Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Nærings- og handelsdepartementet reiser på tur til Iran i november for å se om de kan åpne noen dører for næringslivet. Statens egne gullgutter, Statoil, Norsk Hydro og Telenor har meldt seg på for en guidet tur, i det som kan synes som et jomfruelig og fruktbart marked.
Gruveselskapet Mindex hevdet nylig at 100.000 underskrifter er samlet inn til støtte for selskapets nikkelprosjekt på den filippinske øya Mindoro. Nå viser det seg at mange ga sin underskrift til det de trodde var en protest mot det norske gruveselskapets planer eller til helt andre formål. Nylig vedtok ordførerne fra samtlige kommuner i provinsen en felles resolusjon som krever at prosjektet skrinlegges. Rapporter om demonstrasjoner mot Mindex kommer stadig, mens en Mindex-finansiert urbefolkningsorganisasjon har inngått en avtale med det norske gruveselskapet til fordel for gruveprosjektet.
Strømmestiftelsen og Framtiden i våre hender utfordret i august næringsminister Lars Sponheim til å reise til India, for å besøke prosjektområdet hvor Norsk Hydro planlegger sitt alumina-raffineri.
Kvaerner R.J Brown i Singapore fikk i 1997 en kontrakt for britiske Premier Oil, som er operatør på det burmesiske gassfeltet Yetagun, i et joint venture med blant andre militærdiktaturets eget oljeselskap. Norske myndigheter oppfordret allerede i 1996 norske selskaper til ikke å ha økonomisk samkvem med Burma, og i fjor opplyste Kværner Energy at de ikke ønsket å involvere seg i landet, altså samtidig med at en annen del av konsernet arbeidet med Yetagun-utbyggingen. Kværner prioriterte det gode forholdet til kontraktøren, framfor å følge myndighetenes boikottoppfordring.
De siste årene har Mustads fiskeutstyrsfabrikk i Filippinene hatt dalende salg, noe ledelsen har brukt som argument for masseoppsigelser. Samtidig gjør selskapet utstrakt bruk av underkontraktører, som betaler arbeiderne langt under lovbestemt minstelønn. Eieren av to av underkontraktørene er kona til tidligere administrerende direktør hos Mustad gjennom en årrekke. Hun la likegodt ned produksjonen ved en av fabrikkene da arbeiderne fagorganiserte seg. Mustad-arbeiderne selv frykter ytterligere oppsigelser, og har skrevet brev om problemene til ledelsen i Norge - uten å få svar.
Mustad fiskeutstyrsfabrikk i Filippinene har i flere år trukket trygdepenger fra arbeidernes lønninger og stukket dem i egen lomme, ifølge fagforeningen. Trygdevesenet i landet har på grunn av dette nektet å betale arbeiderne sykepenger, svangerskapspermisjon og andre sosiale ytelser. Mustad-ledelsen i Norge innrømmer sommel med innbetalingene og skylder på likviditetsproblemer.
Mustad innrømmer at de i alle år har gravd ned kjemikalier uten forsvarlig behandling ved sin fabrikk i Filippinene. Nå har selskapet satt i gang prosessen med å rydde opp i avfallsproblematikken. - Det ligger i bransjens natur at vi er avhengig av å ta vare på miljøet, sier Mustad-sjefen i Norge.
Nærings- og handelsminister Lars Sponheim ble nylig utfordret til å reise til kommunen Kashipur i Orissa, India. Bakgrunnen er at NHD er største aksjonær i Norsk Hydro. Bak utfordringen står Framtiden i våre hender og Strømmestiftelsen. Organisasjonene håper et besøk fra statsråden kan øke forståelsen for hva konflikten om Utkal Alumina går ut på.
Etter en årelang og bitter konflikt med lokalbefolkningen i delstaten Orissa, har Utkal Alumina nå lagt om strategien. En ny, humanitær stiftelse skal bedre selskapets rykte lokalt, gjennom støtte til jordutvikling og etablering av et moderne legekontor. Men Ravi Pragada i nettverket Mines, Minerals & People er svært skeptisk til den nye stiftelsen, som er kontrollert av selskapet.
Nok en gang har Norsk Hydros kontroversielle gruveprosjekt i Orissa i India blitt utsatt. Opprinnelig skulle investeringsbeslutning fattes sommeren 1996. Gjentatte ganger har både dato for investeringsbeslutning og anleggsstart blitt skjøvet ut i tid. Prosjektet har møtt stor lokal motstand og eierne har kranglet seg imellom. Nå er planene utsatt enda en gang. Investeringsbeslutning er nå satt til år 2001.
Norske multinasjonale selskaper ser seg tjent med å holde seg med store og profesjonelle informasjonsavdelinger. Disse har som oppgave å spre selskapenes gladnyheter til aksjemarkedet, berolige omverdenen når ting går tungt, og forøvrig forme det inntrykket opinionen har av selskapet.
Utenriksdepartementet arbeider med en evaluering av de såkalte "blandede kreditter". Disse kredittene har blitt gitt over NORADs budsjetter, og er brukt i finansiering av industri- og infrastrukturtprosjekter i utlandet der norske bedrifter deltar.