Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Finanskrisen i miljøperspektiv

Det første halvannet året av finanskrisen skjøv verdens økonomiske tyngdepunkt ytterligere mot Kina og India. Den senket investeringene langt mer enn forbruket. En rekke land bevilget stimuleringspakker. Kinas var den største, og blant de grønneste. Norge, med sin kraftige økonomiske buffer, gikk langt på vei gått klar av de verste konsekvensene. En av miljøfordelene med krisen var reduserte klimagassutslipp.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Det første halvannet året av finanskrisen skjøv verdens økonomiske tyngdepunkt ytterligere mot Kina og India. Den senket investeringene langt mer enn forbruket. En rekke land bevilget stimuleringspakker. Kinas var den største, og blant de grønneste. Norge, med sin kraftige økonomiske buffer, gikk langt på vei gått klar av de verste konsekvensene. En av miljøfordelene med krisen var reduserte klimagassutslipp.

Verdens tyngdepunkt flyttes mot Kina og India
Finanskrisen har påvirket gamle industriland mer enn utviklingsland. De fleste rike land hadde klart negativ vekst i 2009. De fleste utviklingsland hadde en viss positiv vekst, mens India og særlig Kina fikk en betydelig vekst. Krisen påskynder forflytningen både av industriproduksjon og forbruk til de nye industrilandene i Asia.

Krisen har ikke ført til noen dramatisk reduksjon i det samlede forbruket i rike land. Det er framfor alt investeringene i næringslivet som er redusert, sammen med forbruket av varer og tjenester som krever store engangsutlegg, særlig boligbygging, bilsalg og flyreiser.

Fra 2006 til 2009 sank boligbyggingen i USA med 66 % og bilsalget med 37 %. Det globale markedet for flyreiser, som de siste årene har vokst 5-7 % årlig, falt i stedet med 3,5 % i 2009.

Den sterke reduksjonen i investeringer og i kjøp av tyngre forbruksgoder har ført til en drastisk reduksjon i etterspørselen etter produkter fra tungindustrien. Den samlede stålproduksjonen i EU, Nord-Amerika og Japan falt med 30 % i 2009.

Utviklinga i Kina og India er helt annerledes. De to landa økte i 2009 sin samlede stålproduksjon med 12 %, og står nå for over halvparten av verdens stålproduksjon.

Bilsalget i India økte med 17 % i 2009, og i Kina med hele 45 %. Kina gikk med god margin forbi USA som landet i verden der det selges flest biler. Helt motsatt av utviklingen i vestlige land, satte også boligbyggingen ny rekord i Kina.

Nedgangen for tungindustrien og deler av forbruket i rike land har miljømessige fordeler. Klimagassutslippene i Norge falt med 2,2 %, i EU 1,7 %, i USA 2,8 % og i Japan med nær 4 % fra 2007 til 2008. Det er nokså sikkert at de også kommer til å falle i 2009. De globale utslippene økte likevel, særlig på grunn av utviklinga i Kina.

Stimuleringspakkene: Kinas var størst, og blant de grønneste
Den politiske responsen på finanskrisen har overalt i verden holdt seg innenfor paradigmet at økonomisk vekst er ønskelig, selv om redusert produksjon og forbruk i rike land kan være en fordel for miljøet. Det er derfor innført stimuleringspakker i mange land med det formålet å få veksten snarest mulig på fote igjen.

De fleste stimuleringspakkene har likevel også inneholdt en større eller mindre miljømessig positiv komponent, i form av middel til investeringer i fornybar energi og/eller annen miljøvennlig teknologi.

Den overlegent største miljøsatsingen er det likevel Kina som har stått for. Miljøkomponenten i den kinesiske stimuleringspakken er alene større enn summen av miljøkomponenter i alle andre lands stimuleringspakker. Kina bygget ut absolutt mest vindkraft i verden i 2009, og mer enn doblet sin kapasitet.

Tre av fire solvarmeanlegg i verden blir nå produsert i Kina, og landet er i ferd med å ta over føringen også når det gjelder produksjon av solceller til elektrisitetsforsyning. Det siste har global betydning fordi de kinesiske produsentenes lave kostnadsnivå har bidratt til å senke prisen på solceller vesentlig på verdensmarkedet. Den kinesiske stimuleringspakken forserer også utbyggingen av 13.000 km med høyfartsjernbaner.

Kina kommer ut av finanskrisen som desidert verdensledende innen forurensende tungindustri, men også som verdensledende innen ny fornybar energi. Hvilken av de to trendene som blir sterkest i årene som kommer, kan få avgjørende betydning for kloden.

Olje-Norge: Unntaket blant gamle industriland
Den eksportorienterte norske tungindustrien ble i 2009 sterkt rammet av den lave etterspørselen etter investeringsvarer og tyngre forbruksvarer i andre rike land. Men tungindustrien sysselsetter få personer. Norge var med sin petroleumsøkonomi og enestående sterke statsfinanser, det rike landet som var best rustet mot en internasjonal lavkonjunktur.

Den i utgangspunktet svært lave arbeidsløsheten i Norge har kun økt 0,8 prosentpoeng siden inngangen til 2008, mens den har økt med flere prosentpoeng i mange andre rike land.

Svært mange norske forbrukere har fått økt kjøpekraft i denne perioden, ettersom rentenivået har falt. Likevel endringene i forbruksnivå og forbruksmønster her i landet lignet mye på dem i andre rike land.

Det samlede forbruksnivået per innbygger økte ikke i 2008, og falt trolig litt i 2009, for første gang på 20 år. Bilsalget falt med 15 % fra 2007 til 2008 og nye 10,2 % i 2009. Igangsettingen av nye boliger falt med 21 % i 2008 og nye 24 % i 2009.  Antall flyreiser til og fra utlandet falt med 7,5 % i 2009. Forklaringen må delvis være psykologisk – dvs. at mange har blitt mer varsomme med store utlegg, selv om den faktiske kjøpekraften ikke er redusert.

Den reduserte aktiviteten i kraftkrevende industri, men også virkninger for andre næringer og for deler av forbruket, bidrar til at de norske klimagassutslippene faller. I 2008 falt de med 2,2 %, og de vil nokså sikkert falle ytterligere i 2009.

Den norske stimuleringspakken mot finanskrisen fra februar 2008 var på 20 milliarder kroner eller 0,8 % av BNP. Den var dermed svært beskjeden ikke bare sammenlignet med den kinesiske stimuleringspakken (13 % av BNP) men også med noen av dem som ble vedtatt i andre rike land.

Miljøtiltak fikk 4,2 av de 20 milliardene, inkludert 1,2 milliarder til Enova, 1,3 milliarder til jernbanen og 0,9 milliarder til å forsere arbeidet med et testanlegg for karbonfangst og –lagring på Mongstad. Den samlede effekten på Norges miljøbelastninger blir nok betydelig mindre enn de politisk uønskede, men miljømessig positive virkningene av at deler av norsk produksjon og forbruk ble redusert i 2008 og 2009.

En bivirkning av finanskrisen var at prisen på olje på verdensmarkedet falt fra nærmere $ 150 per fat i juli 2008 til ca. $ 70-80 per fat sommeren og vinteren 2009. Dette har likevel ikke lagt noen synlig demper på petroleumsinvesteringene i Norge. I september 2008 anslo Statistisk sentralbyrå at det ville bli investert 132 milliarder kr. i petroleumsvirksomheten i 2009. I september 2009 var anslaget økt til 143 milliarder (og 145 milliarder i 2010).

Økningen på 11 milliarder i petroleumsinvesteringene, alt mens finanskrisen har utfoldet seg, er to og en halv ganger større enn summen av alle miljøkomponentene i den norske stimuleringspakken.

pdf  Les hele: Finanskrisen i miljøperspektiv (170.23 kB)

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!