Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Ikke nok sol til solceller i Norge?

Solenergi vokser raskest i verden, men er lite brukt i Norge. Noen tror solceller ikke virker i kalde land. Her avkler vi fem myter om solceller. 

Solenergi vokser raskest i verden, men er lite brukt i Norge. Noen tror solceller ikke virker i kalde land. Her avkler vi fem myter om solceller. 

1. Solceller er ikke effektivt i Norge som har så lite sol
2. Vi har ren strøm i Norge og trenger ikke solceller
3. Solceller er for dyrt
4. Solceller er stygt
5. Produksjonen av solceller belaster miljøet mer enn det sparer miljøet

1. "Solceller er ikke effektivt i Norge som har så lite sol"

mytebarometer rodFlere steder i Norge har like mye sol som Tyskland, der solceller har etablert seg som en sentral energikilde.

Det er i hovedsak breddegraden som avgjør intensiteten på solinnstrålingen, men også årstiden, døgnvariasjoner, vær og helningsvinkel påvirker effekten av et solenergianlegg. Det stemmer derfor at Norge har mindre sol enn for eksempel middelhavslandene. Og det er stor variasjon mellom landsdeler og mellom årstidene.

Likevel har for eksempel Oslo omtrent tilsvarende solinnstråling på årsbasis som sentrale byer i solcellelandet Tyskland.

graf
Solinnstråling mot en horisontal flate for 7 byer i Europa [Kilde: PVGIS]

I tillegg er solceller mer effektive ved lave temperaturer. Maksimal effekt av solcellene får man ved minus fem grader mens effekten synker til 65 prosent når temperaturen er over 25 grader.[1] En kald, men solrik vinterdag med reflekterende snø kan derfor gi høy ytelse fra solcellene. Som illustrasjon på dette har nylig Svalbard lufthavn begynt å installere solcelleanlegg til egen strømforsyning.

Derfor kan solceller erstatte en stor del av strømforbruket også i norske husholdninger, typisk 15-20 prosent. Nye boligstandarder reduserer energi- og strømbehovet i boligene, og i nye bygg kan dermed andelen fra solcelleanlegget bli en god del høyere.

Tilbake til myteoversikt

2. "Vi har ren strøm i Norge og trenger ikke solceller"

mytebarometer rodNorge er en del av det europeiske kraftmarkedet. Produserer vi mer ren strøm her, kan vi erstatte skitten strøm andre steder.

Et solcellepanel på en enebolig som produserer 4.000 kWh/år vil gi et redusert klimagassutslipp på 0,128 CO2-ekvivalenter (alle klimagasser "omregnet" til CO2) per kilowattime. Det tilsvarer å kjøre 2.500 kilometer med en bensinbil.

NVE rapporterer at 98 prosent av produsert strøm i Norge er fornybar. Men Norge er koblet til det europeiske kraftmarkedet.Vi både eksporterer og importerer strøm til og fra Europa.

Så lenge Europa fortsatt har en stor andel kull og gasskraft, vil importert strøm bidra til å gjøre norsk elektrisitetsmiks «skitnere». Motsatt vil effekten av vår eksport kunne bidra til å erstatte kull- og gasskraft. Utvekslingen av strøm vil øke i årene framover.

Mange av klimatiltakene vi gjør innenfor andre samfunnssektorer, slik som i transportsektoren eller industrien, innebærer å erstatte fossile energikilder med elektrisitet. Et eksempel er elbilpolitikken. Siden elektriske motorer er mer effektive enn bensin- og dieselmotorer, sparer elbiler mye energi.

Men elbilene trenger strøm. NVE har beregnet at full elektrifisering av transportsektoren der det er mulig vil kreve ca 15 TWh mer kraft i framtida. Den totale kraftproduksjonen i Norge i dag er på 145 Twh.

Lokal produksjon av strøm i din egen bolig er dessuten mer effektivt fordi vi unngår tap av energi i strømnettet. Ca 10 % av energien går tapt når strømmen skal fraktes og overføres i strømnettet. Særlig i områder med spredt bosetning gir dermed solceller i boligen denne ekstra fordelen.

En annen fordel med solceller som installeres i egen bolig, er at det ikke krever nye naturinngrep. Solceller gir dessuten ingen lokal luftforurensning, ingen støy og utgjør normalt ingen fare for lokalt plante- og dyreliv.

Kombinasjonen vannkraft og solceller gir store fordeler, fordi vannkraften kan brukes til å balansere kraftforsyningen fra solcellene når det er lite sol, mens strømforsyningen fra solcellene gjør det mulig å spare på vannkraften når det er mye sol. Disse fordelene kan bidra til å gjøre solceller til en svært aktuell fornybar strømkilde også i Norge.

Tilbake til myteoversikt

3. "Solceller er for dyrt"

mytebarometer gulInvesteringen er spart inn på 17 år. Forventet levetid for et solcellepanel er omtrent dobbelt så lenge. 

I Norge har vi relativt lave strømpriser, og kostnaden ved å investere i et solcelleanlegg kan derfor virke uforholdsmessig stor. At solceller er dyrt er derfor fortsatt riktig, men prisene har sunket raskt de siste årene og man antar at investeringskostnadene i Norge vil reduseres med 30-40 % fram mot 2030. Samtidig er det sannsynlig at strømprisene i Norge vil stige i årene som kommer.

