Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Det kjennes rart å skulle treffe lokale medlemmer av The Future in our hands (FIOH) langt her nede i Afrika. Men det er derfor vi er her. Uten kontakt med nordmenn har kenyanerne latt seg inspirere av den engelske utgaven av boka Fremtiden i vår hender og av beretninger om bevegelsen i Norge. Jeg lurer på om de ikke må se ganske annerledes på bevegelsens formål her i dette fattige landet enn i overflods-Norge?
En liten jente med tjafsete hår vasser i den forurensede Bagmati-elva på jakt etter papir og plastikk som hun kan selge. Flere tusen gatebarn i Katmandu overlever av å resirkulere søppel, tigge og arbeide med murstein. Friheten setter mange av dem likevel pris på.
De norske misjonærene er egentlig ferdige på Madagaskar. De spedalske er kristnet og overlatt til seg selv og den lokale kirken.

Namibias landbruksminister Paul Smit er regjeringen eneste hvite statsråd.

Namibia og Botswana får ikke eksportere en eneste halvkilo mer storfekjøtt til Norge enn det de allerede gjør.

Hardt arbeid, lav levealder, vold og diskriminering preger hverdagen til mange nepalske kvinner. – Jeg har ingen flere drømmer igjen. Det er bedre å være død enn å leve dette livet, sier 53 år gamle Maya Thapa.

 

I åtte år har borgerkrigen i Maos navn rast i skyggen av Himalaya. Ifølge maoistene har folkets røst talt for å ta til våpen mot undertrykkelse, urettferdighet og korrupsjon. Men det er en krigstrett røst som nå hvisker om fred.

På platået over Mandalay står en ung munk og drømmer. I en mørk restaurant lenger nede i byen sitter en eks-bokser og gråter. Ved bredden av den store Irrawaddy-floden står en liten jente og speider etter turister. I Burma lever femti millioner mennesker under et av verdens mest brutale og voldelige regimer.

Stort sett var slaget om miljøet og et verdig liv for de fattige tapt allerede før det begynte i møtesalene og på gatene i Johannesburg. De rasende ser etter alternativer. Men noen smiler bredt etter toppmøtet om miljø og utvikling.

Optimismen var å ta og føle på under Rio-konferansen for 10 år siden. I dag har de som kjemper for en annerledes verden lært forskjellen på god bærekraftig retorikk og politikk.

Befolkningsveksten fører til økt press på jorda og naturressursene. Statlige myndigheter har lite å stille opp med, men satser på å ansvarliggjøre lokalbefolkningen.
Ousseni driver økologisk jordbruk. Han pløyer opp ufruktbar jord og høster korn og grønnsaker.
– Før behøvde vi ikke gå mer enn noen meter for å finne fyringsved. Nå må vi gå mange kilometer, og bruker opptil halve dagen på vedsankingen, sier Alimata Kongtoga.
Siden 1985 har NORAD gitt blandede kreditter på til sammen 1,8 milliarder kroner til prosjekter hvor norsk næringsliv er involvert. Fagbevegelsens forskningsinstitutt (Fafo) har evaluert ordningen, og avdekker mislykkede prosjekter og liten bistandseffekt til fattige og kvinner. Likevel skryter Fafo av de norske bedriftene som har nytt godt av bistandsmidlene.
I India og Kina raseres miljøet i et vanvittig tempo. Flere hundre millioner mennesker rammes av miljørelaterte sykdommer, og tallet på dødsofre øker eksplosivt. Men nå bruker illsinte og engasjerte mennesker i økende grad domstolene for å få slutt på miljøsvineriet. Stadig flere «grønne» advokater jobber på heltid med slike saker.