Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Økernveien 94, 0579 Oslo

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Stopp sløsepolitikken!
Skal vi bekjempe klima- og naturkrisa må vi bekjempe overforbruket!
Støtt kravene!

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Australia:The Great Barrier Reef utenfor Australia er ett av verdens mest komplekse økosystemer. Men systemet er sårbart. Derfor kan livet på og rundt verdens største korallrev være truet av global oppvarming og plutselige invasjoner av sultne fisk.
Reklame og gratiseffekter er intenst til stede når 25000 barn og unge samles på Ekebergsletta i august. Mange voksne fortviler over det kommersielle presset.Framtiden i våre hender foreslår nå et stort spleiselag og et eget cupfond.
Atlanterhavsskogen i Brasil dekket engang store deler av kysten i Brasil. Nå er det bare sju prosent igjen av den, og skogen er blant verdens mest truede økosystemer.
Den tidligere sovjetstaten Kirgisistan, er fjellenes land, og fra de snøsamlende fjellene sildrer vannet i tusenvis av elver ned til den store innsjøen. Men kirgiserne er ikke flinke til å ta vare på vannressursene sine. Et cyanidutslipp for to år siden skaper fortsatt problem­er i fjellandet.
Seks år gamle Lorena klatrer rundt på sekkene med organisk dyrka ris. Hun tenker sikkert ikke på jordfordeling, kunstig gjødsel og marxistisk organisasjonsteori. Men det gjør pappa.
Dalai Lama hilste varmt på Erik Dammann, Rosmarie Köhn og Arne Næss i Oslo Spektrum. Han beundret også den fargerike, hjemmestrikkede genseren til Næss, som tilbød den i gave. Men da var tibetaneren allerede på vei til plassen sin.
I løpet av tre-fire år kan ett par skaffe seg nesten én million etterkommere. Det er ikke rart at kaninene er Australias største miljøkatastrofe.
Jeg sitter i NHOs resepsjon. Yngve Hågensen, Gerd-Liv Valla og Jan Davidsen marsjerer forbi – nei, Jan Davidsen marsjerer slett ikke forbi, han kommer bort med et par hyggelige ord. Det er alvor, det er lønnsforhandlinger. Men til Kristin Clemet skal de ikke. Hun har avtale med Folkevett, for å gjøre det ikke alle i hennes organisasjon klarer like godt: å svare på vanskelige spørsmål.
Ingen grunn til bekymring over klima, miljøgifter eller genmodifiserte organismer som løper løpsk. Innen 2020 har teknologien løst miljøproblemene. I hvert fall hvis vi skal tro forskergruppen som nylig la fram tre framtidsscenarioer i boken Horisont 21. Forskerne peker ut to hovedutfordringer for Norge framover: hvordan reformere velferdssystemet, og hva gjør vi når oljen tar slutt? Miljøutfordringene glimrer med sitt fravær. – Et svært snevert syn på framtiden, mener forsker John Hille.
Lufta er for alle, sa Rolf Wesenlund, alias Fleksnes, i den populære TV-serien. Men stemmer dette sannhetens ord i våre dager? I Uganda har Kjell Inge Røkke og co. skaffet seg store landområder for hurtigvoksende treplantasjer. Salg av CO2-kvoter til gasskraftutbyggere og andre forurensere her i Norge skal innbringe enorm profitt. Tilbake i Uganda sitter lokalbefolkningen med frarøvet livsgrunnlag, og myndighetene får bare småpenger til statskassa. Er lufta kanskje bare for de rike?
Siden 1989 har det pågått en stille forvandling av Cubas byer. Ruiner blir til frodige kjøkkenhager. Vindruer høstes fra hus­takene, og fra gamle bildekk skyter urter og friske grønnsaker fram. – Vi må begynne å se byen som en ressurs. Det er her de fleste av oss bor, og den blir hva vi gjør den til, sier en av intiativtakerne til Cubas grønne, urbane revolusjon.
– Vi kan og bør fjerne de aller fleste kunstige E-stoffene. Menneskekroppen er ikke tilpasset et syntetisk kosthold, og tilsetningsstoffene medfører unødvendige lidelser, sier ernæringsfysiolog Dag Viljen Poleszynski. Han mener hensynet til helse og miljø bør gå foran industriens ønske om høy inntjening.
Ann-Kristin Fjeld er allergisk mot en rekke tilsetningsstoffer. For at hun skal holde seg frisk, må hun lage all mat selv. – Det tar tid,
og det er dyrt. Men for meg er det blitt en selvfølge at jeg ikke kan spise hurtigmat.
En ny generasjon matvaner er i frammarsj, og bruken av frukt og grønt endrer seg i hurtig tempo. Kålrot og potet er byttet ut med jordskokk og pastinakk, og omsetningen av norske krydderurter er tidoblet i løpet av ti år. Det er alltid ferske varer å få tak i ett eller annet sted i verden, og vi får tak i dem. Tradisjonelle norske produkter som dyrkes på friland, må vike for arter som enten er importerte og langtransporterte, eller som dyrkes fram i veksthus her i Norge.
Sted: NRK fjernsynets røykerom. Tid: Mandag formiddag. Person: Anne-Kat Hærland. Resultat: Aldri har så få sagt så mye til Folkevett på så kort tid.