Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Vil nordmenn ha afrikakjøttet?

Namibia og Botswana får ikke eksportere en eneste halvkilo mer storfekjøtt til Norge enn det de allerede gjør.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Namibia og Botswana får ikke eksportere en eneste halvkilo mer storfekjøtt til Norge enn det de allerede gjør.

U-landskvoten er oppbrukt, den såkalte tilleggskvoten er i praksis stengt for fjernliggende land, og de afrikanske landene forbys å eksportere fårikål, koteletter og annet kjøtt med bein.
 
Grensen en nådd, og det lille kjøttet Namibia og Botswana selger pålegges en gjennomtesting – for landenes og importørenes regning – så grundig at man skulle tro det skulle transplanteres inn i noen.
 
Urettferdig? Det kan virke sånn – men det er kanskje like greit for oss. For vil vi egentlig ha kjøttet deres?
 
Det kommer an på hvem vi spør.

Kokken: Ja
– Jeg har selv reist en del i Botswana og jeg har bodd i Zimbabwe en stund, og kjøttet jeg fikk der var noe av det beste jeg har vært borti, sier matspaltist Andreas Viestad.
 
– Dessverre gjør en del av hygiene- og lagringsbestemmelsene for importert kjøtt at det kjøttet vi får fra disse stedene ikke er på sitt aller beste. Men det kan helt fint konkurrere med norsk hverdagskjøtt – det du får på super’n – både når det gjelder kvalitet og pris, mener han.
 
Og så er det økologisk:
 
– Så vidt jeg forstår er det ikke særlig mye bruk av kraftfôr i disse landene heller, og jeg liker tanken på at kua jeg spiser har spist gras, og ikke hva det nå er som er i kraftfôret, konkluderer matkjendisen.

Slakteren: Ja
Stavanger-slakteren Albert Idsøe regnes av mange som Norges beste i sitt fag.
 
– Jeg har jobbet i Namibia, og det jeg i hvert fall kan si er at kjøtteksporten hjelper veldig mange mennesker dere nede, sier Idsøe til Norwatch.
 
Faktorer som klima, fôring og slaktepraksis, slaktevekt, trivsel, kjølepraksis, modning, hvordan kjøttet har vært hengt, slakteprosess og mye mer, gjør at slaktermesteren mener det er fånyttes å si noe bastant om hva som er best av norske melkekuer og namibisk kjøttfe.
 
– Men det er jevn mørhet på kjøttet derfra, på grunn av den lange modningen og den høye hygienestandarden. På mange måter er de langt foran Europa på hygiene, fordi de er så avhengige av eksporten sin, mener Idsøe.
 
Han mener norsk matpolitikk «dominert av landbruksdepartementet og sterke landbruksorganisasjoner» har bidratt til på falsk grunnlag å ha skadet ryktet til kjøtt fra Afrika. – Men det er blitt bedre.

Butikksjefen: Ja
– Vi hadde kjøttdeig fra Afrika til helt frem til utpå nyåret, men har ikke fått noe på en stund nå. Vi får jo bare så lenge kjøttprodusentene har varer, klager butikksjef Tor Vidar Nilsen i Rema 1000 i Vestre Torggaten i Bergen.
 
Nilsen kan selge botswana-kjøttet for 15 kroner per 400 grams pakke, sju kroner billigere enn den norske kjøttdeigen. Og kundene er strålende fornøyde.
 
– Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på kjøttdeigen av afrikansk kjøtt. Folk sier den er bedre å steke, sier butikksjef Nilsen.
 
– Jeg som kjøpmann ønsker meg mer av dette, jeg har ingen motforestillinger mot kjøtt fra Afrika, konstaterer han.
 
– Norske bønder er ikke like positive…
 
– Nei, men vi må vel komme oss videre alle sammen, verden går fremover og det handles mer over landegrensene. Det gjelder ikke bare Norge, mener Nilsen.

