Hopp til hovedinnhold

Strategi 2022-2026

Framtiden i våre henders overordnede strategi for arbeidet vårt fra 2022 til 2026.

1. Hva vil vi oppnå?

1.1 Visjon og formål

Vår visjon er:

Global rettferdighet, økologisk balanse og en løsning på verdens fattigdomsproblemer, slik at det blir mulig for alle mennesker på jorda å leve et verdig liv nå og i framtiden.

For å konkretisere visjonen, har vi formulert et eget formål for strategiperioden. Det sier noe om vårt samfunnsoppdrag, og hva vi skal ha som hovedfokus i denne strategiperioden. Formålet er:

Framtiden i våre hender er en medlemsorganisasjon som får gjennomslag for strukturelle løsninger på overforbruk og global ulikhet.

1.2 Strategiske hovedmål
Framtiden i våre hender har to sidestilte hovedmål gjennom strategiperioden:

  1. Vi skal være en medlemsorganisasjon som engasjerer folk i hele landet.
  2. Vi skal oppnå betydningsfulle politiske gjennomslag, for å redusere overforbruk og global ulikhet.

1.3 Delmål: Hva vi vil oppnå innen 2026
I strategiperioden vil vi jobbe for følgende konkrete delmål:

  1. Vi skal være 60 000 medlemmer, som gir oss politisk tyngde, legitimitet og økonomiske ressurser til å nå målene våre.
  2. Vi skal ha synlige og veldrevne regionkontorer og lokallag, som skaper engasjement gjennom prosjekter, styrket frivillighet og lokalpolitisk gjennomslag.
  3. Vi skal være en veldrevet, mangfoldig og nyskapende organisasjon, der både ansatte og frivillige får utløp for kreativitet og engasjement.
  4. Vi skal etablere «overforbruk» som et samfunnsproblem og knytte dette til global ulikhet.
  5. Vi skal oppnå 20 lokale og nasjonale delseire, som er viktige i seg selv, og bringer oss nærmere de større gjennomslagene.
  6. Vi skal være en miljøorganisasjon som løfter solidaritet og menneskerettigheter som integrert del av løsningen på klima- og miljøkrisen.

1.4 Prioritering og overordnet tematisk avgrensing
For å oppnå store gjennomslag og bygge en sterk organisasjon er vi avhengige av å arbeide med saker over tid. Vi jobber målrettet med et begrenset utvalg saker. Ulike sakers relevans og aktualitet vil endre seg, og i en femårig strategi vil vi derfor ikke peke på enkeltsaker. Denne strategien har derfor én overordnet, tematisk avgrensing, som kommer fram i formålet: Framtiden i våre hender får gjennomslag for strukturelle løsninger på overforbruk og global ulikhet.

Den gjennomsnittlige nordmannen har et høyere forbruk enn planeten tåler. Vi må jobbe for at Norge og andre rike land reduserer forbruket til et nivå som er innenfor planetens tålegrenser. Samtidig er ulikhet innad i land også et stort problem for en rettferdig fordeling av verdens ressurser. Vi søker løsninger som reduserer overforbruk og ulikhet både globalt og nasjonalt.

Alt organisasjonen gjør, både blant frivillige, lokallag, regionkontorer og på hovedkontoret, skal være forankret i formålet.

2. Organisasjonsutvikling

Det første strategiske hovedmålet er:

  1. Vi skal være en medlemsorganisasjon som engasjerer folk i hele landet.

En sterkere lokal tilstedeværelse gjør det mulig å nå flere målgrupper. Ved å mobilisere bredere øker vi sannsynligheten for politisk gjennomslag, ikke minst fordi vi kan styrke innsatsen mot politiske myndigheter ved å jobbe lokalt og sentralt samtidig.

Samarbeid og strategiske partnerskap er viktig for å oppnå bærekraftmålene. Opprettelsen av flere regionkontorer vil kunne styrke vårt samarbeid med regionale aktører. Disse kan ha en viktig rolle som fyrtårn både lokalt, nasjonalt og globalt, fordi de setter bærekraftige løsninger ut i praksis. Ved utlysning av stillinger i FIVH skal det alltid vurderes om stillingen kan legges til et kontor utenfor Oslo.

