Kina dobbelt så grønn som Norge
Av Mekonnen Germiso Se hele notatet pdf Kina dobbelt så grønn som Norge 84.70 Kb her
Vi har sammenlignet den norske regjeringens krisepakke fra januar med krisepakkene i USA, EU, Kina og andre av verdens største økonomier. Den norske krisepakken fikk mye ros for miljøvennlighet da den ble lansert. Grønnfargen blekner imidlertid kraftig sammenlignet med en del andre lands pakker. Av den sør-koreanske pakken gikk over 81 % av pengene til miljø- og klimaformål. Av den norske pakken på i alt 20 mrd kroner kan 4,2 mrd, det vil si 21 %, klassifiseres som ”grønne stimuli”.
Undersøkelsen
Grunnlaget for vår sammenligning er undersøkelsen A Climate for Recovery – The colour of stimulus goes green, laget av HSBC Global Research og utgitt av HSBC Bank 25. februar 2009. Vi har supplert HSBC Research sin undersøkelse ved å gjennomgå den norske krisepakken etter samme kriterier. HSBCs undersøkelse gjennomgikk og kategoriserte innholdet i mer enn 20 økonomiske krisepakker i EU, USA, Kina og andre land på bakgrunn av investeringsområdene som ligger til grunn for HSBC Climate Change Index. Indeksen dekker fire hovedgrupper av investeringsmuligheter:
- Lavkarbon energiproduksjon, inkludert fornybare kilder.
- Energieffektivisering og energistyring, inkludert drivstoffgjerrige kjøretøy og overgang fra vei til jernbane.
- Vann, avfall, forurensingskontroll og naturvern.Karbonfinans, først og fremst knyttet til karbonmarkeder.
Grønn norsk krisepakke?
Regjeringen lanserte sin krisepakke 26.januar 2009. Pakken var på 20 milliarder kroner, fordelt med 16 ¾ mrd i økte bevilgninger og 3 ¼ milliard i skattelette for utsatte bedrifter. Samlet tilsvarte det 0,8 % av BNP. Skattelette-delen hadde ikke grønn innretning, men blant bevilgningene var det flere som klart falt inn under definisjonen av grønne stimuli:
- 1,3 mrd til vedlikehold og investeringer i jernbane, og 500 + 30 mill til gang- og sykkelveier.
- 1,2 mrd til energisparing og fornybar energi gjennom Enova .
- Nesten én mrd til testanlegget for CO2-fangst på Mongstad.
- Forskning på havvindkraft 75 mill, 50 mill til ladepunkter for elbiler, 50 mill til økt uttak av bioenergi fra skogen og 10 mill til informasjon om klima og energisparing rettet mot husholdningene (”Klimaløftet”).
- I alt 50 millioner til naturvern og naturforvaltning.
Alt i alt falt 4,2 mrd av krisepakkens 20 mrd kroner inn under HSBCs definisjon av ”grønne stimuli”. Det gir en grønn andel på 21 %.
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim kalte krisepakken det grønneste budsjettet som noen gang er lagt fram. Miljøbevegelsen, blant dem også Framtiden i våre hender, var i hovedsak positivt overrasket og fornøyd, selv om det ble ytret en avventende holdning i forhold til hvordan pakken faktisk ville påvirke de norske klimagassutslippene, og kritikk av skjevfordeling til fordel for veibygging, manglende grønne betingelser for støtten til kommunene, og manglende bevilgninger til klimagasskutt og ren teknologi i utviklingsland.
Noe å strekke seg etter
Målt i grønnhet var den norske krisepakken på linje med den franske, det vil si grønnere enn pakkene i UK, Tyskland, USA og Canada. Men de virkelig store forskjellene viser seg i forhold til EU-kommisjonens pakke og pakkene i Kina og Sør-Korea. Mens 21 % av den norske pakken besto av grønne stimuli, besto 38 % av Kinas, 59 % av EU-kommisjonens, og hele 81 % av Sør-Koreas pakke av grønne stimuli.
Den største posten i Kinas krisepakke besto av en massiv utbygging av høyhastighets-baner. Hele 600 mrd Yuan (omtrent like mange kroner) ble vedtatt brukt på jernbanebygging innen utløpet av 2009. Nest største post var utbygging og forbedring av kraftnettet, som gir mer energieffektiv utnyttelse av kraftverk og mindre tap i nettet. I løpet av to år skulle 1100 milliarder brukes på dette. Naturvern fikk 350 mrd, mens 1,5 mrd skulle gis i støtte til utvikling av biler som går på alternativ energi. HSBCs studie anslår at Kinas statlige pakke gir et årlig stimuli tilsvarende 2-4 % av BNP.
EUs pakke etablerte og økte bevilgningene med 3,5 mrd € til flere ulike fond for energi- og klimarelatert infrastruktur for å støtte opp om EUs klima og energieffektiviserings-plan. 1,5 mrd € gikk til karbonfangst og andre prosjekter for reduserte utslipp fra fossil energi. En halv milliard gikk til havvindkraft. Energieffektivitet i bygninger var også tungt vektlagt. Da HSBC-rapporten ble publisert var samlede felles EU-tiltak (kommisjonen + dem som skulle implementeres av medlemslandene) på ca 1 % av BNP i 2009.
Sør-Koreas Green New Deal bestod blant annet av 5,8 mrd USD til energisparing, 7 mrd til utbygging av jernbane, annen kollektivtransport og sykkelveier, over 12 mrd gikk til rehabilitering av elver og skogsområder, 1,8 mrd til drivstoffeffektive kjøretøy, 0,7 mrd $ til vannressurs-forvaltning og det samme til resirkulering av avfall. Sør-Koreas Green New Deal tilsvarte omtrent 1 % av BNP, og er forventet å utløse ekstra investeringer slik at samlet stimuli tilsvarerer 3,5 % av BNP.
Se hele notatet pdf Kina dobbelt så grønn som Norge 84.70 Kb her