Miljøsvineriet stoppes i rettssalene

– Jeg må vinne mine rettssaker med fakta og ugjendrivelige bevis, sier den indiske miljøadvokaten Mahesh Chandra Mehta i en samtale med «Asianweek». Mehta holder til på et knøttlite kontor i det sentrale Dehli. Lokalet er fylt opp av små flasker og poser med utslippsprøver fra for­urensende fabrikker. Siden 1983 har han greid å stenge flere tusen for­urensende bedrifter i India, og i rettsapparatet kalles han bare «The Green Warrior», den grønne krigeren.

Taj Mahal reddes

På veggen over skrivebordet har Mehta et stort bilde av Taj Mahal, den indiske kulturhelligdommen, som var i ferd med å bli ødelagt av svovel og sot på 1980-tallet. For å redde Taj Mahal kjørte Mehta en rekke retts­saker som etter flere år i ulike retts­instanser førte til at hundrevis av bedrifter ble stengt. Det økende presset fra opinionen bidro til seieren.

I New Delhi, som trolig har verdens høyeste forekomster av astma og miljørelatert kreft, har tusenvis av bedrifter blitt stengt eller tvunget ut av byen, blant annet som følge av kjennelser i indisk høyesterett. Mehta har kjørt knallhardt på at disse bedriftene forurenser byens luft og vann, stikk i strid med gjeldende lover. Bevisene har vært overveldende. I tillegg har han drevet aktiv lobbyvirksomhet og fått myndighetene til å innføre nye og strengere miljølover og reguleringer.

Trusler og bestikkelser

– Det har ikke manglet på trusler eller tilbud om bestikkelser i disse årene, sier Mehta.
– Men jeg vet at mitt arbeid og mine rettssaker har betydning for millioner av mennesker i India, legger han til.

Ikke desto mindre fortsetter miljø­raseringen i høyt tempo. Byene kveles i en sur eim av utslipp fra millioner av kjøretøy uten katalysator og med blyholdig bensin og annet drivstoff av elendig kvalitet. En av Indias fremste miljøforskere de siste 15 årene, Anil Agarwal, mener at regjeringen i New Delhi mangler både vilje og evne til å løse problemene.
– Presset fra opinionen og den raskt voksende middelklassen må bli langt sterkere enn i dag, konkluderer Agarwal, som er leder for «Centre for Science and Environment» i New Delhi og redaktør av «The State of Indias Environment», en av verdens beste nasjonale miljørapporter.

Kina følger opp

Også i Kina brukes rettsapparatet i økende grad for å stanse miljøsvineriet.

– Stadig flere mennesker forstår at de har rett til et sunnere miljø, sier den kinesiske advokaten Wang Canfa til den franske avisen «Liberation». Han har opprettet et senter som yter juridisk bistand til forurensningens ofre. I løpet av et halvt år har han mottatt mer enn 600 henvendelser, og for øyeblikket kjøres ti saker for domstolene. Hvert år får myndighetene og rettsapparatet minst 150000 klagesaker og erstatningssøksmål på bordet, anslår miljøadvokaten.

Totalt er 65000 sterkt forurensende fabrikker og verksteder blitt stengt de siste tre årene, mange som følge av lokale protestaksjoner, og enkelte som følge av rettssaker. Men Kina har bortimot 20 millioner små og mellomstore bedrifter. Mange av dem er rene redsels­kabinetter som beskyttes av lokale partipamper som mener økonomisk vekst er viktigere enn rent miljø.

I den siste årsrapporten fra kinesiske miljøvernmyndigheter i Beijing, som er mer åpenhjertig enn tidligere rapporter, innrømmer myndighetene at miljøet i Kina forverres til tross for økt innsats fra politikerne.

Vold og trakassering

– Regjeringen hevder at den prioriterer miljøet høyt, og den har stengt tusenvis av bedrifter. Men på lokalplanet møter folk som protesterer eller anlegger rettssak ofte en mur av problemer. Mange mennesker blir trakassert eller banket opp, og vi opplever også at dommerne trues eller får beskjed om hvordan de skal dømme for å unngå presedens, sier Wang Canfa.

– La meg bare nevne et eksempel fra Guangxi-provinsen, der en gruppe mango-dyrkende bønder vant en rettssak etter seks års behandling i rettsapparatet. De fikk rettens kjennelse for at mangotrærne var blitt ødelagt som følge av forurensning fra en sementfabrikk i nærheten. De lokale partifolkene organiserte et bakhold, der de gikk til fysisk angrep på dommerne. Og mangodyrkerne har ennå ikke fått den erstatningen de har krav på, forteller han.

To års fengsel

I september 1998 ble en bedriftsleder i Shanxi-provinsen dømt til to års fengsel og 360000 yuan i bøter. Det skjedde etter at papirfabrikken han ledet, slapp ut helsefarlig avløpsvann i et reservoar for drikkevann til flere hundre tusen mennesker. Rettssaken førte til store medieoppslag i

Kina, og den kom etter at Kina hadde revidert straffeloven med nye miljøbestemmelser i 1997.

– Kina har en kronisk mangel på advokater, og rettsapparatet er mange steder dårlig utbygd. Men nå utdannes nye advokater i høyt tempo, og mange etablerer egen praksis. Samtidig er miljølovgivningen blitt bedre. Dette betyr at mulighetene til å vinne fram i rettsapparatet er større enn tidligere, konkluderer Wang Canfa.