Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 67

Nordmenn er dårligst på økologisk mat

Omsetningen av økologiske matvarer i Norge er liten, mindre enn i de fleste vesteuropeiske land – og langt mindre enn i Sverige og Danmark. Matvarekjedene og det offentlige får skylda i en ny rapport fra Framtiden i våre hender.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Omsetningen av økologiske matvarer i Norge er liten, mindre enn i de fleste vesteuropeiske land – og langt mindre enn i Sverige og Danmark. Matvarekjedene og det offentlige får skylda i en ny rapport fra Framtiden i våre hender.

okomat2010 er det første året hvor det er registrert en nedgang i omsetningsverdien av økologiske matvarer. (Foto: Alexandar Iotzov)

I en  ny rapport fra Framtiden i våre hender framkommer det at:

•    Økomatens andel av matvaresalget er på 7 prosent i Danmark, 4 prosent i Sverige, men bare 1 prosent i Norge.
•    Men finanskrisen ser ut til å ha rammet veksten i økomaten i Norge, har salgsveksten fortsatt i Sverige og Danmark, fra nivåer som på forhånd er flere ganger høyere enn i Norge.
•    Bare 34 prosent av den økologiske kjøttproduksjonen selges som økologisk kjøtt. Dette skyldes at den økologiske produksjonen er langt større enn forbruket Samtidig som økomaten utgjør bare 1 prosent av matvaresalget i Norge, er 5,6 prosent av jordbruksarealet i Norge økologisk drevet.
•    Regjeringens mål om at den økologiske andelen av matvaresalget skal stå for 15 prosent innen 2020 kommer ikke til å bli nådd – med mindre det iverksettes drastiske tiltak.

Nedgangen i det norske øko-salget ble også bekreftet av Statens Landbruksforvaltnings ferske rapport om produksjon og omsetning av økologiske varer.
Her kommer det fram at den totale produksjonen av økologisk mat økte i 2010, men salget i butikkene gikk tilbake. Etter flere års vekst, er 2010 det første året hvor det er registrert en nedgang i omsetningsverdien av økologiske matvarer.

Ingen tør å si at økomat er best!
Framtiden i våre hender har i sine rapport prøvd å finne forklaringen på hvorfor det er så liten interesse for økomat i Norge sammenlignet med i Sverige og Danmark. Det er mange faktorer som spiller inn, men i rapporten konkluderer vi med at en viktig forklaring er at markedsføringen av økologisk mat i Norge er svak! I Danmark og Sverige har både kjedene og store matvareaktører som meierigiganten ARLA vært villige til å si at økologisk er bedre enn konvensjonell mat. I Norge markedsfører TINE den konvensjonelle mjølka som ”kanskje verdens beste”.  Mens de norske matvarekjedene Rema 1000 og Kiwi i Norge knapt markedsfører økologiske varer, reklamerer Kiwi i Danmark for at de har halv moms på økologiske varer og REMA 1000 i Danmark for sitt brede utvalg.

Hva må kjedene gjøre for å få fart på økomatsalget?
1)    Økologiske varer er bedre – så si det høyt! Om markedsføringen fokuserer ensidig på pris er økologiske varer dømt til å tape. Økologiske varer må framheves med egne kvaliteter. Både skilting og kunnskap hos personalet er viktige.
2)    Fortell hvorfor de er bedre. Argumentene kan gjelde både miljø, etikk, helse og smak.
3)    Lær av Danmark, og gjør økokaka større. I Danmark beskrives samarbeid mellom matvareaktører om å få fram og å markedsføre økologiske varer som en nøkkel til den enestående suksessen der i landet. Årlig kjøres det større kampanjer for én eller flere økologiske varegrupper, med vekt på hvorfor økologi er bra.
4)    Stabil kvalitet og stabile priser. Kunden som husker den dagen hun ville kjøpe økologisk men fant halvvisne produkter eller skyhøye priser kan være tapt for lang tid. Når økologi markedsføres som kvalitet må inntrykket svare til det. Da kan prisen være noe høyere, men den bør ikke svinge vilt.

