• Økonomiske virkemidler som favoriserer miljøet, for eksempel miljøvennlige tjenester, økologiske varer og ressurssparende teknologier.
• At miljøskadelig forbruk begrenses.  
• Redusert forbruk av kjøtt og andre animalske produkter for å minimere klimagassutslipp, arealbeslag og presset på det biologiske mangfoldet. 
• Informasjon på alle varer som viser miljøbelastningen ved produksjonen.
• Maksimalgrenser for miljøbelastning fra ulike varetyper. 
• At kommunene får påbud om å hente kildesortert avfall hjemme hos alle husholdninger.

• At målet om stadig økende kjøpekraft for alle nordmenn erstattes med krav om kortere arbeidstid, økt lønn for de med lavest inntekt og større overføringer til mennesker i fattige land.
• Regulering av markedsføring og reklame slik at omfanget reduseres. 
• Planløsninger i byer og tettsteder som er tilpasset alle befolkningsgruppers behov, særlig må barna og flere grønne lunger bli prioritert.

• Internasjonale regelverk for å sikre globale fellesinteresser, ivareta svakere lands interesser og hindre at enkelte lands myndigheter svikter sine forpliktelser overfor egne borgere.
• Global styring gjennom et demokratisk og effektivt internasjonalt system der FN har en sterk rolle. 
• Internasjonale avgifter som kan bidra til å finansiere overnasjonale organer, fattigdomsbekjempelse og miljøformål. For eksempel avgifter på flyreiser, godstransport, valutatransaksjoner eller ressursuttak i havet.
• Internasjonale ordninger som forhindrer at selskaper og privatpersoner unndrar seg skatt.

• At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
• Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører. 
• At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging. 
• At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.

• At verdens økonomiske kapital ikke brukes til å finansiere etisk, miljømessig eller sosialt uakseptabel virksomhet.
• Innføring av strenge etiske retningslinjer for alle kapitalforvaltere. En langt større andel av kapitalen må investeres i fattige land. 
• Strengere etiske retningslinjer for Statens Pensjonsfond Utland, både i form av positiv utvelgelse av gode selskaper, uttrekk fra uetiske selskaper og sterkere satsing på aktivt eierskap. 
• At en langt større andel av Statens Pensjonsfond Utland investeres i fattige land.

Rettferdig handel

• At varer produseres på steder og måter som gir minst mulig samlet miljøbelastning, og gir fattige land tilgang til rike lands markeder.
• Handelsvilkår som sikrer at fattige land gis mulighet til demokratisk styring av egen næringsvirksomhet og beskyttelse av egen befolkning og egne næringer. 
• At norske forbrukere, både bedrifter, private og offentlige, etterspør mer varer fra fattige land når det er miljømessig forsvarlig. 
• Endringer i støtten til norsk landbruk slik at det blir lønnsomt å produsere økologisk og miljøvennlig. 
• En landbruksstøtte som ikke fører til subsidiert eksport, eller hindrer fattige bønders tilgang til norske markeder.

Økt bistand og gjeldsslette

• Mangedobling av bistand og andre overføringer fra rike land som Norge til fattige land.
• Bistand som er nyttig for mottakeren, gir resultater og har høy kvalitet. 
• Full åpenhet rundt alle bistandsprosjekter. 
• At kvinners stilling og rettigheter vektlegges i all bistand, og at miljøhensyn prioriteres. 
• Sletting av all illegitim og ubetalbar gjeld i fattige land, uavhengig av Norges bevilgninger til bistand. 
• At alle internasjonale finansinstitusjoner og andre land sletter all illegitim og ubetalbar gjeld.

Ta vare på klimaet
Den globale oppvarmingen rammer urettferdig. Oppvarmingen er i hovedsak et resultat av brenning av fossil energi i industrialiserte land siden 1800-tallet. Mennesker i rike land slipper ut langt mer CO2 enn mennesker i fattige land. Land som slipper ut minst klimagasser er de som berøres mest av klimaendringer. Tørke, flom og ødelagte avlinger fører til at mennesker som bor i utsatte områder blir enda mer sårbare. I Norge er oljevirksomheten en av de største hindringene for at vi kan redusere våre utslipp.

