Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 62

Det livsviktige vannet

Den tidligere sovjetstaten Kirgisistan, er fjellenes land, og fra de snøsamlende fjellene sildrer vannet i tusenvis av elver ned til den store innsjøen. Men kirgiserne er ikke flinke til å ta vare på vannressursene sine. Et cyanidutslipp for to år siden skaper fortsatt problem­er i fjellandet.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Den tidligere sovjetstaten Kirgisistan, er fjellenes land, og fra de snøsamlende fjellene sildrer vannet i tusenvis av elver ned til den store innsjøen. Men kirgiserne er ikke flinke til å ta vare på vannressursene sine. Et cyanidutslipp for to år siden skaper fortsatt problem­er i fjellandet.


Nærmere 90 prosent av Kirgisistan ligger høyere enn 1500 meter over havet. Ifølge en avtale mellom landene i området, kan Kirgisistan kun bruke en firedel av vannet som kommer fra fjellene. Resten skal renne videre over landegrensene. Millioner av mennesker i de sentralasiatiske nabolandene får vann fra elver med utspring i de kirgisiske fjellene. En tredel av vannet som ender opp i Aralsjøen, kommer herfra.

Turistene rømte

Kirgisernes nasjonale stolthet, Issuk-Kulsjøen, ligger mer enn 1000 meter over havet. Det gjør den til en av verdens største alpine innsjøen. Blått vann strekker seg utover mot horisonten av snødekte fjell. Sjelden finner man kombinasjonen av snødekte fjell, hvor man kan stå på ski en hel dag uten at nedoverbakkene tar slutt, og sandstrender med badetemperert vann om sommeren.

Under sovjettiden var dette et populært turistreisemål innad i unionen, og rundt innsjøen ligger nå mange turiststeder som i søvn. I byen Kadji Sai ved Issuk-Kulsjøen er innbyggertallet halvert siden sovjettiden. Russerne som jobbet på fabrikken som produserte elektriske komponenter, reiste da produksjonen ble lagt ned. Turistene har også rømt fra Kadji-Sai. I dag er arbeidsløsheten her 80 prosent.

En grunn til turistflukten er det som skjedde sommeren 1998. Da veltet en tankbil som tilhørte et kirgisisk-kanadisk gullgruveselskap, og slapp ut to tonn cyanid i en av elvene som renner ut i Issyk-kul. Selv om man gjorde raske forsøk på å rense opp i området, fikk utslippet katastrofale følger for turismen, og dermed også for levebrødet til innbyggerne ved innsjøen.

– Det er ikke farlig å svømme i Issuk-Kul. Cyanidutslippet skjedde i en elv åtte kilometer fra innsjøen, så giften var tynnet ut før vannet nådde fram. Turistene er blitt skremt av medienes desinformasjon, sier Kubat Isayev, ordfører i Kadji-Sai.

– Korrupte myndigheter

Miljøforsker Kalia Moldagazieva er ikke enig i ordførerens beskrivelse. Hun ble sagt opp som professor ved instituttet for økologi ved Kirgisistans internasjonale universitet etter at hun publiserte en kritisk rapport som advarte mot fortsatte skadevirkninger av cyanidlekkasjen.

– Virkningen av cyanidskandalen vil vare og vare. Sannsynligvis følte myndighetene seg truet av min rapport. Den kirgisiske regjeringen ble kanskje presset av det kanadiske selskapet, sier Moldagazieva.

I hennes rapport kommer det fram at flere av landsbyene i nærheten av utslippsstedet fortsatt sliter med ettervirkninger etter cyanidlekkasjen. Det har vært en økning i antall spontanaborter. Innbyggerne får også oftere sykdommer som rammer de indre organene, og de er mer plaget av allergi enn før utslippet.

Permanent fare

Moldagazieva mener gullgruven Kumtor, som ligger flere tusen meter over havet i fjellene over Issuk-Kulsjøen, utgjør en permanent fare for de kirgisiske vannressursene.

– Cyaniden lagres i vanndepoter etter at den har vært brukt i gullutvinningen. Depotene ligger på en isbré. Kanadierne hevder at dette er trygt, men våre vitenskapsmenn sier at vannet sildrer gjennom breen.

