Det store tilbakeslaget

Det første verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling i Rio de Janeiro i 1992 la grunnlaget for en bredere offentlig miljødebatt. Fokus på viktige sammenhenger mellom klimaforandringer, avskoging, tap av biologisk mangfold, gjeldsfellen i Sør, global handel, forbruk og produksjon økte forståelsen for miljøutfordringene menneskeheten stod overfor. Konkrete handlingplaner med bindende mål og reguleringer ble det få av i 1992. Nå skal de ti årene som har gått etter Rio-konferansen evalueres på et nytt toppmøte som starter 26. august i Johannesburg. Rio+10-møtet skal også vurdere utfordringer for bærekraftig utvikling i tiden framover. Miljø- og solidaritetsorganisasjoner frykter det verste etter forhandlingsrundene i forkant av toppmøtet. Utkastet til den såkalte handlingsplanen til møtet mangler elementer som konkrete mål, tidsrammer, tiltak, finansiering og overvåkingsmekanismer.

– Sør har feil fokus

– Har verdens regjeringer en virkelig interesse i miljøet og bærekraftig utvikling, underer Wolfgang Sachs, ved Wuppertal institutt for klima, miljø og energi. Han mener USAs lunkne interesse i miljøsaker vil stå i veien for et vellykket toppmøte i Johannesburg. Det samme vil påvirkningen fra Organisasjonen for oljeeksporterende land (OPEC).
– Utfordringen i Johannesburg er å gå utover målene som ble satt på Rio-konferansen. Nå er det fare for at de små framskrittene som er gjort kan bli til tilbakeskritt, sier Sachs til nyhetsbyrået IPS. Samtidig som planetens helse har blitt dårligere og ulikhetene har økt, er land i Nord tilbakeholdne under forhandlingene i forkant av møtet, og land i Sør viser liten interesse for miljøspørsmålene, påpeker forskeren.
– Å løse fattigdomsproblemet er umulig uten hensyn til miljøet. En miljøstrategi er uunnværlig hvis land i Sør skal komme ut av skyggen fra industrilandene i Nord og forlate foreldete utviklingsmodeller, me-ner Sachs, som vil ha fokus på sammenhengen mellom nødvendigheten av at de rike landene reduserer presset på jordas ressurser og de fattiges rettigheter.
– Fattigdom handler mer om mangel på makt enn på penger, konstaterer han.

Rio+10 ganger verre

– I beste fall vil utfallet i Johannesburg bety på stedet hvil i forhold til Rio-konferansen i 1992. Nå applauderer FN, politikere og storselskapene virkemidler som verken har fungert for de fattige eller miljøet, hevder Helene Bank ved Diakonhjemmets Centre for Partnership in Development og nestleder i Naturvernforbundet. Hun mener at de strukturene som gjør at vi går i feil retning bare er styrket de ti årene som er gått siden Rio-konferansen. Institusjoner som Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon har ført en politikk på tvers av intensjonene fra Rio-konferansen. Privatiseringen av vannressursene verden over er et eksempel blant mange. Mennesker og samfunn mister innflytelse på fordeling og forvaltning av ressurser som de er helt avhengige av.
– Her har internasjonale selskaper en gjennomgripende rolle. Vi har fått maktstrukturer som undergraver bærekraftprinsipper som deltakelse, fordeling og bærekraftig forvaltning, mener Bank.
Willliam M. Lafferty, som er direktør og forskningsleder ved ProSus, frykter at det i verste fall kan gå riktig galt i Johannesburg.
– Alt tyder på at det blir et problematisk toppmøte. Det verste som kan skje er om folk mister troen på at FN-systemet kan følge opp arbeidet med bærekraftig utvikling og at fattigdom skilles fra miljøspørsmålene. Skjer det har man knekt den logiske «ryggen» i Brundtland-rapporten, mener Lafferty.

Grønn maskerade

Verdens store selskaper har alltid vært aktivt inne i Rio-prosessen for å beskytte sine interesser.
– Internasjonale selskaper har arbeidet hardt for å hindre at bindende internasjonale reguleringer og mål som truer inntektene deres blir vedtatt siden Rio-konferansen i 1992, sier Belen Balanya, som arbeider i Corporate Europe Observatory (CEO) i Amsterdam. Selskapene arbeider gjennom lobby-organisasjoner og samarbeidsgrupper som Business Action for Sustainable Development (BASD) og World Business Council on Sustainable Development (WBCSD).
– Med sinnrike PR-strategier innenfor merkenavn- og imagebygging, og intensiv lobbyvirksomhet ønsker multinasjonale selskaper å sette en stopper for krav om effektive reguleringer. I stedet har de promotert sin egen «bærekraftig utvikling»-agenda hvor fokuset er på frie markeder, ny teknologi og økonomisk vekst, forteller Balanya til Folkevett. I Johannesburg møter industrien godt forberedt. Strategien er å vise en samling bærekraftige enkeltprosjekter som skal overbevise om at storselskapene frivillig tar sin del av ansvaret.
– Industriell grønnvasking vil nå helt nye høyder på toppmøtet, mener Balanya. Mange miljø- og solidaritetsorganisasjoner krever nå at FN gir industrien mindre makt i Rio-prosessen, men kravene har blitt avvist.