Framtiden i våre hender vil arbeide for

Klimarettferdighet

• At Norge går foran i arbeidet for å sikre forpliktende avtaler som garanterer massive overføringer fra rike til fattige land for å betale vår klimagjeld.
• Fordeling av forpliktelser og rettigheter som innebærer at rike lands utslipp må reduseres mest, mens enkelte fattige land kan øke sine utslipp. 
• En rettferdig fordeling av utslippsrettigheter som innebærer at alle mennesker i verden kan slippe ut maksimalt ett tonn CO2 i snitt i 2050.

Ja til sol, nei til olje

• En nedtrapping av olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel og av norske oljeselskapers aktiviteter i utlandet.
• Flytting av investeringer fra fossile energikilder til bølge-, vind- og solenergi. 
• At nordmenns strømforbruk, som i dag ligger i verdenstoppen, reduseres drastisk gjennom enkle sparetiltak.
• At Norge blir en stor eksportør av miljøvennlig energi til resten av Europa.
• Økte investeringer i utviklingen av solenergi og bevilgninger til solenergiprosjekter i utviklingsland.

Fra vei til bane

• Bygging av høyhastighetsbaner mellom de store byene i Sør-Norge.
• Opprustning av infrastrukturen på dagens jernbane slik at den kan kobles sammen med nye, kommende høyhastighetsbaner.
• Gå inn for at jernbane Narvik-Tromsø utredes.
• At godstransporten flyttes fra vei til skinner. 
• Reduksjon i transportomfanget, samtidig som det blir lønnsomt å velge den mest miljøvennlige transportformen. 
• Stans i all kapasitetsutvidelse for norsk flytrafikk.
• Økte avgifter på flyreiser, spesielt på strekninger hvor tog er et alternativ. 
• Bygging av flere sykkelveier og bedre kollektivtrafikk for å redusere biltrafikken i byene. 
• Å erstatte dagens personbiler drevet på forbrenningsmotor med energieffektive transportmidler basert på fornybar og klimavennlig energi.

Biologisk mangfold
Framtiden i våre hender anser bevaring av jordas biologiske mangfold som en av forutsetningene for en klode i balanse. Alle arter har egenverdi. Det komplekse økologiske samspillet er grunnlaget for vår eksistens. Den tropiske regnskogen er hjem for mer enn halvparten av jordas arter. Samtidig forsvinner et areal som tilsvarer to fotballbaner med tropisk regnskog hvert sekund. I Norge lever nær halvparten av våre truede arter i skog. Likevel er bare 1,5 prosent av den norske skogen vernet. 

Framtiden i våre hender vil arbeide for

Bevaring av tropisk skog

• En massiv innsats for å stanse ødeleggelsene av den tropiske regnskogen.
• Forbud mot import av tropisk tømmer til Norge. 
• Sertifiseringsordninger for produkter som biodrivstoff og kraftfôr som garanterer at disse ikke bidrar til hugging av regnskog.

Vern av norsk sårbar natur

• Vern av minst fem prosent av den norske skogen på kort sikt, og vern av minst ti prosent på lengre sikt.
• Bevaring av gamle kulturlandskap som leveområder for sårbare arter. 
• Å sikre levedyktige bestander av våre store rovdyr.

Bærekraftig forvaltning av havet

• Forbud mot miljøfarlige stoffer som ikke brytes ned i naturen.
• Vern om villfiskstammene.
• At kystfiskeflåten prioriteres i konsesjonstildelingene. 
• Utfasing av miljøskadelige fangstmetoder, som for eksempel bunntråling.
• Favorisering av de fiskemetodene som gir lavest energiforbruk og minst miljøbelastning.