Venstre-idealisten: Nei
Informasjonsleder Aksel Nærstad i Utviklingsfondet ser annerledes på det:

– Det importeres i dag så små kvanta av afrikansk kjøtt at det ikke utgjør noe problem. Men vi kan ikke komme i den situasjonen at vi må nedlegge norsk landbruk for at u-landene skal få eksportert produktene sine, sier Nærstad.
 
At u-land kunne trenge eksportinntektene, synes ikke informasjonslederen er spesielt relevant.
 
– Jeg syns man gjerne kan diskutere om man bør øke kvotene for disse landene, men det blir feil bare å se på eksportbehovene til noen u-land.

Bonden: Nei
Leder i Bonde- og småbrukarlaget, Solveig Kristin Horve, er kompromissløs.
 
– Jeg synes det er moralsk forkastelig å legge beslag på andres matjord når vi har matjord selv, sier Horve til Norwatch.
 
Bonde-lederen vil absolutt ikke øke kvoten slik at Namibia og Botswana kan få bedre avkastning på kjøttproduksjonen sin.
 
– Hvorfor skal vi som har jord til å dyrker mat selv, beslaglegge jorda til de som trenger den selv.
 
– Det er jo mest solidarisk at de eter den maten de produserer selv, sier hun.

Importøren: Ja
– Det er en vanlig misforståelse, som bunner i at mange ser på Afrika som et land, istedenfor som 53 forskjellige stater, sier Morten Sandborg i BM-Foods ironisk, når Norwatch forelegger ham uttalelsene fra Bonde- og småbrukarlaget.
 
– Historisk har kvegdrift vært den måten man kan høste av jorden på i ørkenlignende områder, sier han.
 
Sandborg er oppgitt over idéen om at namibierne og botswanerne bør spise kjøttet sitt selv.
 
– Jeg synes det blir like håpløst å mene det er forkastelig at Botswana eksporterer kjøtt, som å mene at vi ikke skal eksportere laks, sier kjøttimportøren.

Forskeren: Ja
Professor Ragnar Øygard ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidligere Landbrukshøgskolen) på Ås, gir Morten Sandborg i BM-Foods får full støtte:
 
– Disse landene egner seg dårlig for å produsere korn. Det gjør det formålstjenlig å selge kjøtt og kjøpe korn. Ved en slik byttehandel får landet også mer kalorier igjen, ettersom prisen på «kjøttkalorier» er høyere enn prisen på «kornkalorier», sier Øygard.
 
– Bonde- og småbrukarlaget mener det er «mest solidarisk at de eter den maten de produserer selv»…

– Det blir som å kreve at islendinger skal spise all fisken sin selv, fnyser professoren.
 
Professor Øygard mener mange nordmenns oppfatninger om Afrika er farget av bildene fra hungersnød i Etiopia, og er enig i at man har en tendens til å se på Afrika som ett land. Men Namibia er ikke Etiopia, påpeker han:
 
– De vil jo gjerne skaffe seg medisiner, skolegang, sånne ting, som krever importvarer. Skal man importere varer må man også eksportere noe, og for mange afrikanske land er det landbruksvarer som er det letteste å få til eksport av – og som er de viktigste eksportvarene.
 
Øygard mener mange afrikanske land lider under mangel på eksport, snarere enn av regnmangel og dårlig jordsmonn:
 
– Jeg vil påstå at for store deler av Afrika er det ikke naturgitte forutsetninger som virker begrensende, men mangelen på avsetning, den kjøpekraftige etterspørselen – de får ikke solgt det de produserer, ganske enkelt.

Mangler bare kjøpere
Namibisk og botswansk kjøtt er godt og det er billig. Men det er ikke så mye av det.
 
– Afrikanske bønder har potensial for å produsere mye mer enn de gjør, dersom de får bedre avsetning for produksjonen sin, sier landbruksforsker Ragnar Øygarden til Norwatch.
 
Det ville de kanskje fått, hvis importøren, kjøpmannen, slakteren, kokken og forbrukeren fikk det som de ville.
 
Men selv ikke sammen virker de sterke nok til å rive ned forsvarsverkene vestlige bønder har reist rundt seg.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -