Får og svin - hvem er mest ålreit? 2002

pdf  Får og svin - hvem er mest ålreit? 2002  
 

Av John Hille

Sammendrag

Hva er mest miljøvennlig på julebordet: ribba eller pinnekjøttet? I dette notatet sammenliknes ressursforbruket og miljøbelastningene ved å produsere svine- og fårekjøtt i Norge.

Sauen har de siste åra stått i sentrum for hissige miljødebatter – dels på grunn av konflikten mellom sauehold og store rovdyr, og dels på grunn av påstander om at sauebeiting i høgfjellet truer det biologiske mangfoldet. Ser en bort fra disse debattene, har det vært en utbredt oppfatning at sauehold er en forholdsvis miljøvennlig form for kjøttproduksjon. Dette fordi sauen utnytter utmarksbeiter – i motsetning for eksempel til grisen, som spiser kraftfôr laget av korn og oljevekster, som ellers kunne vært brukt til mat for sultende mennesker.

Notatet viser at den siste forestillingen er feilaktig. Norske sauer spiser betydelige mengder kraftfôr. Det går med nesten like mye kraftfôr til å produsere ett kilo fårekjøtt som ett kilo svinekjøtt. Å produsere ett kilo svinekjøtt krever ca. 4,1 kg kraftfôr – og intet annet fôr. Å produsere ett kilo fårekjøtt krever derimot 3,5 kg kraftfôr, pluss et stort areal til å dyrke gras, pluss utmarksbeite. Både kraftfôrproduksjonen og grasproduksjonen medfører et forbruk av kunstgjødsel, sprøytemiddel, maskiner og drivstoff som gir miljøulemper. Når vi sammenlikner ressursforbruket ved produksjon av 1 kg svinekjøtt og 1 kg fårekjøtt, blir resultatet som vist i tabellen:

*Stående kapital pr kg/år, ikke avskrivning målt pr kg.

Det går altså med over fire ganger så mye dyrka jord og kunstgjødsel, ca. fire ganger så mye drivstoff, over tre ganger så mye kapital i form av bygninger og maskiner, og dessuten mer sprøytemiddel, til å produsere ett kilo fårekjøtt som til ett kilo svinekjøtt. Sagt på en annen måte:

Vi spiser fem ganger så mye svine- som fårekjøtt i Norge, men det går med nesten like store ressurser til å produsere den lille mengden fårekjøtt som den store mengden svinekjøtt.

I tillegg til et langt større ressursforbruk per kilo kjøtt, medfører saueholdet betydelige utslipp av drivhusgassen metan som sauene selv slipper ut. Dette bidrar sju ganger mer til drivhuseffekten enn drivstofforbruket som er vist i tabellen. På den positive sida bidrar saueholdet til å holde en del jordbruksareal åpne, som i motsatt fall hadde vokst til med skog. Dette har trolig positiv betydning for det biologiske mangfoldet i områder under skoggrensa.

Ut fra en samlet vurdering synes det likevel klart at en større produksjon av fårekjøtt vil medføre betydelig større miljøulemper enn en større produksjon av svinekjøtt. Ribba kan derfor velges med god samvittighet.

Følsomhetsanalyse for sammenlikningen av svine- og fårekjøttproduksjon:

Etter at rapporten ble publisert, kom det innvendinger til tallene den oppgir for dels kraftfôr og dels kunstgjødselforbruket i fårekjøttproduksjonen. Det ble derfor gjennomført følsomhetsanalyser for å se hva virkningen på det totale ressursforbruket blir, dersom de alternative tallene som er foreslått skulle være riktige.

Innvendingene var: 

• Prisen sauebøndene i snitt betaler for fôret er høyere enn den grisebøndene betaler, fordi de førstnevnte kjøper mindre kvanta. Det er antydet en annen snittpris, som hvis den er riktig betyr at kraftfôrmengden per kg sauekjøtt var 3,0 snarere enn 3,5 kg.
• Et tall på 2,0 kg kraftfôr per kg sauekjøtt er mer sannsynlig. Dette betyr i så fall at sauebøndene også kjøper annet fôr, som det også har kostet ressurser å produsere. Beregningene gjøres her uten å ta disse ressursene inn i regnestykket.
• Andelen av utgiftene til kunstgjødsel og kalk på sauebrukene som gjelder kunstgjødsel, er lavere enn på svinebrukene og mer trolig 85 % enn 95 %. Om det er riktig, skal tallene for kunstgjødselforbruk reduseres med 0,2 kg.

Resultatene av de nye beregningene basert på innvendingene viser at ressursforbruket pr kg kjøtt også med dette grunnlaget er høyere, til dels langt høyere, for sau enn for svin. Det er ett unntak: Beregningen basert på innvendingen om at det riktige kraftfôrforbruket er 2,0 kg kraftfôr pr kg kjøtt (men ikke korrigert for det ekstra fôret som da må anskaffes) viser et marginalt mindre forbruk av sprøytemidler pr kg sauekjøtt sammenlignet med svinekjøttet. I denne kategorien var forskjellene i utgangspunktet relativt små. For alle de andre kategoriene i tabellen endret ikke innvendigene på konklusjonene om at sauekjøttet er mest ressurskrevende å produsere.

Les mer i: 

pdf  Får og svin - hvem er mest ålreit? 2002