Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Aktuelle rapporter om etiske investeringer, miljøvennlig forbruk, bærekraftig mat, miljøgifter og klima.

Verdens kakaoproduksjon er seksdoblet siden andre verdenskrig, som følge av kraftig vekst i sjokoladekonsumet, et konsum som i all hovedsak foregår i den rike del av verden. Nordmenn er et av verdens mest sjokoladesultne folk, med verdens fjerde høyeste forbruk per innbygger. Sjokoladen er i hovedsak produsert i Norge, og vi har mange sysselsatte i næringsmiddelindustrien som foredler kakaoen. Dette er typisk; foredlingen (og store deler av verdiskapningen) skjer i verdens rike industriland, mens verdens kakaoproduksjon er konsentrert i noen få utviklingsland.
pdf  Hele rapporten: Bitter sjokolade (1/04) 557.06 Kb
pdf Tolv norske selskaper er med på FNs næringslivssamarbeid Global Compact. Framtiden i våre hender har sett på hvordan de følger opp. Undersøkelsen viser at selskapene ikke tar samarbeidet særlig alvorlig.
pdf  Les arbeidsnotatet "Norske selskapers oppfølging av Global Compact" 39.23 Kb
DnB NOR kapitalforvaltning vedtok i 2005 en etisk minimumsstandard. Kun ett selskap er blitt utelukket.
pdf  Les mer i arbeidsnotatet "DnB NORs etiske kapitalforvaltning – en bløff?" 72.74 Kb
Kjøttsalget i Norge har gått opp med 15% de siste ti årene. Sammen med grensehandel er det gjennomsnittlige norske kjøttforbruket nå 68 kg pr innbygger årlig. Aldri har det vært så høyt, og aldri har avstanden mellom det norske kjøttforbruket og gjennomsnittet i verden vært så stort. Mer enn 85% av det norske jordbruksarealet brukes til å dyrke dyrefôr. I tillegg importeres betydelige mengder fôr, blant annet dyrket på tidligere regnskogsmark i Brasil.
pdf  Hele rapporten: Slik spiser de rike - Om norsk kjøttforbruk i globalt perspektiv (pdf) 440.82 Kb

Vi utfordrer Finansdepartementet og Det etiske rådet i Oljefondet om å snarest foreta en vurdering om uttrekk eller framtidig eksklusjon av ”verstingsselskaper” som det er blitt avdekket bryter sentrale sosiale- og miljømessige krav, fastsatt av FN.
pdf  Les mer i vårt brev til Finansdepartementet 59.89 Kb

Utvikling og utfordringer for miljøvennlig mat i Norge.
pdf  Hele rapporten: Grønn mat på vent (pdf)
Noen av de viktigste tilgjengelige indikatorene på hvordan vi tar vare på miljøet. Vi har valgt å fokusere på tre hovedområder, nemlig energi/klimaproblematikk, biologisk mangfold og miljøgifter.
Økologiske konsekvenser av den norske økonomiske utviklingen i 2004.
pdf  Hele rapporten: Økologisk utsyn 2004 (pdf) 386.92 Kb
De grønne avgiftene er redusert med 5,5 mrd kroner siden 2001, viser ny oversikt fra Framtiden i våre hender.

Rapporten viser at Norge har inntatt en passiv holdning i utviklingen av miljøpolitikken både innenfor og utenfor EØS-samarbeidet de siste 10 årene. På det totalharmoniserte kjemikalieområdet er Norge i EØS-samarbeidet redusert til å være en politisk passiv underleverandør av faglig ekspertise. På området klassisk naturvern, som ikke er en del av EØS-avtalen, viser rapporten at Norge henger etter EU, og at en innføring av EUs habitatdirektiv ville bety en vesentlig oppstramming av norsk naturforvaltning.
Norge ga i 2003 14,5 milliarder kroner i bistand til utviklingsland. Samtidig fikk Norge en gavepakke fra de fattige som var minst 10 milliarder kroner større.
pdf  Les hele rapporten: Fra fattig til rik (pdf) 248.49 Kb
Den norske økonomiske utviklingen i 2002 bød på fallende priser og økende forbruk for mange av de mest miljøbelastende varene - spesielt mat og klær.
pdf  Hele rapporten: Økologisk utsyn 2003 (pdf) 570.30 Kb

Hausting av regnvatn er i svært mange tilfelle eit betre alternativ for vassforsyning i fattige område enn store og kapitalintensive prosjekt med vestlig teknologi.
Olje- og vannkraftnasjonen Norge klarer ikke å oppnå målsettingen om å spre ny, fornybar energi til utviklingsland. Av 891 millioner kroner brukt på energibistand i 1999 og 2000, gikk over 95% til store vannkraftprosjekter. pdf
EØS-avtalen legger i dag føringer for 80-90% av norsk miljølovgivning, og har siden 1994 medført en generell skjerping av det norske miljøbeskyttelsesnivået. Norge benytter seg i liten grad av muligheten til å innføre strengere miljøkrav enn EU, og er på mange måter en miljøpolitisk gratispassasjer som mottar ferdig utarbeidet miljølovgiving per faks fra Brussel. Selv om det fins viktige unntak innen miljølovgivingen, kan ikke Norge lenger sies å være noe foregangsland sammenlignet med EU på innføring av strenge miljøregler. pdf