Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 67

Norge dårligst på miljøskatter

Danmark er best i Skandinavia, mens SV og de rødgrønne får det travelt om vi skal holde tritt med svenskene.
Les mer i arbeidsnotat nr 08/2005  Les mer i arbeidsnotat nr 08/2005 "Norge dårligst i Skandinavia på grønne skatter"
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Danmark er best i Skandinavia, mens SV og de rødgrønne får det travelt om vi skal holde tritt med svenskene.
pdf  Les mer i arbeidsnotat nr 08/2005 "Norge dårligst i Skandinavia på grønne skatter" pdf
Danmark er desidert best i Skandinavia til å bruke skattesystemet for å fremme en miljøvennlig utvikling. Norge og Sverige kommer nokså likt ut, men den svenske regjeringen har vedtatt å foreta en grønn skatteveksling på 30 milliarder kr innen 2010. Vi krever at de rødgrønne partiene nå blir enige om en tilsvarende storsatsing på grønne skatter i Norge!

Ferske tall fra Framtiden i våre hender viser at danskenes miljøskatter (grønne skatter) tilsvarte 4,7 prosent av BNP i 2004, mens Norges og Sveriges miljøskatter samme år tilsvarte 2,9 prosent av BNP. Framtiden i våre hender krever at de rød-grønne gjennomfører en grønn skatteveksling lik den svenskene har satt i gang slik at vi kan komme opp på dansk grønt skattenivå.

Kristin Halvorsen sier til Dagsavisen at SV har programfestet grønn skatteveksling. "Grønn skatteveksling gjør det mulig å holde skattenivået stabilt, samtidig som man kan ta miljø- og fordelingshensyn", sier hun.

Ingen skatteøkning
Svenskenes grønne skatteveksling innebærer å vri skatt fra arbeid til skatt på miljøskadelig virksomhet. Det er altså ikke snakk om en generell skatteøkning, men bare miljøstyring gjennom skattesystemet. På den måten skapes økonomiske drivkrefter for at husholdninger og industri skal velge mer miljøvennlige løsninger, samtidig som redusert skatt på arbeid kan føre til en samfunnsgevinst i form av økt sysselsetting.

Hittil har svenskene "skattevekslet" drøyt 10 mrd kroner, først og fremst ved å heve CO2-avgiften og el-avgiften. For 2005 foreslo den svenske regjeringen en skatteveksling på 3,4 mrd. kroner. Den svenske regjeringen vil fremover legge tyngdepunktet i den grønne skattevekslingen på transportsektoren ettersom det er her de største miljøutfordringene ligger.

Dyr strøm og dyre biler i Danmark

Det er særlig på tre områder Danmark eller Sverige har et høyere miljøskattenivå enn Norge:
  • El-avgiften i Danmark er mer enn fem ganger så høy som i Norge, mens den i Sverige er omtrent to en halv gang så høy. I Danmark er el-avgiften på 57,6 øre/Kwh  (pluss 9  øre i CO2-avgift ), i Sverige 25,4 øre/Kwh  og i Norge 9,9 øre/Kwh.
  • Avgiftene på fyringsolje er tre ganger så høye i Sverige som i Norge. I Norge er prisen 1,074 NOK per liter, mens den i Sverige er på 3,53 NOK per liter.
  • Før avgifter er danske biler ca 10 prosent billigere enn i Norge, mens de etter avgift er ca 30 prosent dyrere . I Sverige har de ikke engangsavgift/registreringsavgift , men bare årsavgift. Den svenske regjeringen skriver i Budsjettproposisjonen for 2005 at de vil følge opp Vegtrafikkutredningen  som  foreslo at avgiftene på biler (årsavgiften) skal knyttes til bilens CO2-utslipp. Den norske regjeringen har nettopp sett bort i fra et lignende forslag fra en tilsvarende utredning her i Norge.
Miljøavgifter gir resultater
  • Dobbelt så høy avgift på strøm og tre ganger så høy avgift på fyringsolje er en viktig årsak til at bruken av bioenergi og fjernvarme (i forhold til innbyggertallet) er tre ganger større i Sverige enn i Norge, mens bruken av solvarme er minst 15 ganger større. Dette er igjen en del av forklaringen på at Sverige har redusert sine CO2-utslipp per innbygger med 38 prosent i løpet av de siste 30 åra, mens de i Norge har økte med 25 prosent i samme periode.
  • Høye kostnader knyttet til bilkjøper med på å forklare hvorfor danskene har en biltetthet på ca 350 biler per 1000 innbyggere,  mens biltettheten i Norge er på ca 425 biler per 1000 innbyggere. I Sverige, hvor de ikke har engangsavgift (bare årsavgift), har de en biltetthet på ca 450 biler per 1000 innbygger. Hvis bileierskap begrenses, begrenses også bilbruk. Så lenge klimagassutslippene fra veitrafikken øker sterkt, bør det derfor være et mål å redusere bileierskapet gjennom bruk av engangsavgifter på nye biler.
pdf  Les mer i arbeidsnotat nr 08/2005 "Norge dårligst i Skandinavia på grønne skatter"


Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -