Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

To tusen år med ydmykelse

Sosial respekt er et av FNs velferdskriterier. I India er nær tredjeparten av befolkningen frarøve­t muligheten til slik velferd. De kasteløse er landets paria. Nå trues også livsgrunnlaget ved at multinasjonale selskaper kjøper opp landjorda de lever av.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Sosial respekt er et av FNs velferdskriterier. I India er nær tredjeparten av befolkningen frarøve­t muligheten til slik velferd. De kasteløse er landets paria. Nå trues også livsgrunnlaget ved at multinasjonale selskaper kjøper opp landjorda de lever av.

– Vi må slåss for noe så fundamentalt som menneskelig verdighet, sier V. Baskaran. Han er selv kasteløs, og har mot alle odds tilkjempet seg en posisjon i det indiske samfunn: ­Baskaran er advokat. Nå jobber han for å fremme de kasteløses rettig­heter, og nylig besøkte han Norge.
Idiotiet i undertrykkelsesmønster­et vil ingen ende ta, skal vil tro Bas­karan. For tiden pågår en opphetet debatt i delstaten Tamil Nadu om kasteløse som tar seg den frihet å putte skjorta ned i buksa. Den skal nemlig henge utenfor. Ofte er det tale om banal maktdemonstrasjon:
– Ikke bare er vi «untouchables», forteller Baskaran. – Vi må bo i ghettoer utenfor byene. Skal vi inn i landsbyen, er vi tvunget til først å ta av skoene. På kafeer får vi servert te i kokos­nøttskall, mens andre folk drikker av glass. I tillegg må vi selv vaske «koppen», selv om vi betaler nøyaktige det samme som andre kunder. Det verste er kanskje likevel at kasteløse ikke får lov til selv å forsyne seg med vann fra offentlige brønner. Vi er avhengige av at folk gir oss vannet vi skal drikke.
– Hva skjer om kasteløse selv forsyner seg med vann?
– Det er umulig å forestille seg. Ingen gjør det, svarer Baskaran lett forfjamset.

Rettsløse

Advokaten er oppgitt over landets myndigheter. Den indiske konstitusjonen erklærer at kasteløsheten er avskaffet, men dette er ikke annet enn en sovende paragraf. I tillegg hjelper det lite at kasteløse har stemmerett, når langt de fleste er analfabeter og tilegner seg lite eller intet av politisk innsikt.

Når Baskaran har engasjert seg i de kasteløses situasjon, er det fordi de i praksis ofte er rettsløse.
Han er alvorlig bekymret over at multinasjonale selskaper nå er i gang med å kjøpe opp store landarealer i India.
– Det de kasteløse kan noe om, er jordbruk og annen primærnæring, forteller han. – Men når utenlandske investorer har overtatt tusenvis av hektar med jordbruksland, vet de ikke lenger hvem eieren er, om de kan fortsette å dyrke jorda og hvem de skal henvende seg til når for eksempel vannet blir forurenset. Eieren kan befinne seg i Tyskland eller Japan…
De siste årene har mye av arbeidstiden til Baskaran gått med til kamper­ mot en multinasjonal rekefarm som har beslaglagt rundt 20000 mål med land i Nagar Pattinam i Tamil Nadu. De kasteløse forlangte at myndighetene skulle gripe inn – slik at de kunne få jorda tilbake. Saken som har pågått siden 1995, har hittil krevd 10 menneskeliv. Nylig ble rekefarmen nedlagt, og juridisk presedens medførte at rundt 80 prosent av alle rekefarmer i India skal ned­legges. Men jorda er ødelagt på grunn av saltvannet som er pumpet inn over markene.
Nå har de innledet kamper mot andre typer arealkrevende virksomhet. Flere multinasjonale selskaper har anlagt rose- og jasminfarmer for eksport av dufter til den vestlige parfymeindustrien.

– Kunne ikke de berørte fått seg arbeid på disse farmene?
– Det fins ikke arbeid her. Det meste av arbeidet foregår maskinelt. Vi må huske på at 20–25 mennesker kan leve av fire mål jord i tre måneder ved å dyrke ris. Dette innebærer at 20000 mål i beste fall kan brødfø nærmere 100000 mennesker i tre måneder. Det er alvorlig når vi ser at regjeringen ikke tar dette problemet alvorlig. Det vi nå opplever er at de multinasjonale selskapene allierer seg med det Internasjonale Pengefondet (IMF) og sammen øver press på den indiske regjeringen for å få enda bedre betingelser for sin forretningsvirksomhet i India. Blant annet vil de ha opphevet strandloven som for tiden hindrer dem i å bygge reke­farmene sine i vannkanten. Ikke for det – de gjør det likevel.

– Hva gjør regjeringen for de kasteløse?
– Ingenting, svarer Baskaran overrasket. For ham er det utenkelig at det offentlige kommer denne gruppen til unnsetning.

Kvinner mest utsatt


Hverken som gruppe eller som individ blir de kasteløse, som teller 28 prosent av Indias befolkning, tilkjent verdighet eller sosial respekt.
Voldtekter av kasteløse kvinner er ikke uvanlig, forteller Baskaran. Han viser til en rettssak i det Sørlige India der overgriperen, som tilhørte en høyere­ kaste, skal ha blitt idømt bot tilsvarende rundt 100 kroner for voldtektsforsøk. Pengene gikk imidlertid ikke til kvinnen, men til en lokal organisasjon. Da dette var unnagjort, tilbød overgriperen seg å betale 2000 rupier (400 kroner) til kvinnen. Men denne gangen for å få gjennomføre voldtekten. Dette ble for mye for off­erets ektemann, som skal ha gått til angrep på gjerningsmannen – hvorpå ektemannen ble straffet.
I India er det uhørt at kasteløse går til angrep på folk av høyere rang. Landsbyens befolkning tok selv aff­ære: Ektemannen ble barbert på hodet, kledd naken, og drevet rundt i landsbyen på et esel. Paret har nå flyktet fra landsbyen, forteller Baskaran. Ingen vet om de fortsatt er i live.
– Vi er slaver i vårt eget land, sier den opprørte advokaten.

Kvinner lider mest

Selv om flere nasjonale grupperinger som for eksempel Gandhi Peace Foundation har jobbet for de kaste­løses rettigheter i årevis, er ikke dette nok. Nå håper Baskaran at den norske regjeringen kan involvere seg og vise solidaritet med de kasteløse.
– Vi er avhengig av internasjonal støtte. Etter 2000 år med undertrykkelse, er det på tide at vi gjenvinner menneskeverdet, sier denne fryktløse talsmannen – som selv har vært truet på livet.
– Det er mange forhold å rydde opp i, men de som har det aller verst, er kvinnene. De er undertrykt på tre nivåer: Av staten, av kastesystemet og av menn.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler