Forfatter: Heidi Lundeberg.

Kva er status i dag? Kor mykje soya forbrukast i Noreg? Aukar fortsett importen? Kven er dei store forbrukarane? Kjem fortsett soyaen frå Brasil? Er soyaen like viktig i fôret? Har nokon redusert forbruket? Kva har dei erstatta soyaen med? Har informasjonen om dei store utfordringane ved den brasilianske soyaindustrien nådd fram til den norske matindustrien? Dette søkjer me å svara på med denne rapporten.

Norsk oppdrettslaks spiser fem gangermer menneskemat enn den gir oss.

Tittel: Fem måltider inn, ett måltid ut

Forfatter: Håkon LindahlUtgivelse: No 5—2018

Utgiver: Framtiden i våre hender, Mariboes gate 8, 0183 Oslo

Ansvarlig redaktør: Anja Bakken RiiseForside og side 2: istockphoto

Title: Salmon on soy beans - deforestation and land conflict in Brazil
Title: Salmon on soy beans - deforestation and land conflict in BrazilPublishers: Rainforest Foundation Norway/Regnskogfondet and Future in Our Hands/Framtiden i våre hender. Research in collaboration with Reporter Brasil.
Date: Oslo, Norway, October 2018
Cover photo: Reporter Brasil. Fallen and burned trees, and remaining originalvegetation, inside São Phillipe Farm, nearby the entrance located by Repórter Brasil.
Porto dos Gaúchos.
Rights: We appreciate non-commercial reproduction of this report, please quote titleand publishers when referencing to this report

Risiko og ansvarlighet i unoterte infrastrukturinvesteringer.
En kartlegging av relevante risiko og internasjonale standarder for Statens pensjonsfond utland 

"Det er finst minst fem gode alternativ til soyaproteinkonsentrat i norsk laksefôr. Treflis og mikroalgar er dei råvarene som best oppfyller berekraftskriteriene våre. Det er fult mogleg å erstatte all forbruk av soya i oppdrettsbransjen med desse alternative proteinkjeldene."

Av Heidi Lundeberg

Formålet med denne rapporten er å vise hvor mye fulldyrket jordbruksareal som trengs for å dyrke maten i fem forskjellige middagsretter.

Forfatter: Liv Thoring 

– Kan en bærekraftig laks fly til Kina?

En rapport om plast og tiltak som kan redusere mengden av plast som havner i havet fra Framtiden i våre hender i Trondheim. Oppdatert 06.11.2018.

Forbruk, prisutvikling og klimagassutslipp fra matvarer 1979 – 2016. Rapporten viser prisutvikling og endring i det norske folks forbruk av våre viktigste matvarer de siste 37 årene, og utviklingen er hverken i samsvar med Norges offisielle kostholdsråd eller mål om reduserte klimagassutslipp.

Av: Liv Thoring

Denne rapporten viser hvordan det norske privatforbruket har endret seg de siste 30-40 årene, og hva vi bruker mest penger på i dag sammenliknet med tidligere.

Av Håkon Lindahl

Forbruk av ting utgjør et sted mellom 15 og 20 prosent av nordmenns klimafotavtrykk vårt. En undersøkelse Respons Analyse gjennomførte for Framtiden i våre hender i august 2017, viser at de fleste nordmenn er villige til å endre forbruket sitt i miljøvennlig retning:

– De fleste ville reparert mobiltelefonen sin framfor å kjøpe ny, hvis det lønte seg økonomisk.
– De fleste ville foretrukket å leie verktøy og turutstyr framfor å kjøpe nytt, hvis det hadde eksistert utleietjenester der de bor.
– De fleste syns mer fritid er viktigere enn høyere lønn.
– De fleste ønsker å redusere sitt materielle forbruk.

Men nordmenn kommer neppe til å begynne å reparere og leie framfor å kjøpe nytt uten politiske incentiver. Til det er den økonomiske gevinsten for lav. Denne rapporten undersøker og drøfter ti tiltak norske politikere kan gjennomføre i stortingsperioden 2017-2021, som vil bidra til å gjøre nordmenns materielle forbruk mer bærekraftig.

By Ingrid Stolpestad and Steinar Alsos

The Nobel Foundation has conducted several ethically controversial investments, including investments in weapon companies, tobacco companies and – ten years after Al Gore and the UN Panel on Climate Change was awarded the Nobel Peace Prize – coal and oil companies. This is evidence brought by a new research conducted by the Norwegian NGO Future in our hands (Framtiden i våre hender).

Av Steinar Alsos, Sigurd Jorde og Ingrid Stolpestad

Stiftelsen bak nobelprisene har en lang rekke problematiske investeringer, dårlige etiske retningslinjer og svært begrenset åpenhet, viser undersøkelse fra Framtiden i våre hender. Våpen, tobakk og en rekke problematiske kull- og oljeselskaper er blant funnene.