Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Saga Petroleum trekker seg nå ut av Indonesia etter ni års leting etter gass, og har i den forbindelse utarbeidet en miljøstatusrapport for Jambi Merang-prosjektet på Sumatra. Men rapporten, som konkluderer med at deres landbaserte letevirksomhet i jungelen ikke har ført til miljøproblemer, slaktes av en britisk ekspert på miljøkonsekvensanalyser: Den er syltynn, tar ikke opp viktige problemstillinger, gir ingen anbefalinger på avbøtende tiltak, og kan derfor kun karakteriseres som en reiserapport. Saga sier på sin side at de har fulgt alle lover og regler i landet, og at de har tatt mer hensyn til miljøet enn andre oljeselskaper i området. Men selskapet opplyser også at de nå har skjerpet sin miljøpolicy for internasjonal virksomhet, og at de i dag ville ha gjennomført en mer omfattende miljøvurdering i et slikt prosjekt. NorWatch har nylig besøkt Sagas aktuelle konsesjonsblokk.
Et sikkert vårtegn er de årlige annonsene for hagemøbler i tropisk tømmer. Den ene møbelkjeden etter den andre forsøker å forklare hvor miljøriktige akkurat deres stoler er. Mens enkelte aktører er tilbakeholdne med informasjon om opprinnelsen til sine produkter, driver andre med bevisste løgner og falske eller egenproduserte miljøsertifikater.
Seks miljøorganisasjoner har i et felles utspill oppfordret norske forbrukere til å la være å handle hagemøbler i tropisk trevirke. Organisasjonene lister i sitt utspill opp syv større kjeder som selger slike møbler, og maner til aktiv forbrukerinformasjon knyttet til utsalgsstedene.
Cellulosegiganten PT Tanjung Enim Lestari (PT TEL) på Sumatra i Indonesia sprer frykt blant lokalbefolkningen, og møtes med heftige protester. Lokalbefolkningen motsetter seg den lave kompensasjonen de tilbys, etter at korrupte myndighetsrepresentanter har forsynt seg. Samtidig vil anlegget påføre det lokale miljøet store problemer knyttet til forurensing. Kværner leverer utstyr til fabrikken til en verdi av rundt 350 millioner kroner.
Resultatet av manglende etiske og miljømessige retningsliner for Oljefondets investeringer i utenlandske selskap, viser seg nå som fondets første årsmelding er offentliggjort. NorWatchs gjennomgang av Oljefondets aksjeportefølje levner ingen tvil: Norske oljepenger har gått til noen av de absolutt verst tenkelige selskapene med synderegistre så langt som et uår, ikke minst i utviklingsland.
Mens norske redere selger unna avdankede skip til opphogging i Asia, trekker Norge i tvil verdien av Basel-konvensjonen som regulerende instans med henhold til grensekryssende avfall. Så langt i år har fire norske rederier solgt skip til asiatiske skipsopphoggere og mellommenn. Etter at Det Norske Veritas offentliggjorde en rapport på forholdene i India, Pakistan og Bangladesh, ønsker norske myndigheter nå å forfølge saken videre i FNs maritime organisasjon, IMO.
Mange i næringslivet har gjort store øyne når NorWatch har hevdet at norske bedrifter har ansvar også for underleverandørenes virksomhet og sluttbruken av sine egne produkter.
Det indiske selskapet Tata trekker seg fra Utkal-prosjektet. Samtidig opplever de frivillige organisasjonene som har engasjert seg i saken hardere press fra myndighetene enn noen gang tidligere. Amnesty International uttrykker nå sin bekymring for forholdene organisasjonene i Orissa arbeider under.
I dette nyhetsbrevet tar vi opp en del problemer som knytter seg til det å investere deler av Oljefondets midler i aksjer, uten noen form for retningslinjer som kan sikre hensynstagen til miljøspørsmål og beskyttelse av menneskers fundamentale rettigheter. Utdrag fra rullebladene til 37 av de ca. 2000 selskapene fondet har investert i, er bare toppen av isfjellet. Det er kapasitetsspørsmål som gjør at vi ikke har utarbeidet en lengre liste.
I Framtiden i våre henders magasin Folkevett nr. 1 i år, så vi nærmere på hvorvidt miljøhensyn ivaretas i bistand. Med utgangspunkt i NORADs egen evaluering av prosjekter i Tanzania og en engelsk undersøkelse (IIED) av samtlige miljøkonsekvensanalyser som har blitt utført i samme land, er konklusjonen nedslående:
FNs utviklingsprogram, UNDP, har tatt initiativ til et samarbeidsprosjekt med multinasjonale storkonsern. Ifølge et internt UNDP-memo som har lekket ut i USA, har "Global Sustainable Development Facility" (GSDF) som prosjektet kalles, så langt trukket til seg 16 store multinasjonale konsern, deriblant Statoil. Internasjonale miljø- og solidaritetsorganisasjoner sier i en felles erklæring at mange av de nevnte storkonsernene jobber i motsatt retning av UNDPs siktemål, og at hele prosjektet lukter av grønnvasking av konsernene.
Midt i hjertet av Sumatra i Indonesia, på grensen mellom provinsene Riau og Vest-Sumatra, stod konstruksjonen av den omstridte dammen Koto Panjang ferdig i 1997. Dammen har lagt 124 km2 med skog og fruktbart jordbruksland under vann. Gjennom en brutal prosess med trusler og korrupsjon er 23.000 mennesker tvangsflyttet. Kværner jobbet fortsatt på stedet for å oppfylle kontrakten på turbinleveransene da NorWatch besøkte området i november 1998.