Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Politisk plattform

Visjon: Det overordnede målet for Framtiden i våre hender er global rettferdighet, økologisk balanse og en løsning på verdens fattigdomsproblemer, slik at det blir mulig for alle mennesker på jorda å leve et verdig liv.

Visjon: Det overordnede målet for Framtiden i våre hender er global rettferdighet, økologisk balanse og en løsning på verdens fattigdomsproblemer, slik at det blir mulig for alle mennesker på jorda å leve et verdig liv.

Hvordan ser verden og Norge ut i 2040?

  • Vi jobber mindre og har mer fritid. Vi kjøper færre og bedre ting, og reparerer ting som går i stykker. Vi eier mindre og leier mer. Delingsøkonomien har bredt om seg. Det lønner seg å lage varer som har lengre levetid og er av høyere kvalitet.
  • Det norske oljeeventyret er avsluttet, og vi har investert overskuddet på en måte som både gir oss et sunt næringsliv og gode arbeidsplasser. Oljefondet har vært en avgjørende global investor i overgangen til et bærekraftig samfunn. Produksjonen av fornybar energi i Norge er stor nok til å forsyne en utslippsfri industrisektor som spiller en viktig rolle i det grønne skiftet, samtidig som vi eksporterer fornybar energi til andre land. Verden er godt på vei mot et utslippsfritt energisystem.
  • Global ulikhet er på retur. Land i det globale sør får styre sin egen økonomi, og handel skjer på vilkår som gir disse landene fortrinn i det internasjonale varebyttet. De store selskapene har mindre innflytelse, og må finne seg i at de er underlagt demokratisk kontroll, både i de landene de opererer, og gjennom globale institusjoner som overvåker og regulerer handelen. Det er blitt umulig å unndra seg skatt eller gjemme bort store formuer.
  • Verdens migrasjonsproblemer er langt på vei løst, først og fremst ved at antall flyktninger er kraftig redusert på grunn av bedre fordeling av verdens ressurser, færre konflikter og gjennom effektiv fattigdomsbekjempelse. Det praktiseres også en mer liberal innvandringspolitikk i alle land og regioner, og dette bidrar til å løse konflikter og skape en bedre utvikling for alle. Samfunnet er preget av solidaritet, toleranse og åpenhet.
  • Næringslivet praktiserer full åpenhet, og mange bedrifter sørger for verdifulle bidrag til bedre miljø og gode etiske standarder. Bedriftene er underlagt forpliktende avtaler som regulerer miljø og rettigheter knyttet til de internasjonale produksjonssystemene. Levelønn som sikrer arbeiderne et verdig liv er en selvfølge over alt, både for de som plukker bomull på markene, produserer kaffe, syr klær eller jobber i gruveindustrien.
  • Forbrukere kan være trygge på at typiske forbrukervarer som de har behov for, som klær, sko, dataverktøy, m.m. er produsert under anstendige vilkår, og at miljøhensyn er ivaretatt.
  • Vi spiser sunnere og mer miljøvennlig, hovedsakelig korn, frukt, grønt og bærekraftig sjømat. Den eneste sektoren i Norge som fortsatt har klimagassutslipp er landbruket, men utslippene er kuttet med to tredeler siden 2016. Kjøttforbruket er kuttet tilsvarende, men kjøttet vi spiser er produsert slik at den økologiske balansen sikres.
  • All transport er hundre prosent utslippsfri. Vi sykler og går mer, og reiser kollektivt. Vi deler og kjører mindre bil og de har null utslipp. Teknologiske løsninger og bedre organisert samfunn gjør at behovet for både vare- og persontransport er begrenset. Vi flyr mindre og kun med bærekraftige og klimanøytrale energikilder.
  • Boligene våre utnytter energien mye mer effektivt enn i dag. De fleste husene har løsninger som reduserer strøm- og effektbehovet, som for eksempel solceller, batterier, jordvarmepumper og automatiske styringssystemer.
  • Vi har opplevd nye teknologiske gjennombrudd, blant annet som følge av norske aktører som gjør det enklere å leve miljøvennlig. Men først og fremst har menneskene sammen funnet fram til måter å leve på som respekterer økologiske grenser, takket være aktiv påvirkning fra sivilsamfunnet, modige politikere og et kreativt næringsliv som har utviklet bærekraftige forretningsmodeller.
  • Vi har vernet matjorden og store naturområder for å bevare arter og økosystemer, slik som gammelskog, myrer, våtmark og tareskog. Slike økosystemer er avgjørende for å verne dyre- og plantearter, binder opp store mengder karbon, og gjør oss også mer robust mot økende temperaturer. Verden er nærmereen tilstand i økologisk balanse.

