Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Vil bygge en middelklasse

Namibias landbruksminister Paul Smit er regjeringen eneste hvite statsråd.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Namibias landbruksminister Paul Smit er regjeringen eneste hvite statsråd.

– Vekst, det må vi ha, men vel så viktig er en rettferdig fordeling av velstanden. Vi er nødt til å bygge en stor sterk middelklasse, sier Namibias forholdsvis nyinnsatte landbruksminister Paul Smit.

Namibias knapt to millioner innbyggere er ikke blant Afrikas minst utviklede. Landets brutto nasjonalprodukt er fem ganger høyere enn for de fattigste landene i det sørlige Afrika, som Malawi og Zambia – og økonomien er i svak vekst.

Likevel har Namibia falt på FNs utviklingsindeks de siste fire årene, og i fjor var landet bare nummer 126 av 162 nasjoner. Halvparten av alle namibiere lever for mindre enn to dollar dagen. Hovedgrunnene er stor arbeidsløshet og skjevfordeling.

Viktig kjøtt

Indirekte bidrar landbruket med mellom 20 og 25 prosent av Namibias brutto nasjonalprodukt. Kjøtt representerer 80 prosent av dette, og av det er nesten to tredjedeler storfe, mens en tredjedel er lam og sau.

Drøyt halvparten av landets buskap er på svarte småbonde-hender, mens resten eies av hvite farmere.

Landbruksminister Smit mener Namibia kan doble kjøttproduksjonen. Men det forutsetter at landet ha et marked for varene sine.

Ulike vilkår

– Problemet er at vi konkurrerer på ulike vilkår med de rike landene, som støtter landbruket sitt økonomisk, jeg vil ikke kalle det for subsidier, for det er mange ulike metoder disse landene benytter seg av for å støtte landbruket, utleder landbruksministeren. – Vi har ikke råd til å bidra slik til vårt landbruk.

Når Namibia i tillegg må forholde seg til svært strenge hygienekrav, som Smit mener langt overgår kravene importlandene setter til seg selv, synes han det kan bli i meste laget.

Som eksempel nevner han Norges nulltoleranse for salmonella:

Finner norske tollmyndigheter salmonella i én pakke i en container, sendes hele containeren tilbake, selv om det skulle dreie seg om en av de flere tusen salmonellatype som er harmløse. Norge, Sverige og Finland er i en særstilling når det gjelder kravene til absolutt salmonellafritt kjøtt.

Og mens namibisk kjøtt både testes underveis i produksjonen, før det skipes til Norge, og endelig vel inne i landet, finnes det ingen salmonellatesting av norsk kjøtt etter at det har forlatt slakteriet.

Ville teste EU

Landbruksminister Smit nevner også forbudet mot benet kjøtt som eksempel på de urimelige handelshindringer namibisk landbruk møter hos de rike landene.

– Jeg forstår jo disse landenes behov for å sikre at maten er trygg, så vi er nødt til å innfri de kravene de setter. Men vi får flere kriterier å fylle, og høyere standarder blir pålagt våre kjøttprodukter, konstaterer Smit. 

– Dere vet, jeg var i EU i fjor, og da ba jeg om å få inspisere kjøttproduksjonen deres. Det ble ikke godt mottatt, forteller landbruksministeren, og smiler.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!