Hopp til hovedinnhold
  • Klær

Slutten på fast fashion

Publisert 19. august 2022
Fast fashion og overproduksjon av tekstiler skaper store globale problemer for mennesker og natur. (Foto: dpa picture alliance / Alamy Stock Photo) dpa picture alliance / Alamy Stock Photo

Klær og sko står for 8-10 prosent av globale klimagassutslipp. Tekstilbransjen må ta grep. For at det skal skje trenger vi en ambisiøs produsentansvarsordning.

EU la tidligere i år frem en strategi for å redusere miljøbelastningen fra tekstiler, og vil blant annet innføre en såkalt produsentansvarsordning for tekstil. Stortinget har også vedtatt at en slik ordning for tekstiler skal utredes i Norge, som følge av et representantforslag fra partiet Høyre.

Nå starter jobben med å finne ut hvordan en norsk produsentansvarsordning bør se ut. Vi lanserer derfor i samarbeid med Naturvernforbundet en rapport med anbefalinger for en ambisiøs norsk produsentansvarsordning på tekstil!

Rapporten i sin helhet kan du lese her.

Her er hovedpunktene fra rapporten:

  • Produsentansvaret må følge avfallshierarkiet og sørge for at selskapene har ombruk, reparasjon og redesign som høyeste prioritering, deretter resirkulering.
  • Selskapene som importerer de største mengdene billige lavkvalitetsklær, bør betale inn mest til produsentansvarsordningen. Selskaper med lavere volum, bærekraftig og langtidsholdbart design, reparasjon og ombruk, bør betale mindre. Det er dette som kalles økomodulering av avgiftene.
  • Vi vil ha et landsdekkende returselskap som operer som et non-profit selskap og har miljønytte som sitt formål. Slik blir det mer åpenhet, mindre behov for tilsyn og enklere med utvikling av systemet. Overskuddet av systemet bør gå til å finansiere de gode løsningene som trengs.
  • Norge trenger mye bedre infrastruktur for sortering og behandling av brukte tekstiler og tekstilavfall innenlands.
  • Sporbarhet og åpenhet gjennom hele verdikjeden. Dersom vi skal sikre bærekraftig produksjon og trygge arbeidsvilkår, må klesbransjen være åpne om sine verdikjeder. Returselskapet bør også ha åpne verdikjeder, slik at det er mulig å følge klærne helt til sluttpunktet. En norsk produsentansvarsordning bør bidra til å redusere eksport av klær til utlandet, og til at klærne blir ansvarlig håndtert i mottakerland.
  • Økt åpenhet og ansvarlig håndtering av usolgte varer. Som del av produsentansvarsordningen bør selskaper registrere og være åpne om volumet på retur- og varer de ikke får solgt og jobbe systematisk for å redusere dette volumet årlig.
  • Nettbutikker skal også pålegges produsentansvar. Produsentansvaret må unngå å bli konkurransevridende for norske selskaper. Det bør derfor opprettes et register over utenlandske og norske selskaper som kun opererer over nett, som sender produkter direkte til forbruker.

En ordning for produsentansvar må ha som mål å redusere de enorme volumene klær som produseres, ødelegges og eksporteres ut av landet. Og den må bygge på etablerte standarder for hva som kan kalles bærekraftige klær og prinsippet om at forurenser betaler. Hver enkelt kjede kan ikke selv bestemmer hva de mener er bærekraftig.