 

Politiske krav

1. Bærekraftig økonomi

Nordmenns ressursforbruk er i dag på verdenstoppen. Innbyggerne i rike land har et særlig ansvar for å redusere vårt materielle forbruk betydelig gjennom tiltak som begrenser forbruket og styrer det i miljøvennlig retning. Kortreiste opplevelser og tjenester kan gi oss større livskvalitet samtidig som denne typen forbruk belaster naturen mindre enn materielle varer.

Framtiden i våre hender vil ha:

1.1 Redusert og miljøvennlig forbruk
Det må bli enkelt å velge miljøvennlige løsninger, og dyrt å forurense. Bruken av miljø- og klimarelaterte avgifter, kvoter, momssystemet, støtteordninger til miljøtiltak og fjerning av miljøskadelige subsidier må styrkes kraftig. For å redusere det materielle forbruksnivået er det også nødvendig med reguleringer, for eksempel forbud mot fossilt drevne biler, krav til forlenget levetid på produkter eller krav om gjenvinning og gjenbruk av nøkkelressurser. Politikere må styre etter mål for god livskvalitet, rettferdig fordeling i samsvar med økologiske verdier og prinsipper framfor økonomisk vekst.

1.2 Mer engasjement
I kraft av å være forbrukere og medborgere har også enkeltmennesker ansvar for å presse frem endringer. Det viktigste er aktiv deltakelse i samordnede kampanjer og organisatorisk arbeid som presser frem politiske endringer, men det er også avgjørende at det sees som fremtidsrettet å opptre etisk og miljøvennlig. Vi trenger kollektive forbrukerkampanjer og bevisste individer som går foran og viser at det er mulig å bidra til endring gjennom forbrukeratferd. Delingsordninger må premieres der de bidrar til lavere miljøbelastninger. Politikerne må dessuten våge å styre forbruket i ønsket retning.

1.3 Kortere arbeidstid
Det er en sterk sammenheng mellom inntekt, forbruk og miljø- og klimabelastninger. Økt produktivitet må derfor tas ut i redusert arbeidstid framfor økt lønn og forbruk. Samtidig kan kortere arbeidstid gi oss mer fritid og rom for å dyrke egne interesser og ta del i andres liv.

1.4 Levende byer og lokalsamfunn
Arealbruken i byer og tettsteder må bidra til å minske behovet for ressurskrevende og forurensende transport, og det må legges til rette for bilfrie soner, sykkelveier, kollektivtrafikk, naturmangfold og rekreasjonsmuligheter. Byenes potensial for produksjon av mat må også utnyttes bedre. Det skal være attraktivt å bo i distriktene. Ved å ha levende lokalsamfunn over hele landet vil vi lettere kunne utnytte naturressursene våre på en bærekraftig måte. En klimavennlig by er en god by for alle aldersgrupper, uten støy- og luftforurensning.

1.5 Kunnskap for bærekraftig utvikling
Våre forsknings- og utdanningsinstitusjoner må intensivere arbeidet med å utvikle nødvendig kunnskap om det samfunnet vi må skape for å sikre en bærekraftig utvikling. De må bidra til både teoretisk og praktisk innsikt på alle nivåer i hvordan vi kan bygge et samfunn basert på internasjonal solidaritet og økologisk balanse.

2. Global rettferdig fordeling

De siste tiårene er fattigdommen blitt redusert i mange land. Globalt er både levealderen og utdanningsnivået på vei oppover, mens barnedødeligheten er på vei nedover. Samtidig øker de enorme forskjellene i levekår mellom fattige og rike, både internt i landene og mellom nasjoner og verdensdeler, og verdens ressurser kontrolleres av stadig færre, utenfor demokratisk kontroll. I enkelte land øker forskjellene også dramatisk. En stor andel av verdens befolkning lever i absolutt fattigdom og får ikke dekket de mest grunnleggende menneskelige behov. Særlig kvinner rammes hardt. Mange barn dør av sykdom og sult, og millioner frarøves retten til helse, utdanning og muligheten til å skape et verdig liv. Flyktningestrømmene øker, både som følge av fattigdom, krig og undertrykking.

