Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Grønt jordbruk uten dollar

Seks år gamle Lorena klatrer rundt på sekkene med organisk dyrka ris. Hun tenker sikkert ikke på jordfordeling, kunstig gjødsel og marxistisk organisasjonsteori. Men det gjør pappa.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Seks år gamle Lorena klatrer rundt på sekkene med organisk dyrka ris. Hun tenker sikkert ikke på jordfordeling, kunstig gjødsel og marxistisk organisasjonsteori. Men det gjør pappa.


Den brasilianske massebevegelsen Sem Terra (uten jord) har gjennom seksten år erobret jord, opprettet skoler og kooperativer, og krevd omfordeling av Brasils landområder. Den neste utfordringen til disse tidligere jordløse bøndene er økologisk.

– Jeg vil bevare jorda her for Lorena, sier Fernando de Cavalho (25), og nikker mot datteren.

Sem Terra-livet er det eneste seks­åringen kjenner. Det betyr blant annet at hun og hennes jevnaldrende «Sem Terrinhos» («mini-jordløse») har lært seg å knytte neven og rope «MST!».

MST (Movimento dos Trabalhadores Rurais Sem Terra, eller bevegelsen av jordløse landarbeidere) organiserer flere hundre tusen familier.

Fernando traff Angelina da foreldrene deres okkuperte jord fra en stor latifundo (melke- og kvegfarm) i Itapeva for 15 år siden. Nå driver de selv jord i ett av de seks kooperativ­­ene i en av Brasils største Sem Terra-bosettinger. De er begge aktive i bevegelsen, og Angelina jobber med kvinnegrupper og bevisstgjøring av nye okkupanter.

Kollektivt

For dem som leter etter tegn på marx­istiske holdninger, er en MST-bosetting full av dem; Che Guevara-bilder i fleng, og ledere som snakker varmt om deres «erobringer». Med erobringer mener de ikke bare fysisk land. I Itapeva snakka kooperativmedlemmene om opprettholdelsen av kollektivismen.

Brasilianske myndigheter og Verdensbanken ønsker en jordreform der bøndene selv skal eie jorda. MST går imot dette.

– Hvis vi eier jorda, kan vi selge den igjen. Det innebærer en risiko for ny konsentrasjon, sier de. I Itapeva råder nå godt og vel 300 familier over det som sju familier eide før de første okkupantene kom for 16 år siden. Jorda i Itapeva er formelt statens, mens kooperativene og bøndene forvalter, dyrker og lever av den.

MST organiserer fattigfolk i jord­okkupasjoner over hele Brasil, og oppfordrer dem som har fått jord, til å opprette kooperativer. I Itapeva finner vi fem formelle kooperativer, og flere mindre, uformelle grupper, mens noen av bøndene opererer helt individuelt. Til sammen råder Sem Terra-kooperativene og -bøndene i Itapeva over 17000 hektar jord. Produktene fordeles på 362 familier, og resten selges til grossister og butikker.

Økologisk

Kooperativet COPAVA har nettopp høstet den organiske risen, og vi står på lageret omgitt av hauger med rissekker. Det er ris nok til 71 familiers forbruk i ett år. Målet er at resten av produksjonen også skal produseres uten bruk av gift og kjemikalier.

COPAVA er ett av flere kooperativer som har oppdaget at naturlig er billig. For avhengighet av kunstig gjødsel betyr også avhengighet av dollar.

Utenfor lagerbygningen strekker åkrene og de røde jordveiene seg. Område 3 er én av seks bosettinger, små Sem Terralandsbyer, i Itapeva i staten São Paulo i Brasil. Område 3 har dyrket soya, mais, ris og bønner, og hatt kyr og griser i ti år. Fernando jobber for å legge om all produksjon til å blir helt fri for gift og kjemikalier i løpet av de neste ti.

– Det er en lang vei å gå. For eksempel er det vanskelig å få med de eldre. De er vant til å drive kjemisk jordbruk. Og det koster å legge om. Men kostnadene synker etter som tida går når du driver økologisk. Fernando viser en konstant kostnadslinje med den ene hånda, og stigende produktivitetslinje med den andre.

– I industrielt jordbruk må du stadig øke bruken av kjemikalier for å opprettholde det samme produktivitetsnivået, sier Fernando de Cavalho.

Den viktigste grunnen til at de vil legge om til organisk jordbruk, er økonomisk: Alle bøndene i Itapeva har lån i den føderale jordkassa. Jeg spør flere av dem om det er noen som klarer å følge betalingsplanene, og alle smiler lakonisk:

– Ingen. Alle har problemer med å betale.

Grønn antibiotika

– Vi blir tvunget til å se etter alternative former for jordbruk, sier Fernando. Ifølge ham vil banken at de skal drive mer intensivt. Men for disse bøndene er det billigere å bruke naturlig gjødsel og naturlige medisiner til dyra.

I område 4 vokser svære grønne blader mellom grisehusene. Bladene gis til grisene som antibiotika. De samme bladene vokser i de to urtehagene som forsyner Itapeva-bosettingene med naturmedisin. Stabler med piller og andre kjemisk framstilte medisiner, som de har fått gratis fra helsevesenet, står og støver ned i helsestua.
Roberto Gineli er president i COPADEC, kooperativet i område 4.

– Siden prisene på for eksempel bønner har sunket, mens bankenes krav har økt, har vi ikke råd til å bli avhengig av industriprodukter, sier Roberto.

– De internasjonale selskapene som selger kjemikalier og kunstig gjødsel, krever betaling i dollar. Våre produkter selger vi i realer (brasiliansk pengeenhet), og vi får realer fra banken. Og naturlig gjødsel og antibiotika får vi jo gratis fra våre egne dyr og planter! Dessuten er den største innsatsen ved organisk jordbruk arbeidet. Og arbeid er ingen utgift i våre kollektiv. Det er mye billigere å være selvforsynt, mye billigere! Men banken har problemer med å forstå det, sier Roberto.

Bosettingene i Itapeva er pionerer på naturmedisin i São Paulo. Produksjonen gir nok til småsalg utover egenbruken. I 1998 lanserte de et eget merke for organiske frø. Andre Sem Terra-samfunn dyrker kaffe og frukt uten bruk av kjemikalier, og en bosetting i Parana, i Sørvestbrasil, har klart å legge om så hele produksjonen er bærekraftig.

Bedre liv

Brasils president Fernando Henrique Cardoso har uttalt at «MST har fascistiske trekk». Samtidig er han nødt til å samarbeide med dem om en jordreform. Flere av okkupasjon-
ene har omfattet vold mellom MSTere og jordeiernes innleide «privathærer» av revolvermenn. Jordeiernes talsmenn kaller dem for terrorister, men Sem Terra nyter stor respekt blant brasilianere flest.
Uansett hva man måtte mene om Sem Terras ideologi, er det et faktum at de har hjulpet 300000 familier med å få et bedre liv. De gjør noe konkret for å forandre ett av verdens mest urettferdige samfunn.
De fleste vi møtte i Itapeva, var sky da vi spurte dem om fortida. De likte ikke å snakke om livet før okkupasjonen: i favelaene (slummen i storbyen) eller som innleide dagarbeidere på de store gårdene.

– Jeg takker Gud og MST for det livet jeg har i dag, sier Ladenice Pereirio Leima (53) når han tenker tilbake på livet før.

– Jeg stod opp klokken 03.30 og arbeidet til det blir mørkt igjen, levde på minstelønn, og visste aldri hva morgendagen ville bringe.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!