10 prosent av maten i det offentlige i Sverige er økologisk, i Norge bare 1 prosent
En annen viktig forklaring på hvorfor økomat gjør det så dårlig i Norge, er den manglende satsingen i offentlig sektor. Offentlige innkjøp av økologisk mat kan gjøre en stor forskjell og medvirke til at etterspørselen når den ”kritiske massen” som gjør at grossister og foredlingsledd blir interessert i å utvide tilbudet. Riksdagen i Sverige vedtok i 2006 et mål om at 25 prosent av de offentlige matinnkjøpene burde være økologiske i 2010.  Dette målet når de ikke. Den økologiske matandelen er på 10 prosent, mens andelen i Norge er på  rundt 1 prosent. I Danmark fins det ikke nasjonale tall, men den beste danske kommunen, Albertslund, har en økomatandel på 79 prosent og København har en andel på 64 prosent. I Sverige er Lund den beste økomatkommunen med en andel på 34 prosent. Den beste norske kommunen, Fyresdal, ligger på 9 prosent midtveis i prosjektet  ”Økoløft i kommuner”, lansert av Statens landbruksforvaltning i 2008. Foruten Fyresdal (og kanskje Rissa og Snåsa) har ingen av de 52 norske Økoløft-kommunene høyere mål enn at 15 prosent av forbruket i hele virksomheten skal være økologisk.

I Framtiden i våre henders rapport har sentrale personer i de flinkeste kommunene i Danmark og Sverige forklart hva som er suksessfaktorene bak den høye økomatandelen. Felles for dem alle er at de har oppnådd den høye økomatandelen innenfor eksisterende budsjetter. Merkostnaden for økologisk mat er dekket inn ved å legge om menyene (alle tre bruker mindre kjøtt og mer grønnsaker og belgvekster), ”spise etter årstida”, redusert kasting (i København framheves det at en har satset på å gjøre maten mer velsmakende slik at den blir spist opp) samt å lage mer av maten fra grunnen av framfor å kjøpe ferdigmat eller halvfabrikata.

Hva kan det offentlige gjøre for å øke forbruket av økologiske varer?
•    Lengre og mer fokusert satsing. Staten bør følge opp ”Økoløft i kommuner” med en satsing som går over minst fem år, har en større økonomisk ramme (i Danmark var den økonomiske rammen for deres økoløft på 56 mill. I Norge  er rammen på 10 mill ) og har som eneste mål å øke forbruket av økologisk mat i det offentlige.
•    Krev økologiske varer i innkjøpsavtaler. Er eksisterende avtaler en hindring for å kjøpe alle de økologiske varene en ønsker, så må det stilles andre krav i neste anbudsrunde.
•    Reduser kasting. La satsingen på økologi være del av en satsing på bedre og mer smakfull mat. Når maten blir spist opp unngår man samtidig kostbar kasting.
•    Innfør mer grønnsaker og belgvekster på menyen og mindre kjøtt. Dette frigjør penger til mer økologisk mat samtidig som det reduserer matens økologiske fotavtrykk.
•    Kunnskap er avgjørende. Det er viktig ikke bare med opplæring av medarbeiderne som skal stå for en økologisk omlegging, men at de får mulighet til regelmessig å utveksle erfaringer og at erfaringene blir overført når nye personer kommer inn.
•    Slipp ildsjelene løs, slik de har gjort i Lund i Sverige.
•    Sjekk hvordan det går. Å vite hvordan det går med å oppfylle mål for innføring av økologisk mat er viktig både for motivasjonen og for å vurdere om ekstra tiltak trengs. Ved å innføre en egen regnskapskonto for økologisk mat er det lett å holde oversikten.

  pdf Les hele rapporten Norge på økomatbunnen her.
Artikkelen er oppdatert. Den ble først publisert 25-03-2011

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!