Framtiden i våre hender vil ha:

2.1 Bedre styring av verdensøkonomien
Globale rammevilkår er nøkkelen til en bærekraftig verdensøkonomi. Internasjonale regelverk må sikre solidaritet mellom land ved å ivareta svakere lands interesser, forhindre at multinasjonale selskaper kan operere uten kontroll og hindre at myndighetene svikter sine forpliktelser overfor egne borgere. Internasjonale avgifter, for eksempel avgifter på flyreiser, godstransport eller valutatransaksjoner kan bidra til å finansiere overnasjonale organer, fattigdomsbekjempelse og klimatiltak.

2.2 Rettferdige handelsvilkår
Handelsavtaler må sikre utviklingsland bedre vilkår, og gi mulighet til demokratisk styring over storselskaper og kontroll med næringslivet. Alle slike avtaler må praktisere full åpenhet, og frihandelsavtaler som undergraver folkestyre må oppheves. Utviklingsland må kunne beskytte egen industri og tjenestesektor for å bygge opp et robust næringsliv, basert på kontroll over egne materielle og immaterielle ressurser, innovasjon og en regulert handel med andre land. De rike landenes landbruksstøtte og annen næringsstøtte må ikke gå på bekostning av utviklingslands rett til utvikling, og aldri føre til dumping av varer. Viktige fellesressurser som vann må ikke privatiseres.

2.3 Styrking av sivilsamfunnet i land i det globale sør
Fattigdom har i stor grad sin bakgrunn i en skjev fordeling av ressurser mellom rike og fattige. En rettferdig fordeling av ressurser krever et sterkt organisert og kritisk sivilsamfunn, særlig miljøorganisasjoner, fagbevegelser og andre sosiale bevegelser. Bistand og andre overføringer må sikre kvinners stilling og rettigheter, menneskerettigheter, arbeiderrettigheter, samt miljø- og klimahensyn. Internasjonale finansinstitusjoner og andre land må slette all illegitim gjeld og all gjeld som ikke kan betjenes uten at det går på bekostning av grunnleggende menneskerettigheter. Alle nye lån underlegges retningslinjer for ansvarlig finansiering.

2.4 Minsket behov for migrasjon, trygge asylmuligheter og god integrering av flyktninger
Det er nødvendig å redusere verdens migrasjons- og flyktningstrømmer. Årsakene er ofte komplekse, og kan være resultat av krig, undertrykking, brudd på menneskerettigheter og ødeleggelse av naturresurser. Der slike forhold er knyttet til eller forsterket av vestlige lands dominans, er det særlig viktig at disse landene erkjenner sitt ansvar. Det er også nødvendig å bekjempe klimaendringene og reversere miljøødeleggelser som kan innebære at vi får enda større migrasjon i fremtiden. Vestlig land har et særlig ansvar for å handle solidarisk. Vi må sikre at de som flykter fra eget land, ikke utsettes for utbytting og livsfarlige migrasjonsruter. Alle land må sørge for at flyktninger får like muligheter til arbeid og utdanning, og at de sikres fulle rettigheter som samfunnsborgere. Norge må ikke bruke midler fra bistandsbudsjettet til flyktningtiltak i Norge.

2.5 En solidarisk tilnærming til befolkningsspørsmålet
Vår visjon er å at det skal være mulig for alle som lever på kloden å ha et verdig liv. Menneskeheten kan innen 2050 ha nådd ni milliarder mennesker. En raskt voksende befolkning gjør det vanskeligere å oppnå en økologisk balanse og internasjonal solidaritet. Men gjennom rask reduksjon i ressursforbruket, endret atferd og bedre teknologi er det likevel mulig. Vi sløser allerede enormt med verdens knappe ressurser. Det er derfor stort potensial for å unngå overbelastning av ressursene. Det er særlig viktig at innbyggere i rike land kutter forbruk og utslipp, siden disse sløser mest og forurenser mest. Mange av de tiltakene som er nødvendige for å løse verdens fattigdomsproblemer vil også bidra til lavere befolkningsvekst. Styrking av kvinners rettigheter gjennom satsing på utdanning og helse er særlig viktig.

3. Et ansvarlig næringsliv

Bærekraftig utvikling er ikke mulig uten et næringsliv som praktiserer samfunnsansvar i all sin virksomhet, og sikrer at all økonomisk verdiskapning foregår innenfor sosiale og miljømessige bærekraftige rammer. Frivillige ordninger og internasjonale frihandelsavtaler har i mange tilfeller kommet der man i stedet burde hatt bindende, forutsigbare reguleringer og krav til hvordan handelen skal praktiseres. Selv om vi ser økende akkumulasjon av kapital og makt til storselskapene, har vi samtidig sett positive utviklingstrekk. Selskapene er blitt presset til mer åpenhet og å anerkjenne sitt ansvar nedover i leverandørkjeden.

Framtiden i våre hender vil ha:

3.1 Etisk regulering av næringslivet
Norge må etablere og videreutvikle bindende retningslinjer for bedrifters samfunnsansvar, og iverksette effektive håndhevingsmekanismer. Norge må støtte opp om den FN-ledede prosessen for bindende etiske retningslinjer for flernasjonale selskaper. Alle bedrifter må rapportere ikke bare om økonomi, men også om klima og sosiale forhold. Myndighetene må bli pådrivere for denne omleggingen. Tiltak som styrker nasjonal og internasjonal håndheving av lovverk må innføres.

3.2. Ansvarlige leverandørkjeder
Bedrifter i både offentlig og privat sektor som har produksjon i utviklingsland, må ta ansvar for arbeids- og lønnsforholdene i hele leverandørkjeden, og forplikte seg til å betale levelønn til arbeiderne. Det må bli full åpenhet om og gis innsyn i bedriftenes leverandørkjeder. Norske myndigheter må lovfeste at forbrukerne har rett til informasjon om sosiale forhold. Norge må arbeide internasjonalt for å bryte «kappløpet mot bunnen»: Utviklingsland skal ikke konkurrere om investeringer på bekostning av arbeiderrettigheter, lønnsnivå, arbeidsforhold og miljø. Tendensen til at bedrifter også i rike land tilbyr immigranter og andre arbeidere elendige arbeidsvilkår, må reverseres.

3.3. Etiske retningslinjer for alle innkjøp
Norske forbrukere, både enkeltpersoner og institusjoner, må stille krav om at varer og tjenester produseres på en bærekraftig måte. De som har mest forbrukermakt har et særlig ansvar for å bruke denne konstruktivt, for eksempel ved å bruke merkeordninger som fremmer rettferdig handel, slik som Fairtrade. Dette vil bidra til at høye standarder blir noe alle må forholde seg til. Alle offentlige innkjøpere må underlegges lovpålagte etiske minstekrav.

3.4. Bærekraftig statlig eierskap
Bærekraftig næringsvirksomhet må være det overordnede målet for statseide selskaper, enten de er børsnoterte eller har andre eierskapsstrukturer. Dette betyr at staten som eier må stille tydelige krav til selskaper som Statoil, Hydro og DnB. Norge må vise vei internasjonalt for hvordan selskaper må prioritere samfunnsansvar og miljø over kommersielle mål.

4. En bærekraftig og rettferdig finanssektor

Norge har en enorm finansformue, som først og fremst er investert gjennom et av verdens største investeringsfond, Statens Pensjonsfond Utland (SPU). Det gjør Norge til en mektig aktør som kan bidra til at finansnæringen internasjonalt kan bli en pådriver for bærekraftig utvikling. De fleste banker og finansinstitusjoner preges i dag av mangel på interesse for etikk- og miljøspørsmål, og praktiserer ofte hemmelighold.

Framtiden i våre hender vil ha:

4.1. Etisk og bærekraftig finanssektor
Verdens økonomiske kapital må ikke finansiere etisk, miljømessig eller sosialt uakseptable virksomheter. Det må innføres strenge etiske retningslinjer for alle banker og kapitalforvaltere. Det norske oljefondet (SPU) må gå foran og hele tiden skjerpe sine etiske kriterier. Det er også nødvendig å endre hele finanssektoren slik at utlån og kreditter ikke gis til selskaper og prosjekter som finansierer uetisk atferd eller miljøskadelige prosjekter.

4.2 Investeringer som bidrar til klima- og miljøløsninger
Norge har en unik kompetanse på satsing på fornybar energi. Samtidig har vi mye kapital som kan brukes til å fremme klimaløsninger. Vi har et særlig ansvar for å bidra til utbygging av fornybar energi, også i utviklingsland, og at denne utbyggingen skjer på sosialt og miljømessig bærekraftig måte. SPU og andre private og offentlige investorer må bidra kraftfullt til en global omstilling til nullutslippsløsninger.

4.3 Fjern skatteparadisene og hemmelighold
Det må innføres internasjonale tiltak som hindrer at selskaper og privatpersoner unndrar seg skatt, for eksempel ved å gjøre slutt på skatteparadisers hemmelighold og forhindre skatteflukt. Stans i korrupsjon, kapitalflukt og hemmelighold er viktige forutsetninger for en rettferdig utvikling. Bankenes nøkkelrolle i dette globale systemet må avdekkes og forhindres. Norske myndigheter må pålegge alle næringsdrivende full åpenhet om investeringer, inntekter og handelsrelasjoner i alle bransjer.

5. Nullutslippssamfunnet

Global oppvarming er vårt mest akutte miljøproblem. Forekomsten og styrken av værfenomener som storm, flom, ras og tørke vil øke selv om vi skulle klare å begrense temperaturøkning til 1,5 grad. Mennesker i rike land slipper ut langt mer klimagasser enn mennesker i fattige land. Mange rike land, inklusive Norge, lar fortsatt utslippene vokse, til tross for at de har forpliktelser om å kutte dem kraftig. Land i det globale sør vil rammes hardest til tross for at de har bidratt minst til problemene.

Framtiden i våre hender vil ha:

5.1 Klimarettferdighet
Norge har gjennom mange år med store klimautslipp per innbygger, og førti år med olje- og gassutvinning, opparbeidet seg en stor «klimagjeld». Norge må nå betale denne klimagjelden, og bidra med massiv overføring til klimatilpasning, klimateknologi og fornybar energi i land i det globale sør. Norge må gjøre sitt både nasjonalt og internasjonalt for at temperaturøkningen skal kunne begrenses til 1,5 grader.

5.2 Null utslipp av klimagasser i 2040
Innen 2040 må Norge være et nullutslippssamfunn. Norge må kutte sine innenlandske klimagassutslipp med 50 prosent innen 2030 i forhold til 1990-nivå. Utslipp fra nordmenns forbruk, inkludert internasjonal fly- og skipstrafikk må reduseres tilsvarende. I tillegg til at vi gjør vår del av jobben, må Norge også gjøre klimatiltak i utvalgte sektorer som viser veien mot nullutslippssamfunnet.

5.3 Avvikling av fossil energi
Under en fjerdedel av verdens kjente fossile reserver kan tas opp hvis vi skal ha mulighet til å begrense den globale oppvarmingen til to grader. Produksjonen av olje og gass på norsk sokkel er samtidig den største hindringen for raske klimakutt i Norge. Det betyr at det er tvingende nødvendig å trappe ned olje- og gassvirksomheten. Vi må si nei til all ny olje- og gassleting, og alle nye utbygginger, inkludert de sårbare områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Myndighetene må tidfeste at norsk olje- og gassvirksomhet skal være avviklet både på norsk sokkel og i andre land, senest innen 2035.

5.4 Miljøvennlig transport
Norge bør ha som mål å være den første nasjonen i verden som gjennomfører all sin landbaserte transport uten bruk av fossil energi, senest innen 2030. Da trengs en betydelig reduksjon i transportomfanget, og vi må vri transporten mot de transportformene som gir null utslipp. Investeringer som øker veikapasiteten må vike til fordel for kollektivtrafikk, syklister og gående. Alle investeringer som øker flytrafikken må opphøre, og pengene må brukes på tog som kan bidra til å redusere flytrafikken kraftig. Godstransporten må drives på utslippsfrie transportmidler, og mest mulig må flyttes over på bane. Norsk maritim næring må gå i bresjen for å utvikle og teste ut nullutslippsløsninger til sjøs som kan spres globalt.

5.5. Energisparing i alle sektorer
I følge Det internasjonale energibyrået (IEA) er den viktigste nøkkelen til å løse klimautfordringen at verden tar ut potensialet for energisparing og -effektivisering. Det må også Norge gjøre. Blant annet må nordmenns strømforbruk, som i dag ligger i verdenstoppen, reduseres drastisk gjennom økte avgifter og enøktiltak i husholdningene, byggsektoren og industrien. Norge må dessuten spille en nøkkelrolle i å utvikle gode systemer for energilagring både i form av småskala og storskala anlegg.