Det finnes også støtteordninger som reduserer kostanden og gjøre solcellers lønnsomt i et livsløpsperspektiv:

  • Plusskundeordning – Tillater at overskuddsstrøm fra eget anlegg kan selges tilbake til nettselskapet samt at man unngår noen kostander fra nettleie.
  • Investeringsstøtte  - Enova tilbyr investeringsstøtte som dekker en andel av kostanden ved å innstallere solcelleanlegg. Enkelte kommuner, slik som Oslo, tilbyr også investeringsstøtte.
  • Elsertifikater -  Dette er en felles svensk-norsk ordning for å øke produksjonen av fornybar energi. Elsertifikater er først og fremst aktuelt for større solcelleanlegg enn husholdninger.
  • Med investeringsstøtte og plusskundeording kan en opprinnelige investering på 88 000 for et 4 kW anlegg nedbetales over 17 år. Levetiden for et solcelleanlegg er typisk mellom 30 og 40 år. Større anlegg vil med dagens støtteordninger gi lengre nedbetalingstid.

Det er også andre mer indirekte økonomiske fordeler av å installere solcelleanlegg. Verdivurderingen av boligen din påvirkes av energi- og miljøstandarden. For å oppnå de beste miljøstandardene for boliger og bygninger, kreves det solcelleanlegg. Ved å integrere solcellene i bygningsmassen, slik som takstein eller fasadeplater i forbindelse med nybygg eller rehabilitering, kan du i tillegg spare kostanden fra materialene som solcellene erstatter.

Tilbake til myteoversikt

4. "Solceller er stygt"

mytebarometer oransjSolcelleanlegg fins i mange varianter.

Mange liker utseende på en klassisk solcelle, den gode nyheten for de som ikke liker det er at solceller nå kan integreres i alt fra veier og takstein til glassruter. I dag bruker arkitekter i økende grad solcellene aktivt til å oppnå den designen og fargene de ønsker for bygget. Innovasjonen på dette feltet går fort, og det lille, firkantede solcellepanelet er kun en av veldig mange muligheter. Mye ny spennende teknologi er nå på springbrettet:

route solaire de tourouvre 2600

Hva med solcelleveier? Eller printede bøyelige solceller?

slate glass tile600

Eller Tesla-solcellene som ser ut som vanlig takstein

solblomst600

Eller hva med en blomsterformet solcelle som følger sola og folder seg sammen om natten? Eller solceller som rulles ut som et langt teppe fra hengeren på en bil?

5. "Produksjonen av solceller belaster miljøet mer enn det sparer miljøet"

mytebarometer oransjSolceller er, i likhet med annen elektronikk, miljøbelastende å produsere – men miljøgevinsten overgår miljøbelastningen.

Det er flere aspekter av denne myten. Det ene gjelder energien som går med til å produsere solcellene.

Mange tenker kanskje på panelet de har på hytteveggen siden 1990- tallet og lurer på om solceller i det hele tatt kan være energieffektivt. Beregninger viser at miljøbelastningen av produksjonen av selve solcellepanelene i gjennomsnitt blir gjort opp energimessig etter mindre enn to år i bruk. Med en levetid på over 30 år vil solcellepanel gi mange år med miljø- og energigevinst.

Et aspekt av denne myten gjelder klimagassutslipp fra produksjon av solceller. Er egentlig solceller noe bedre enn strømmen vi kan importere fra Europa?

IEA beregnet i 2011 at solceller slipper ut mellom 17 og 37 gram CO2 per kWh produsert over en levetid på 30 år i et typisk søreuropeisk land. Det vil være variasjon mellom ulike produsenter av solceller og utviklingen går raskt både mot mer effektive solcellepaneler og mer miljøvennlig produksjon. Det er lavere enn utslippene fra den norske elektrisitetsmiksen på 47 gram CO2 per kWh, noe import inkludert.

Men hva så med naturressursene og produksjonsmetoden? Kan det tenkes at vi bruker opp knappe ressurser som utvinnes på sosialt tvilsomme måter?

Solcellepaneler består i hovedsak av glass og aluminium. Silisium, som inngår i de fleste solcelleteknologier, er det nest vanligste grunnstoffet i jordskorpen etter oksygen. Imidlertid utgjør dette bare noen få gram per solcellepanel.

I tillegg inneholder systemer for solceller plast og metaller som kobber og sølv, i likhet med annen elektronikk. Noen sjeldne solcelleteknologier (som ikke brukes i Norge) inneholder giftige stoffer som kadmium og tellur.

Derfor er det viktig at solcellepaneler, i likhet med annen elektronikk, blir håndtert på en forsvarlig måte når de til slutt skal kastes. Norge har gode systemer for håndtering av elektronisk og farlig avfall. 

Under solcelleproduksjonen benyttes det også enkelte farlige kjemikalier. Derfor er det viktig at produksjonen foregår under forsvarlige forhold.

For øvrig består solceller i stor grad av silisium, som er det nest vanligste grunnstoffet i jordskorpen etter oksygen.

Velg den mest miljøvennlige produsenten

Vil du støtte opp under de solcelleprodusentene som gjør en innsats for å minske miljøbelastningen fra produksjonen? Ta en titt på denne internasjonale rangeringen av solcelleprodusenter.

Solcellebransjen er i rask vekst. Som for andre bransjer er det risiko for miljøskade og utnytting av arbeidere. Mye av produksjonen skjer i Kina, som har store utfordringer md sine leverandørkjeder. Se for eksempel vår rapport om produksjon av Apple-produkter.

Leverandørkjedene til solceller er lite undersøkt, og det trengs mer kritisk søkelys for å undersøke forholdene i produksjonen. Men det er likvel ingen tvil om at solceller er bra for miljøet. 

I tillegg inneholder systemer for solceller plast og metaller som kobber og sølv m.m på samme måte som annen elektronikk. Noen svært sjeldne solcelleteknologier som brukes internasjonalt innenfor tynnfilm inneholder
blog comments powered by Disqus