Flere og mer aktive lokallag vil kunne spille en viktig rolle i sine lokalsamfunn. Med økt tilstedeværelse i hele landet øker vår legitimitet som en bred, folkelig forankret organisasjon. Flere aktive medlemmer vil kunne gi bedre synlighet på flere medieflater, lokalt og regionalt. Bredere geografisk tilstedeværelse legger også til rette for aktiv verving av nye medlemmer.

Kilder til vekst og utvikling

Ved starten av strategiperioden har Framtiden i våre hender tre kategorier av finansieringskilder som alle blir viktige for utviklingen av organisasjonen framover:

  • Medlemsinntekter utgjør over halvparten av inntektene. I tråd med målet om å øke medlemstallet ønsker vi at medlemsinntektene i en voksende organisasjon fortsatt skal utgjøre en tilsvarende eller høyere andel av inntektene.
  • Offentlig støtte utgjør om lag en tredel av inntektene. Her ser vi begrenset potensial for vekst, og vi forventer at dette vil utgjøre omtrent det samme eller noe lavere andel av inntektene.
  • Prosjektinntekter utgjør i dag i underkant av en seksdel av inntektene. Dette har vi som mål om å øke noe, men samtidig ikke at det skal overstige en firedel av inntektene.

2.1 Medlemsorganisasjonen Framtiden i våre hender

Framtiden i våre hender er en medlemsbasert organisasjon med en hybrid organisasjonsmodell basert på en demokratisk struktur, supplert av elementer fra ansattstyrte organisasjoner og stiftelser. Med en mer overordnet femårsstrategi vil hovedstyret få en viktigere rolle i å gi strategien retning og innhold underveis i strategiperioden.

Framtiden i våre hender får vårt mandat fra medlemmene, som ønsker at vi skal jobbe for visjonen, formålet og enkeltsaker på vegne av dem. Mange medlemmer gir oss politisk tyngde, og er organisasjonens viktigste økonomiske fundament.

For å kunne nå målet om 60 000 medlemmer i løpet av strategiperioden, trenger vi seks prosent årlig netto vekst i medlemstallet. Dette vil kreve både en høy prioritering av verving av nye medlemmer, samtidig som frafallet holdes på et lavest mulig nivå.

2.1.1 I denne strategiperioden vil Framtiden i våre hender:

  • Bidra til mer aktivitet i store deler av landet ved å styrke eksisterende regionkontorer og etablere flere nye regionkontorer.
  • Bli en mer mangfoldig organisasjon.
  • Oppdatere «Organisasjon- og lokallagsstrategi: Framtiden i våre hender 2024».
  • Styrke kommunikasjonen med medlemmene, og utforske nye måter å involvere, engasjere og aktivisere medlemmer på, herunder vurdere organisatoriske endringer.
  • Videreføre hovedlinjene i de siste årenes vervestrategi, herunder å ha som mål å øke netto medlemstall med minst seks prosent i året og å bruke oppnådde gjennomslag og pågående saker som viktige argumenter for medlemskap.
  • Redusere frafallet av medlemmer til under ni prosent årlig, ved å prioritere lojalitetsbygging blant medlemmene.

2.2 Hverdagsmiljø:

For å engasjere folk i hele landet i arbeidet for å bekjempe overforbruket i Norge, har vi stor nytte av å gjennomføre konkrete prosjekter som både viser og utforsker hvordan «global rettferdighet, økologisk balanse og en løsning på verdens fattigdomsproblemer» kan se ut i praksis. Sammen med kommuner, fylkeskommuner, utdanningsinstitusjoner og private bedrifter har vi mulighet til å engasjere folk direkte i miljøvalg i deres hverdag, og gjennom innovasjon og andre typer samarbeid.

2.2.1 I denne strategiperioden vil Framtiden i våre hender:

  • Engasjere og involvere mennesker i positive endringsprosjekter.
  • Lære gjennom hverdagsmiljøprosjektene hvordan folks hverdag påvirkes av endring i en mer bærekraftig retning.
  • Bruke hverdagsmiljøprosjektene som en mulighet for vekst og regional utvikling.
  • Integrere hverdagsmiljøarbeidet bedre med kommunikasjonsarbeidet, det politiske påvirkningsarbeidet og faglig utvikling.
  • Ivareta vår uavhengighet ved at ekstern, øremerket prosjektfinansiering ikke rokker ved organisasjonens uavhengighet og kredibilitet.