5.6. Fornybar energi
Norge produserer i dag mer fornybar strøm enn vi bruker i et normalår. Likevel er en stor del av det totale energibruket i Norge fortsatt fossilt, spesielt i transportsektoren. Det er nødvendig å erstatte denne energibruken med fornybar energi. Norge må avvikle sin fossile energibruk og bygge ut fornybar energi, både til egen elektrifisering og energiutveksling med naboland, slik at vi kan være med å avvikle også deres fossile energibruk så raskt som mulig. Utviklingen av fornybar energi må likevel alltid vurderes opp mot store arealinngrep gjennom nedbygging av inngrepsfri natur og brudd på urfolks rettigheter. Fokus må i hovedsak ligge på energieffektivisering og energisparing og utbygging i allerede utbygde områder. Kapital og arbeidskraft som frigjøres når olje- og gassvirksomhet trappes ned, bør investeres i forskning, utvikling og bærekraftig utbygging av ulike former for fornybar energi.

6. Bedre forvaltning av globale knapphetsressurser

Det pågår en intens jakt etter knappe naturressurser over hele kloden. Selv om vi har kommet til punktet hvor størstedelen av det som finnes av olje, kull og gass må bli liggende i bakken, driver både stater og storselskaper fortsatt jakt på mer. Andre knappe ressurser, som for eksempel fosfat som brukes i kunstgjødsel, kan verden snart være tom for. Det samme gjelder en rekke mineraler, og ikke minst for fiskebestander over hele kloden. I mange land er tilgangen til ferskvann svært kritisk, og det drives rovdrift på grunnvannet. For eksempel vil nedsmeltingen av isbreene i Himalaya få enorme konsekvenser for vanntilførselen til de store elvene i Asia. Den grenseløse jakten på, og sløsingen med verdens ressurser, må opphøre. Ressursene må forvaltes med tanke på framtiden og ikke kortsiktig inntjening.

Framtiden i våre hender vil ha:

6.1 Vern av verdifulle landarealer
Vern av skogsareal må være stort nok til å bevare naturmangfoldet i de ulike verdensregionene, og alt skogbruk må underlegges strengere merkeordninger som sikrer bærekraft. Det er nødvendig å bevare og verne matjord. Det haster å stanse tapet av våtmarker. De er kanskje de biologisk rikeste arealene i verden, og bidrar med en rekke livsnødvendige tjenester som vannrensning og motvirkning av flom. De lagrer også gigantiske mengder med karbon og metan. Oppdyrking av myrområder, torvuttak og annen ødeleggelse av våtmarker må derfor stoppes. Vi må sikre levedyktige bestander av alle arter i Norge og verden med deres genetiske variasjon. Det er også viktig å sikre verdens siste villmarker for kommende generasjoner. I Norge gjøres dette best med strengere vern.

6.2 Bedre vern av verdens ferskvannsressurser
Landbruksproduksjon og industriproduksjon som legger beslag på enorme mengder vann og/eller forurenser grunnvannet, slik som kjøttproduksjon, bomullsindustri, gruvedrift, etc, må begrenses. Bindende avtaler om samarbeid i forvaltning av innsjøer og elver må prioriteres.

6.3 Bærekraftig forvaltning av havet
Kystfiskeflåten må prioriteres sterkere i tildelingen av kvoter, samtidig som miljøskadelige fangstmetoder må forbys. Fiskemetoder som gir lavest energiforbruk og minst miljøbelastning, må prioriteres. Forvaltningen av fiskebestander må skje etter havforskernes råd, og det må legges inn tilstrekkelig sikkerhetsmarginer slik at bestander ikke overfiskes. Fiskebestander som har kollapset, eller er svekket, må følges opp med forskning og tiltak for å sikre at de bygger seg opp igjen. Norge må være en pådriver internasjonalt for å hindre uregulerte fiskerier. Omsetning av produkter fra slike bør ikke være tillatt. Oppdrettsnæringen må ta sin del av ansvaret for å ta vare på internasjonale fiskestammer, og dessuten sørge for at virksomheten ikke truer bestander av vill laks og ørret. De må ikke bruke plantebasert for som ødelegger regnskog eller legger beslag på verdifulle landarealer.

6.4. Bærekraftig produksjon av biodrivstoff
Det er nødvendig å stille strenge krav til etisk forsvarlig og miljømessig bærekraftig produksjon av biodrivstoff. Det er særlig viktig å stille krav om at slik produksjon ikke skal fortrenge nødvendig matproduksjon.

7. Natur- og klimavennlig mat

Gjennom vårt overforbruk av mat legger nordmenn beslag på en uforholdsmessig stor del av verdens ressurser. Vi mener at nordmenn ikke har større rett enn andre til å legge beslag på knappe goder som jordbruksareal, ferskvann, fosfor og fossile energikilder. Vi kan heller ikke ha et globalt forbruksmønster som forutsetter et produksjonssystem basert på forgiftning av jordsmonn og hav, helserisiko for jordbruksarbeidere eller overforbruk av antibiotika. Matforbruket bør derfor innrettes på en måte som drastisk reduserer belastningen på naturressursene.

Framtiden i våre hender vil:

  • Halvere matsvinnet innen 2025.
  • Halvere kjøttforbruket innen 2025.
  • At kjøttet vi spiser er produsert bærekraftig, det vil si på en måte som innebærer god dyrevelferd, er minst mulig avhengig av importert fôr, og der bruk av antibiotika er siste utvei for syke dyr. Bruk av utmarksbeite må bidra til økt biologisk mangfold og ivaretakelse av verdifulle kulturlandskap.
  • At vi i størst mulig grad spiser frukt og grønt i sesong, og dyrket med minimal bruk av sprøytemidler eller innsatsfaktorer som krever fossil energi.
  • At vi skal ha et levende landbruk i Norge med høy selvforsyningsgrad og minst mulig import av korn og fôr. Mest mulig av den dyrkbare marken må brukes til å dyrke vegetabilsk menneskemat.

8. Miljøgifter

Utslipp av miljøgifter er blant de største helse- og miljøutfordringene i verden. Miljøgifter kan skade både natur og mennesker. Eksempler på skadeeffekter kan være redusert fruktbarhet, forstyrret kjønnsutvikling og skader på nervesystemet hos mennesker og dyr. Miljøgiftene fins i stor grad i produkter vi bruker til daglig, som for eksempel i elektronikk, kosmetikk, klær, turutstyr og byggevareprodukter. Myndighetenes liste over prioriterte miljøgifter ligger til grunn for vårt arbeid med dette temaet. Noen produkter med miljøgifter kan være helsefarlige ved bruk, men den største helserisikoen ligger hos arbeiderne som lager produktene, og hos de som blir ofre for lokal forurensning der produksjonen skjer. Hvert år fylles verdenshavene med plastavfall som sakte brytes ned og blir til mikroplast, som er et alvorlig miljøproblem. Den klart største utslippskilden i Norge er slitasje fra bildekk, men også maling, tekstiler, kosmetikk og andre kilder bidrar til utslipp av mikroplast.

Framtiden i våre hender vil:

  • Forby prioriterte miljøgifter i forbrukerprodukter
  • Innføre en miljøavgift på all bruk av prioriterte miljøgifter
  • Faremerke alle produkter som inneholder miljøgifter, og klassifisere dem som farlig avfall
  • Gjøre svanemerking av de mest miljøvennlige produktene obligatorisk
  • Sikre full åpenhet om hvilke miljøgifter forskjellige produkter inneholder
  • Sikre full åpenhet om arbeidsforhold ved fabrikker som lager de miljøgiftholdige produktene vi importerer
  • Sikre at arbeidere i alle deler av leverandørkjeden ikke eksponeres for miljøgifter. Det er særlig viktig med sterkt fokus på de som arbeider i landbruket internasjonalt
  • Jobbe for å redusere bruk og kast av all plast, samt å få i gang tiltak som kan kutte utslippene av mikroplast

Sluttord: Fra uhemmet vekst til grønn utvikling

Verden står overfor problemer og utfordringer som fordrer en grønn industriell revolusjon og en ny økonomisk verdensorden hvor målet om økonomisk vekst ikke trumfer andre mål. En massiv satsing på fornybar energi og på energieffektivisering utgjør viktige komponenter i den nye økonomien. For å nå målet må vi få til en dreining av holdninger og verdier. Skal vi løse fattigdomsproblemene i vår levetid uten å tøye jordas økologi til bristepunktet, må de som har for lite få mer og de som lever i overflod få mindre. Når livsviktige globale fellesgoder som ren luft, uberørt natur, rent hav og vann er under økende press, må nasjonalstater samarbeide og dele på en ny måte. Norge har mulighet til å gå foran i å skape et rettferdig samfunn i økologisk balanse. Det haster, men framtiden er fortsatt i våre hender.

Framtiden i våre henders politiske plattform for perioden 2017 – 2020.