Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Urfolk krever oppreisning

En rekke urfolk i Sør står bak kravet om at det opprettes en uavhengig kommisjon for å granske historiske overgrep knyttet til opprettingen av flere nasjonalparker. Målet er anerkjennelse av rettigheter og tilbakebetaling.

En rekke urfolk i Sør står bak kravet om at det opprettes en uavhengig kommisjon for å granske historiske overgrep knyttet til opprettingen av flere nasjonalparker. Målet er anerkjennelse av rettigheter og tilbakebetaling.

San-folket i det sørlige Afrika, Maasai-folket fra Kenya og Tanzania, Nama-nomadene fra Iran, Beduiner fra Saudi Arabia, Maoriene og Australias urinnvånere mener alle de har fått grunnleggende rettigheter krenket i forbindelse med opprettingen av flere nasjonalparker. I høst var omkring 120 representanter for urfolk samlet på den femte nasjonalpark-kongressen til den Internasjonale naturvernunionen (IUCN) i Sør Afrika.

Vanskelig for maasaiene

Maasai-folket er blant urfolkene som har blitt systematisk marginalisert og fått krenket rettighetene til leveområdene sine på grunn av store verneinitiativer.

– Vi har blitt tvunget til å forlate hjem og land, fratatt livsgrunnlaget vårt og er gjort til ofre for dårlig gjennomførte verneinitiativer, framholdt representantene deres. Konfliktene med nasjonalparkene i Kenya er langt fra bare historiske. Tidligere i år truet maasaier med å ta livet av alle løvene de kom over, etter gjentatte brutte løfter om kompensasjon og deltakelse. Myndighetene svarte med massearrestasjoner.

– Ikke kom og fortell oss at vi må kastes ut av vårt eget land for å gjøre plass for kommersiell jakt og hoteller. Fortell oss heller ikke at vi må leve etter reglene og reguleringene til zoologene. Hvis uavhengighet har noen mening, så må det bety at vi skal behandles som mennesker, ikke som dyr, forklarer Maasai-leder Edward ole Mbarnoti. Han har sett hvordan utviklingsprosjekter og turisme i tilknytning til nasjonalparkene bare kommer andre til gode, og ikke dem. Historisk opprettet det britiske koloniherredømmet nasjonalparker i Kenya uten hensyn til stammefolkene som ble berørt. De var av underordnet betydning i motsetning til det rike og eksotiske dyrelivet.

– Det er vi maasaiene som har tatt vare på den uvurderlige naturarven på leveområdene våre. Vi delte dette landet med de ville dyrene lenge før ankomsten av dem som bare ser dyrelivet som et middel til å tjene penger, utdyper Mbarnoti.

Sannhets-kommisjon

– Vi vil ha en uavhengig sannhetsog forsoningskommisjon som kan ta opp kolonial urettferdighet, brudd på rettigheter og tap av landområder, var kravet til representantene til en rekke urfolk fra Sør under nasjonalpark-kongressen.

– Urfolk er rettighetsholdere og ikke bare en berørt part i forbindelse med oppretting av nasjonalparker, slo de fast. De ser for seg at en slik kommisjon skal uavhengig granske og komme med råd med hensyn til historiske brudd og overgrep mot urfolks rettigheter. Kommisjonen skal bidra til forsoning og ha mekanismer for tilbakebetaling. Idealet er sannhets-kommisjonen som hørte tilståelsene knyttet til politiske forbrytelser etter Sør Afrika ble et demokrati i 1994. Urfolkene selv håper dette vil sette fokus på rettighetene deres og gi en rettferdig oppreisning, i motsetning til de vanlige vendingene om hvor viktig det er å samarbeide med dem i administrasjonen av nasjonalparker.

Naturkunnskapen og ressursforvaltningen til mange urfolk kom langt før vestlige begreper om naturvern. Selv om de aller fleste stater har forpliktet seg internasjonalt til å ta vare rettighetene til urfolk, har det ofte vært et utilstrekkelig nasjonalt lovverk eller så har anvendelsen av lovene feilet i praksis ved mange verneinitiativer i Sør.

Høy temperatur

Nasjonalpark-kongressens paneldebatt «Park - med eller uten folk» viste at spørsmålet om urfolks rettigheter langt fra er et ferdig og avklart spørsmål.

– Nasjonal økonomi og sikkerhetsinteresser må ikke bli underminert av tradisjonelle krav fra minoritetsgrupper, sa Richard Leakey, tidligere direktør i det statlige Kenya Wildlife Service. Han beskyldte massaiene for å «politisere naturvernet» og framholdt at det «ikke finnes noen urfolk i Kenya».

– Vi avviser Leakeys utsagn om at det ikke finnes urfolk i Kenya og motsetter oss insinuasjonen om at å involvere urfolk i administrasjonen av vernede områder kompromitterer Kenyas nasjonale sikkerhet. Urfolk er blant de mest fredelige og maktesløse menneskene på jordas overflate, svarte massaienes representanter. Andre debattanter framholdt at det var store økonomiske fordeler med å involvere urfolk i administrasjon og overvåkning av nasjonalparker.

Det er i dag omkring 250 millioner urfolk i verden, som hører til over 5.000 forskjellige grupper i 70 land. Selv om de representerer bare fire prosent av klodens befolkning, står de for mellom 70 og 80 prosent av verdens kulturelle mangfold, ifølge Rainforest Foundation. 

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -

Relaterte artikler