3. Hvordan få store gjennomslag

Det andre strategiske hovedmålet er:

2. Vi skal oppnå betydningsfulle politiske gjennomslag, for å redusere overforbruk og global ulikhet.

For å få til dette må vi forstå komplekse problemstillinger, identifisere mulige politiske løsninger på problemene, lage gode påvirkningsstrategier, bygge relevante allianser og involvere folk for å skape press mot beslutningstakere.

Derfor skal vi til enhver tid prioritere innsatsen rundt noen utvalgte kampsaker, som velges av landsmøtet etter nærmere angitte kriterier.

3.1 Kampsaker og kampanjer

For å konkretisere og fokusere arbeidet vårt, velger vi til enhver tid et begrenset antall kampsaker der vi prioriterer arbeidet for det strategiske hovedmålet om store politiske gjennomslag. En «kampsak» er en sak der vi

  • har identifisert et problem,
  • kan peke på en eller flere mulige løsninger,
  • har identifisert hvilke beslutningstakere vi vil påvirke, og
  • har besluttet å prioritere ressurser over tid for å oppnå gjennomslag.

Antallet kampsaker vil kunne variere noe over tid, avhengig av tilgjengelige ressurser og hvor mye hver enkelt sak krever.

Ofte vil en kampsak kreve at vi planlegger og gjennomfører større eller mindre kampanjer. En kampanje vil være en tidsavgrenset innsats med en konkret endringsagenda rettet mot en definert målgruppe. En kampanje vil være organisert som et prosjekt, innebære dedikert ressursbruk og bruke breddekommunikasjon som et sentralt virkemiddel for å nå konkrete mål. Disse målene skal igjen være forankret i mer langsiktige endringsmål i en av organisasjonens kampsaker.

3.1.1 I denne strategiperioden vil Framtiden i våre hender:

  • Prioritere innsatsen gjennom utvalgte kampsaker.
  • Videreføre og videreutvikle arbeidet med kampanjer.
  • Organisere en større del av arbeidet i konkrete tidsavgrensede prosjekter, med klare mål, ansvarsfordeling og planer.

3.2 Kriterier for prioritering

Det er landsmøtet som vedtar kampsaker. Hovedstyret fatter beslutning om større kampanjer, mens leder i samråd med ledergruppa kan beslutte minikampanjer og andre mindre satsinger innenfor allerede vedtatte saker.

I alle spørsmål om prioritering skal hovedkontoret legge følgende kriterier til grunn. Kriteriene er i prioritert rekkefølge. Kriterium 1 og 2 bør være til stede i alle kampsaker, folkelig appell kan fravikes i særlig viktige saker.

  1. Vesentlighet og relevans: Er saken av stor betydning for strategiens formål om å bekjempe overforbruk og global ulikhet?
  2. Merverdi: Har Framtiden i våre hender noe viktig å tilføre akkurat denne saken?
  3. Folkelig appell: Oppleves saken som viktig for mange mennesker i Norge, eller tror vi det er mulig å skape et bredt folkelig engasjement?

3.3 Temaer Framtiden i våre hender jobber med

Innenfor rammen av overforbruk og global ulikhet, jobber Framtiden i våre hender hovedsakelig med konkrete varer og tjenester og verdikjedene for disse, og med utvalgte drivere for overforbruk og global ulikhet.

Innenfor kategorien varer og tjenester, jobber vi særlig med mat, klær, elektronikk, sparepenger og transport, ved inngangen til strategiperioden. Innenfor drivere for overforbruk og global ulikhet, jobber vi særlig med finanssektoren. I løpet av strategiperioden vil vi videreutvikle begge disse kategoriene, og vurdere både nye konkrete varer og tjenester, og andre drivere for overforbruk.

3.4 En tydelig stemme i offentligheten

Vi skal være en organisasjon som er synlig, tydelig og tilgjengelig for medlemmer og offentligheten, og som har eierskap til de sakene vi velger å prioritere.

  • For å være synlige må vi bruke ressurser på aktivt kommunikasjonsarbeid, være kreative og nå fram i konkurransen om oppmerksomhet.
  • For å være tydelige må vi ha klare budskap, vi må prioritere hva vi engasjerer oss i og vi må være konsistente over tid.
  • For å være tilgjengelige må vi snakke både om saker som engasjerer folk, og på en måte som folk forstår.

Dette betyr at vi i det daglige kommunikasjonsarbeidet prioriterer kampsakene. Disse sakene bruker vi størstedelen av våre ressurser på, og kommunikasjonen skal understøtte definerte mål om gjennomslag.

3.4.1 I denne strategiperioden vil Framtiden i våre hender:

  • Etablere «overforbruk» som et samfunnsproblem, og løfte fram løsninger og endringsforslag som bidrar til redusert overforbruk og global ulikhet.
  • Prioritere kommunikasjonsressursene på organisasjonens kampsaker.
  • Sette dagsorden i det offentlige ordskiftet, og være kreative i hvordan vi relaterer dette til overforbruk og våre kampsaker.
  • Styrke kommunikasjonen med medlemmene.

3.5 Politisk påvirkningsarbeid:

For å oppnå resultater er det ikke tilstrekkelig at vi oppnår oppmerksomhet rundt våre prioriterte saker. Vi trenger også konkrete politiske resultater, og dette krever systematisk og langsiktig påvirkningsarbeid primært nasjonalt, men også lokalt og internasjonalt.

3.5.1 3.5.1 I denne strategiperioden vil Framtiden i våre hender:

  • Prioritere påvirkning av regjeringsapparatet og stortingspartiene for å oppnå gjennomslag.
  • Utvikle politiske løsninger som reduserer overforbruk og global ulikhet.
  • Bygge nettverk og relasjoner som er viktige for å oppnå våre mål.
  • Styrke regionkontorenes kapasitet til politisk påvirkningsarbeid.

3.6 Fagkunnskap

I et samfunn der kampen om sannheten blir stadig mer polarisert, er det viktigere enn noensinne at organisasjoner som Framtiden i våre hender har en kunnskapsbasert tilnærming, enten vi produserer innhold på egenhånd eller i samarbeid med andre. Dette vil også styrke det politiske påvirkningsarbeidet.

3.6.1 I denne strategiperioden vil Framtiden i våre hender:

  • Sette dagsorden og videreutvikle fagfeltene vi jobber med ved å produsere og sammenstille relevant fagkunnskap.
  • Inngå samarbeid med eksterne kunnskapsmiljøer for å belyse spesielt komplekse problemstillinger eller benytte metoder vi selv ikke har kapasitet til.
  • Vedlikeholde, utvide og bruke et nettverk av samarbeidsorganisasjoner i land i ulike deler av verdikjedene relevante for norsk overforbruk.

4. Operasjonalisering og endring av strategien: Årlige planer

Strategien gjelder for perioden 2022-2026. Landsmøtene underveis i perioden har mulighet til å endre strategien, og det vil være hovedstyrets ansvar å vurdere måloppnåelse og behov for endringer.

Strategien er et overordnet dokument, og skal derfor suppleres av årlige planer.

Hovedstyret vedtar rammene for årlige planer innen utgangen av foregående år, normalt på et styremøte i desember. Landsmøtene vil også legge noen føringer, blant annet gjennom valg av kampsaker og eventuelle organisatoriske prioriteringer.

Disse årlige planene skal svare på følgende:

  • Hvilke milepæler skal vi nå kommende år: Hvor langt mot de strategiske målene og delmålene skal vi nå dette året?
  • Hva er de viktigste tematiske og ressursmessige prioriteringene neste år?
  • Hvilke kampsaker, normalt tre, skal organisasjonen prioritere det kommende året?
  • Hva skal vi la ligge? Hva er mindre viktig akkurat i år? Hvilke kampsaker skal eventuelt avsluttes?

Siden landsmøtet 2021 vedtar en strategi med et nytt format, vil hovedstyret for 2022 beslutte organisasjonens kampsaker, som en del av arbeidet med årlig plan.

Framtiden i våre henders strategi for 2022-26 ble vedtatt på vårt landsmøte 31. oktober 2021.