Risiko og ansvarlighet i unoterte infrastrukturinvesteringer.
En kartlegging av relevante risiko og internasjonale standarder for Statens pensjonsfond utland 

"Det er finst minst fem gode alternativ til soyaproteinkonsentrat i norsk laksefôr. Treflis og mikroalgar er dei råvarene som best oppfyller berekraftskriteriene våre. Det er fult mogleg å erstatte all forbruk av soya i oppdrettsbransjen med desse alternative proteinkjeldene."

Av Heidi Lundeberg

Formålet med denne rapporten er å vise hvor mye fulldyrket jordbruksareal som trengs for å dyrke maten i fem forskjellige middagsretter.

Forfatter: Liv Thoring 

– Kan en bærekraftig laks fly til Kina?

En rapport om plast og tiltak som kan redusere mengden av plast som havner i havet fra Framtiden i våre hender i Trondheim.

Forbruk, prisutvikling og klimagassutslipp fra matvarer 1979 – 2016. Rapporten viser prisutvikling og endring i det norske folks forbruk av våre viktigste matvarer de siste 37 årene, og utviklingen er hverken i samsvar med Norges offisielle kostholdsråd eller mål om reduserte klimagassutslipp.

Av: Liv Thoring

Denne rapporten viser hvordan det norske privatforbruket har endret seg de siste 30-40 årene, og hva vi bruker mest penger på i dag sammenliknet med tidligere.

Av Håkon Lindahl

Forbruk av ting utgjør et sted mellom 15 og 20 prosent av nordmenns klimafotavtrykk vårt. En undersøkelse Respons Analyse gjennomførte for Framtiden i våre hender i august 2017, viser at de fleste nordmenn er villige til å endre forbruket sitt i miljøvennlig retning:

– De fleste ville reparert mobiltelefonen sin framfor å kjøpe ny, hvis det lønte seg økonomisk.
– De fleste ville foretrukket å leie verktøy og turutstyr framfor å kjøpe nytt, hvis det hadde eksistert utleietjenester der de bor.
– De fleste syns mer fritid er viktigere enn høyere lønn.
– De fleste ønsker å redusere sitt materielle forbruk.

Men nordmenn kommer neppe til å begynne å reparere og leie framfor å kjøpe nytt uten politiske incentiver. Til det er den økonomiske gevinsten for lav. Denne rapporten undersøker og drøfter ti tiltak norske politikere kan gjennomføre i stortingsperioden 2017-2021, som vil bidra til å gjøre nordmenns materielle forbruk mer bærekraftig.

By Ingrid Stolpestad and Steinar Alsos

The Nobel Foundation has conducted several ethically controversial investments, including investments in weapon companies, tobacco companies and – ten years after Al Gore and the UN Panel on Climate Change was awarded the Nobel Peace Prize – coal and oil companies. This is evidence brought by a new research conducted by the Norwegian NGO Future in our hands (Framtiden i våre hender).

Av Steinar Alsos, Sigurd Jorde og Ingrid Stolpestad

Stiftelsen bak nobelprisene har en lang rekke problematiske investeringer, dårlige etiske retningslinjer og svært begrenset åpenhet, viser undersøkelse fra Framtiden i våre hender. Våpen, tobakk og en rekke problematiske kull- og oljeselskaper er blant funnene.

I denne rapporten har vi beregnet at du og jeg - i løpet av vår levetid - vil reise 50 ganger rundt ekvator med forskjellige framkomstmidler, forutsatt at vi reiser som i 2015 og oppnår gjennomsnittlig levealder. Reisene skjer i alt vesentlig med personbil og fly. Vi vil reise over 25 ganger rundt ekvator med personbil og 18 ganger med fly.

Rapporten er skrevet av Liv Thoring.

Arbeidsnotat av Ingrid Stolpestad

Oljefondet og flere norske banker har investert store beløper i selskapet som står bak utslippet som omtales som Asias største miljøskandale. Oljefondet er inne i tre av dette selskapets fem morselskaper med 3,5 milliarder kroner. Klp og Handelsbanken har investert om lag 135 millioner til sammen.

Oljefondet anses å være en ledestjerne på etikk og ansvarlighet i globale investormiljøer, men er det nåværende mandatet til verdens største fond rustet til å møte utfordringer på etikk og miljø i framtiden?

Rapporten er skrevet for blant andre Framtiden i våre hender av Sony Kapoor med assistanse fra Linda Zeilina

Framtiden i våre hender har undersøkt hvor stor andel av dagligvarebutikkene som gir bort spiselig mat de ikke får solgt til veldedige organisasjoner.

Resultatene viser at kun halvparten av butikkene har en avtale om donasjon, men at det er store forskjeller mellom butikkjeder og byer. 90 prosent av Kiwi-butikkene har en avtale, mens kun 20 prosent av Joker og Matkroken-butikkene har det. I Tromsø og Kristiansand har samtlige butikker en avtale, mens andelen i Oslo bare er 20 prosent.

Rapporten er skrevet av Paula Capodistrias, rådgiver i Framtiden i våre hender.