Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Aktuelle rapporter om etiske investeringer, miljøvennlig forbruk, bærekraftig mat, miljøgifter og klima.

 Den kraftige økningen i norsk kornimport kan bli et stort problem, fordi verdensbefolkningen øker, samtidig som den globale kornproduksjonen er usikker. (Foto: Istockphoto.com)

I rapporten «På kornet – harde fakta om norsk kornimport» har Framtiden i våre hender funnet ut at norsk kornimport er mer enn doblet de siste femten årene. 

I 1986 var standardprisen for koteletter 91 kroner per kilo. I dagens pengeverdi tilsvarer det 173 kr/kg. Nå reklamerer en rekke butikker med koteletter til 29,90 per kilo. Det norske kjøttforbruket har i samme periode økt dramatisk.
De siste fire årene har SVs vilje til å bevilge penger til miljøformål over Statsbudsjettet vært markert større enn de andre partienes. Frp viser fortsatt en sterk motvilje mot miljøbevilgninger, og har i snitt foreslått 23 prosent kutt. Undersøkelsen viser også at Ap og Sp har foreslått større bevilgninger til miljøformål enn Venstre, Høyre og KrF. Totalt sett er partienes vilje til å satse på miljøformål i statsbudsjettet mindre enn i forrige stortingsperiode. pdf
Rapporten viser at Norge har inntatt en passiv holdning i utviklingen av miljøpolitikken både innenfor og utenfor EØS-samarbeidet de siste 10 årene. På det totalharmoniserte kjemikalieområdet er Norge i EØS-samarbeidet redusert til å være en politisk passiv underleverandør av faglig ekspertise. På området klassisk naturvern, som ikke er en del av EØS-avtalen, viser rapporten at Norge henger etter EU, og at en innføring av EUs habitatdirektiv ville bety en vesentlig oppstramming av norsk naturforvaltning.
EØS-avtalen legger i dag føringer for 80-90% av norsk miljølovgivning, og har siden 1994 medført en generell skjerping av det norske miljøbeskyttelsesnivået. Norge benytter seg i liten grad av muligheten til å innføre strengere miljøkrav enn EU, og er på mange måter en miljøpolitisk gratispassasjer som mottar ferdig utarbeidet miljølovgiving per faks fra Brussel. Selv om det fins viktige unntak innen miljølovgivingen, kan ikke Norge lenger sies å være noe foregangsland sammenlignet med EU på innføring av strenge miljøregler. pdf
Hvilke faktorer forklarer kommunenes gjennomføring av Lokal Agenda 21?
Stortingspartienes miljø- og utviklingsinnsats under behandlingen av statsbudsjettene for 1998 og 1999
Norge skilte seg klart negativt ut i denne undersøkelsen av ti industrilands miljøinnsats, publisert i 1999. Norge falt fra 7. til 9. plass i rangeringen sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse gjort i 1995. Kun USA var verre. Sverige, Danmark og Tyskland var klart best.