk matsvinn i 2015.

Matsvinn i Oslo kommune: En kartlegging av potensialet for å redusere matsvinn på kommunale sykehjem Populær

5319 nedlastninger

Byrådet ønsker å redusere matsvinnet i Oslo kommune. I denne rapporten undersøker vi potensialet for å redusere matsvinn på kommunale sykehjem i Oslo. Kartleggingen baserer seg på:

  • En spørreundersøkelse blant åtte sykehjem i Oslo Kommune, hvorav sju kommunale
  • Befaring på ett sykehjem
  • Gjennomgang av styringsdokumenter hos aktuelle instanser
  • Korrespondanse med byråd og etater

Miljø- og etikkonsekvenser av norsk matkasting Populær

2294 nedlastninger

Våre beregninger viser at maten norske husholdninger kaster kunne mettet 600.000 mennesker, og at produksjonen av den gir et klimagassutslipp tilsvarende 240.000 biler.

På kornet – harde fakta om norsk kornimport Populær

2989 nedlastninger

Norge har mer enn doblet importen av korn og kornvarer de siste femten årene. Det skyldes en kraftig økningen i antall kjøttproduserende husdyr, og at ku og sau spiser stadig mer kraftfôr på bekostning av gress. I tillegg har den norske kornproduksjonen gått ned. Det forventes en ytterligere dobling i den norske kornimporten i årene framover, som følge av gjeldende norsk landbrukspolitikk. Dette kan bli et stort problem, fordi verdensbefolkningen øker, samtidig som den globale kornproduksjonen er usikker.

En framtid du ikke vil ha Populær

16111 nedlastninger

Global oppvarming: Forutsetninger, risiko og sannsynlige konsekvenser

Miljø- og etikkonsekvenser av norsk matkasting Populær

2598 nedlastninger

I 2013 kastet nordmenn 361.000 tonn mat som kunne vært spist – heretter omtalt som matsvinn. I dette notatet viser vi hvilke konsekvenser det har for miljøet, og hvor mange mennesker det kunne ha mettet.

Grønnsaksspiserne sponser kjøttspiserne Populær

6116 nedlastninger

Denne rapporten viser at kjøtt med langt mindre bruttofortjeneste enn andre varer. Sannsynligvis selger de kjøtt med tap gjennom hele året i snitt. Konsekvensen er et høyt kjøttforbruk, som verken er bra for klimaet, matsikkerheten, folkehelsa eller dyrevelferden.

Kindereggeffekten Populær

4515 nedlastninger

Hvordan kutt i norsk kjøttproduksjon kan hjelpe miljø, selvforsyning og global matsikkerhet.

Så mange dyr spiser vi Populær

4257 nedlastninger

Basert på dagens kjøttforbruk og forventet levealder, vil hver av oss i gjennomsnitt ha spist ca. 1 352 dyr før vi forlater livet.

FIVH 2014 - Bomullens pris Populær

7125 nedlastninger

I rapporten «Bomullens pris – En innføring i verdikjeden og utfordringer i bomullsproduksjonen» har vi samlet tilgjengelige tall og fakta om verdens bomullsproduksjon. Jo lengre ned i verdikjeden man kommer, jo mer problematisk blir forholdene.

From brazilian fields to norwegian farms Populær

11670 nedlastninger

Socio-environmental challenges in the soy production chain.

Grønn butikk? Miljø- og etikkvurdering av dagligvarebransjen Populær

2315 nedlastninger

Framtiden i våre hender har undersøkt miljø- og etikkprofilen til 8 av Norges dagligvarekjeder. Undersøkelsen viser at norske dagligvarekjeder har en lang vei å gå med miljø-, etikk- og dyrevelferdsarbeidet. Ingen av de undersøkte kjedene oppnår imponerende høy score på verken miljøkriterier, etikkriterier eller dyrevelferdskriterier. Likevel er det store forskjeller mellom kjedene.

Miljø på matfatet: Hvordan kan vi spise mer miljøvennlig? Populær

4123 nedlastninger

Her kan du lese om hvordan matvalgene våre påvirker miljøet, herunder klimagassutslipp, ressursforbruk og annen forurensning.

Rapporten er et utdrag fra Forbruket i et miljøperspektiv 2012.