Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Utflyttingstruede Sokndal var i ferd med å bli en livløs spøkelseskommune. Noe måtte gjøres. Sokndølingene fant inspirasjon i den italienske Cittaslow-bevegelsen. Nå tuftes det gode liv i Sokndal på å dyrke fram livsgnisten i lokal tilhørighet og kulturelt særpreg. Sokndal vil bli et sakte fristed fra homogen massekultur og storbyjag.
LEDER: Takket være Slowfood og Cittaslowbevegelsen (langsomme byer) har lokal matkultur og lokale tradisjoner fått sin renessanse. Bevegelsen tok for alvor form i Italia i 1999. Siden den gangen har et femtitalls europeiske byer med innbyggerantall under femtitusen fått lov til å pryde seg med Cittaslow-merket.
– Jeg trengte penger selvsagt, jeg hadde ingen penger. Jeg måtte dra til utlandet for at familien min skulle overleve, forteller Bimla Karka fra Nepal. Flere og flere kvinner reiser ut av lutfattige Nepal for å tjene til en bedre framtid.
Rachel Carson skrev boka som rystet sekstitallets USA og som bidro til å drive fram den moderne internasjonale miljøbevegelsen. Men «Den tause våren» var langt mer enn et angrep mot DDT og hemningløs bruk av kjemiske sprøytemidler. Den varslet et nytt perspektiv på naturen og skapningene som bebor planeten sammen med oss.
Restene av den norske eventyrskogen meies ned av hogstmaskinene. Bare en prosent av den produktive barskogen er vernet. Derfor trues over 1400 arter av utryddelse i Norge. Skylden for det ligger ikke hos Gjermund Andersen fra Naturvernforbundet i Oslo og Akershus. Ingen har plaget industriskogbrukets folk mer enn ham.
Føler stadig flere mennesker at livet går for fort? Betyr industrialisering og økonomisk logikk at det blir for lite rom for livsglede? Spiser vi dårligere og mer standarisert mat etterhvert som vi blir rikere? Den internasjonale Slow Food-bevegelsen protesterer ikke bare mot matvareindustrien, men mot en livsform.
LEDER: Kan kjernekraft redde oss fra klimakrisen? Flere og flere regjeringer og tunge innflytelsesrike politiske organisasjoner mener det. Atom-renessansen er i full gang, hevder industrien selv.
Camilla Mørk Røstvik er skoleeleven fra Stavanger som av og til skriver brev til statsministeren. Da tar Aftenposten henne med på kontoret hans til en prat. Hun er ikke overbevist om at klimaproblemene lar seg løse ved at statsministeren erklærer seg som optimist, for så å montere et renseanlegg på toppen av et evig voksende energiforbruk.
FNs klimapanel med over to tusen forskere i ryggen har talt: Den globale oppvarmingen kommer raskere og blir mer ødeleggende enn tidligere antatt. Det er meget sannsynlig at klimakrisen skyldes menneskelig virksomhet.
USA våkner til klimakamp, tror et økende antall politiske eksperter. Det anerkjente britiske tidsskriftet «The Economist» mener supermakten kan bli den ledende nasjonen i kampen mot global oppvarming.
Ledende eksperter advarer om at klimakrisen hurtig utvikler seg mot en alvorlig utviklingskrise for fattige land. De frykter at global oppvarming på toppen av gamle uløste kriser vil kunne skape en ny superkrise i sør.
Naturopplevelser fra fjern og nær foran fjernsynsskjermen kan være givende underholdning for oss naturvenner. Etter siste gjennomgang av programguiden for Animal planet og National Geographic – og noen timer foran skjermen – begynner opplevelsen å få en ekkel bismak for min del.
KOMMENTAR: Endelig har klimaproblemet fått den plassen i offentlig debatt som det fortjener. Årsakene er flere. Al Gores film, Stern-rapporten, det unormalt varme høstværet, sammen med de stadig flere forskningsrapportene på emnet, skriver EU- parlamentariker Anders Wijkman* i denne kommentaren.
Det eksisterer et merkelig og nesten uforståelig misforhold mellom de alvorlige truslene som klimaendringene utgjør og de puslete politiske tiltakene som regjeringene i mange land – inkludert Norge – har vedtatt så langt.
Jeg har drukket vann i Nicaraguas tropeskog, og sitter derfor i rullestol på et sykehus. Dagene er lange. Jeg leser artikler i Aftenposten av den unge miljøjournalisten Ole Mathismoen.