Moldagazieva mener den kanadiske gruvevirksomheten kan føre til en katastrofe – ikke bare for Kirgisistan, men også for nabolandene som er avhengig av det kirgisiske vannet.

Avtalen som regulerer vanntilførselen mellom de tidligere sovjetrepublikkene, har til nå ikke greid å hindre strid om naturressursene. Kirgisistan er avhengig av å importere kull og gass fra nabolandet Kazakstan. Kirgisistan har stor utenlandsgjeld, og greier ikke å betale for gassen. Det fører til at Kazakstan stenger av gasstilførselen, og som mottiltak stenger Kirgisistan av vannet. Den sentralasiatiske vannkonflikten er på ingen måte løst.

Lokal forsøpling

En gammel legende forteller at da de opprinnelige kirgiserne levde i Sør-Sibir, ble de nesten utslettet i en krig med en annen stamme. Kun to små barn overlevde. En hjort tok vare på dem, og brakte dem i sikkerhet i de sentralasiatiske fjellene. Slik har det kirgisiske folk sitt utspring i fjellene, akkurat som det livsviktige vannet.

Men hvordan tar fjellfolket vare på vannet sitt? Innbyggerne i den lille landsbyen Kurmentig har prøvd å plante trær ved elvebredden for å hindre jordskred. Tidligere år har flommen tatt den store broen.

– Å plante trær er bare ett av prosjekt­ene FN har vært med på i denne landsbyen, forteller Gulnara Scamakhunova. Hun arbeider som frivillig med miljø i området rundt innsjøen Issyk-kul.

Som så mange andre landsbyer i Kirgisistan, fikk også Kurmentij problemer med hjørnesteinsfabrikken da landet ble løsrevet fra Sovjetunionen. Mange av fabrikkene som produserte enkeltbiter til det store unionspuslespillet, gikk under da de måtte klare seg alene.

– Nedtrappingen på kalksteinsfabrikken her i landsbyen har gjort at store deler av befolkningen er arbeidsløse, og mange lever under fattigdomsgrensen, forklarer Scamakhunova. I sovjettiden var det et godt vannforsyningssystem her, men nå er det forfalt, og kan bare brukes delvis.

Folk må hente drikkevann i elva når ikke vannforsyningen fungerer. Men elva har vært forurenset av søppel og dyreekskrementer, slik at folk ble sjuke. Et prosjekt vi har lagt stor vekt på, er derfor at Kurmentij har fått sin egen søppelfylling, forteller hun.

– Folk frakter nå søpla vekk fra landsbyen og elva. Men siden de var vant til å kaste avfallet der, var det ikke lett å overbevise dem om at det var nødvendig å frakte det bort, sier Scamakhunova. – De færreste forsto at avfallet ødela drikkevannet for menneskene som bor lenger nede ved elva. Det tok også lang tid å overbevise dem om at søpla forurenset innsjøen som elva renner ut i.
I nabolandsbyen Belbaj renner også en elv fra de høyreiste fjellene tvers gjennom bebyggelsen. De små hvitkalkede husene ligger tett ned mot vannet.

– Vannet er det viktigste for å overleve, sier Rakhym Suleimanov, leder for landsbyrådet. Han forteller at i denne landsbyen har de aldri hatt vannrør, ikke i sovjettiden heller.

– Jeg skrev brev til Moskva allerede da, og ba om støtte til å bygge rørledninger, men fikk kun løfter som aldri ble til noe. Vi er den eneste landsbyen i hele Issyk-kul Oblast som ikke har rørledninger, forteller han.

– Vi klarer ikke å hindre at dyra går i vannet, og at barna blir sjuke. Nå vet jeg ikke hvor vi skal få hjelp. Myndighetene gjør jo ingenting, utbryter Suleimanov. Han forteller at barna får dysenteri, og han frykter at tyfus kan bryte ut.

Både Kurmentij og Belbaj ligger i Issyk-kul Oblast, ett av sju fylker i Kirgisistan. Elvene i Kurmentij og Belbaj, og alle elvene i de andre små landsbyene i fylket, renner til slutt ut i den store innsjøen som fylket er kalt opp etter. Det gjør også alt som elvene måtte bringe med seg.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -